Lav lever høyt

Hvis du trodde Galdhøpiggen er det høyeste stedet lav overlever, får du bare tro om igjen. Både kartlav og raudberglav lever nemlig i beste velgående, etter to uker fritt ute i verdensrommet.

Publisert

Vi har sett den alle sammen - kartlaven som lager gulgrønne tegninger på heller og stein oppe på høyfjellet. Ekspertene har også vært klar over at de flate skapningene er temmelig hardføre.

Men få hadde vel ant at laven tar en toukers forvisning til verdensrommet på strak arm. Etter endt opphold på utsida av en russisk rakett, kom veksten ned uten ei skramme.

Og dette gir ikke bare et nytt avsnitt i nedtegnelsene om lavens egenskaper. Det åpner faktisk for et helt nytt kapittel av spekulasjoner om hvorvidt livet på jorda kan ha kommet fra, eller spredt seg til, andre deler av solsystemet.

Og så klart om mulighetene for å finne lignende livsformer klistret til steinene på Den røde planet.

14 dagers romferie

Forsøket, som går under navnet “Lichens”, var en del av ESAs Foton Mission. Her fikk lavsortene raurberglav og kartlav plass mot yttersida av en modul på en russisk Soyuz-rakett som ble skutt opp 31. mai 2005.

Så snart fartøyet var i riktig bane, åpnet kapselen seg slik at laven lå ubeskyttet rett ut i rommet.

Slik svevde den rundt i 14,6 dager, i vakuum, UV-stråling, kosmisk stråling og temperaturer som varierte fra 20 pluss til 20 minus. Til slutt lukket luka seg godt, og hele modulen raste tilbake til jorda.

Vel tilbake i labben ble lavene lagt under lupa.

Våknet opp

"Mikroskopbilde av lav."
"Mikroskopbilde av lav."

Så lenge laven hang oppe under stjernene gikk vekstene inn i en slags dvalefase, og drev ikke med fotosyntese, oppdaget forskerteamet, som ble ledet av Leopoldo Sancho ved Complutense University i Madrid.

Men da de kom ned på landjorda våknet skapningene til liv som om ingenting hadde hendt. Det kan altså se ut til at lavsortene har en evne til å takle de harde forholdene i rommet uten å bli skadet.

Utsida av laven er dekket av et hardt lag av mineraler som kanskje kan virke som et skjold mot UV-strålinga. Dessuten er den satt sammen av millioner av individuelle organismer. Dermed er det også mulig at de øverste lagene beskytter de som ligger under, skriver New Scientist.

Smittende liv

Uansett årsak kan man nok trygt si at den tøffe laven vekker en viss begeistring innen astrobiologien - altså den delen av biologien som handler om muligheten for en eller annen form for liv andre steder i universet.

En av tankene er at livet kan ha smittet mellom planetene i solsystemet, via asteroider og annet skrap. Tidligere har biologene klart å vise at noen typer bakterier kan overleve både kortere og lengre turer i rommet.

(I ett tilfelle fant de til og med en liten gjeng med mikroorganismer som hadde holdt hus i et gjenglemt kamera på månen i hele tre år. Da bakteriene endelig ble hentet tilbake til jorda, våknet de til liv igjen.)

Men i forhold til bakteriene er laven en mye mer avansert skapning. Eller rettere sagt to. Lav er nemlig et slags samarbeid mellom algeceller og sopp. Algene bruker sollyset til å lage mat til begge to, mens soppen sørger for et fint miljø som algen kan bo i.

- Lav kan faktisk betraktes som et slags enkelt økosystem, skriver ESA i ei pressemelding.

Og dersom slike små samfunn kan overleve utenpå et romskip, kan de kanskje også haike med stein og skrot fra planet til planet? Og hvem vet. Kanskje visse typer til og med kan overleve på overflata av Mars?

Lenker:

ESA: Lichen survives in space
New Scientist: Hardy lichen shown to survive in space