Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Sola synes som en stor oransje kule mot en svart himmel med bleke stjerner. På høyre side av sola skjer en stor eksplosjon, hvor buer av solmasse slynges ut i rommet.

Sola får store utbrudd med jevne mellomrom. Men hvor ofte får den superutbrudd? Kanskje mye oftere enn forskerne trodde.

(Illustrasjon: MPS/Alexey Chizhik)

Ekstreme utbrudd på sola kan skje mye oftere enn vi trodde

Resultatene antyder at jorda snart kan få seg en på tygga.

Ingrid Spilde journalist

Publisert 12.01.2025 - 00:01

I 2019 kom forskere med en urovekkende beskjed:

Vår egen sol kan trolig få et superutbrudd.

Dette er enorme eksplosjoner som sender ut voldsomme stormer av stråling og energirike partikler.

Et slikt superutbrudd vil være flere hundre eller tusen ganger kraftigere enn de verste solstormene som er beskrevet til nå. Det vil trolig gjøre stor skade på satellitter og elektriske anlegg på jorda.

Spor etter utbrudd

Tidligere beregninger har anslått at denne typen utbrudd kanskje kommer med noen tusen års mellomrom. Dette er blant annet basert på spor i is og gamle trestokker.

Funnene antyder for eksempel at jorda ble truffet av et gigantutbrudd for omtrent 7.000 år siden. Og nylig viste en studie at en katastrofal storm rammet for 2.587 år siden.

Men nå kommer en gruppe forskere med en illevarslende melding:

Nye observasjoner og beregninger viser at superutbrudd kan skje mye oftere enn ventet.

56.000 stjerner

Valeriy Vasilyev fra Max Planck-instituttet i Tyskland og hans kollegaer har brukt en ny metode for å undersøke saken.

I stedet for å studere vår egen sol har de undersøkt over 56.000 andre stjerner som ligner sola. Forskerne har kartlagt oppførselen til disse stjernene i perioden mellom 2009 og 2013. De endte opp med hele 220.000 år med solaktivitet.

I dette datamaterialet har forskerne lett etter episoder der lyset fra stjernene plutselig ble mye sterkere i et kort øyeblikk – altså ekstreme utbrudd.

Ut fra dette var det mulig å beregne hvor ofte en stjerne som sola kommer med et superutbrudd.

Hundreår, ikke tusenår

Resultatene viste at stjernene i gjennomsnitt fikk et superutbrudd med hundre års mellomrom – ikke tusen år, som tidligere antatt.

– Vi ble veldig overrasket over at sol-lignende stjerner har superutbrudd så ofte, sier Vasilyev i en pressemelding fra Max Planck-instituttet.

Pål Brekke, fagsjef ved Norsk Romsenter, har studert sola i mange år. Han mener at den nye undersøkelsen er svært interessant, særlig i en tid med mye solaktivitet og romvær.

– Forskerne har gjort en veldig grundig jobb, sier Brekke til forskning.no.

Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk romsenter.

– De har sett på et mye større antall stjerner enn i de tidligere studiene. De har også gjort mye for å sikre at resultatene ikke skyldes andre årsaker, som feil på detektorene.

Brekke mener det kan være flere forklaringer på den store forskjellen mellom de gamle og de nye anslagene for tiden mellom hvert superutbrudd.

Utbrudd uten spor

– Vi har ikke sikre målinger og beskrivelser av solstormer for mer enn noen hundre år tilbake i tid, sier Brekke.

Det vi vet om tidligere hendelser, stammer fra spor etter skurer av energirike partikler som har truffet jorda. Men ikke alle utbrudd på sola sender ut slike partikler. Dermed kan vi ha blitt truffet av kraftige solstormer som ikke har lagt igjen spor.

En annen sak er at sola kan ha hatt superutbrudd som har bommet på jorda.

– Forskerne bak den nye studien skriver at superutbrudd ofte skjer ganske høyt opp mot polene på stjernene, sier Brekke.

Hvis det også gjelder sola, vil jorda kanskje delvis ha unngått å bli truffet.

– Selv om lysglimtet traff jorda og påvirket atmosfæren, unngikk vi kanskje skyen av energirike partikler, sier Brekke.

Dermed ville det heller ikke bli avsatt spor etter hendelsen.

Skader ikke direkte

De nye beregningene kan ikke si sikkert at sola vil få et superutbrudd, eller når det eventuelt skjer. Men resultatene er en advarsel om at en enorm solstorm kan komme, mener Vasilyev og kollegaene.

Og skjer det, kan konsekvensene bli enorme.

Selve strålingen og partiklene er ikke direkte farlige for mennesker – med mindre du befinner deg i et romskip på vei mot månen eller Mars. Men det kan gå hardt ut over satellitter og elektrisitetsnettet på jorda.

Satellittene daler

Den elektromagnetiske strålingen fra utbruddet varmer opp atmosfæren. Det gir mer friksjon for satellittene. De vil sakke opp og miste høyde.

– Man kan tenke seg at et virkelig, virkelig stort utbrudd ville føre til at mange satellitter faktisk ramlet ned, sier Brekke.

Satellittene våre spiller ekstremt viktige roller for kommunikasjon og GPS, som igjen er uunnværlig for navigasjon, værmeldinger og overvåkning av skipsfart og flytrafikk. Også internett er avhengig av korrekt tid fra GPS-satellitter.

– Uten synkronisering mellom serverne vil nettet antagelig bli tregere og tregere, sier Brekke.

Massive strømbrudd

Et enormt utbrudd på sola vil også kunne gjøre stor skade på det elektriske nettet. Solstormen kan generere store mengder elektrisk strøm i strømnettene – noe som igjen kan ødelegge transformatorene.

Dette kan føre til massive strømbrudd i store deler av verden.

I Norge vil vi trolig slippe relativt billig unna, med en dag eller to uten strøm, tror Brekke.

– Norge har et veldig desentralisert strømnett, med mange små kraftverk som kan lage strøm.

Men i land som USA – hvor et enkelt atomkraftverk kanskje leverer elektrisitet til millioner av mennesker – kan det oppstå langvarige strømbrudd som rammer mange.

Seniorrådgiver Kåre Rudsar fra Statnett opplyser dessuten at Statnett gjennom mange år har jobbet med å tilpasse virksomheten til å være robust mot potensielle skadevirkninger av en kraftig solstorm.

– Dette gjelder både i forhold til komponenter, drifting av el-systemet og gjennom avholdte øvelser, blant annet sammen med NVE, ifølge Rudsar.

Vet ikke hva som vil skje

Kanskje vil et superutbrudd føre til kaotiske tilstander mange steder i verden. Men sannheten er selvfølgelig at vi ikke helt vet hvordan en slik hendelse vil arte seg.

Menneskeheten har ingen kjente erfaringer med enorme solutbrudd.

Det mest alvorlige tilfellet som er beskrevet til nå, er den berømte Carrington-hendelsen i 1859. Nedtegnelser forteller om spektakulært nordlys helt nede ved ekvator og ødelagte telegrafledninger i store deler av USA og Europa.

Men selv dette rekordutbruddet hadde bare en hundredel av energien som vil bli utløst i et superutbrudd.