Mystisk radioglimt stammer fra kanten av en gammel, døende galakse
Radiostrålingen kom fra et uventet sted i universet.
Radioteleskopet CHIME registrerte det uvanlige radioglimtet i februar 2024.(Foto: CHIME, Andre Renard, Dunlap Institute for Astronomy & Astrophysics, University of Toronto)
I fjor oppdaget forskere gjentagende radiostråling fra en fjern, gammel galakse.
De korte, intense radiopulsene kom fra utkanten av den døende galaksen som har eksistert i over elleve milliarder år, og lager få nye stjerner.
Dette var uventet, mener forskere bak to nye studier. Det fleste radioglimt som er sporet opp, kommer fra mer aktive områder det stadig lages nye stjerner.
Dette kan bety at det er forskjellige mekanismer som står bak de energiske radioglimtene.
Fremdeles uklart
Radioglimt er pulser med radiostråling som bare varer noen millisekunder. Siden 2007 har forskere oppdaget tusener av slike glimt fra ulike steder i universet.
Forskere jobber fortsatt med å finne ut hva som skaper fenomenet. Det ser ut til at magnetarer lager i alle fall en del av radioglimtene.
Det er en form for roterende nøytronstjerner med ekstremt sterke magnetfelt. Magnetarer kan dannes når en stjerne dør i en supernovaeksplosjon.
Et radioglimt fra vår egen galakse ble nemlig sporet tilbake til en magnetar i 2020.
Flere typer kilder?
Magnetarer som skapes i en supernova-eksplosjon, stammer fra digre stjerner som dør ganske unge.
Det ser ikke ut til at kilden som sender ut radioglimt i den gamle galaksen er en magnetar skapt på denne måten.
– Mens unge, massive stjerner ender sine liv som kjerne-kollaps-supernovaer, ser vi ingen tegn til unge stjerner i denne galaksen, sier Tarraneh Eftekhari ved Northwestern University som har studert radioglimtene.
– Takket være denne nye oppdagelsen begynner det å tegne seg et bilde av at ikke alle radioglimt stammer fra unge stjerner.
Radiopulsen, kalt FRB 20240209A, ble først oppdaget i februar 2024 med teleskopet CHIME.
Annonse
Deretter utforsket forskere nye repeterende glimt fra kilden i juli i fjor og klarte å følge signalene tilbake til en galakse. Hjemgalaksen ligger to milliarder lysår unna og er svært massiv og lyssterk.
Radioglimtene kom fra utkanten av galaksen, langt unna sentrum.
– Dette er både overraskende og spennende, ettersom radioglimt forventes å oppstå inne i galakser, ofte i stjernedannende regioner, sier Vishwangi Shah ved McGill University i Canada, som også deltok i studien.
– Plasseringen av radioglimtet så langt utenfor vertsgalaksen reiser spørsmål om hvordan slike energirike hendelser kan skje i områder der det ikke dannes nye stjerner.
Kan ha oppstått i en kulehop
Det er også et annet radioglimt som er sporet tilbake til utkanten av en galakse. I 2022 fant forskere en radiopuls som kom fra Messier 81, elleve millioner lysår unna jorden.
Dette glimtet kom fra en kulehop, en kuleformet samling med stjerner. Kanskje gjelder det også de nye radioglimtene.
Det er mulig at magnetarer dannes i slike stjernehoper på en annen måte enn ved supernovaer, ifølge pressemeldingen om studien. Det kan være ved at to nøytronstjerner kolliderer eller om en stjernerest kollapser.
Forskerne vet ikke sikkert om det nye glimtet kommer fra en kulehop og har sendt en forespørsel om å undersøke dette med James Webb teleskopet.
– Det er tydelig at det fortsatt er mye spennende å oppdage når det gjelder radioglimt, og at omgivelsene kan være nøkkelen til å avsløre hemmelighetene deres, sier Eftekhari.
