- Bak det historiske OL-gullet til Aksel Lund Svindal ligger ikke bare flere årsverk med hardt arbeid for utøverne, men også for et helt team av trenere, analytikere og rådgivere. Ved å benytte satellittnavigasjonssignaler og annen teknologi har alpinlandslaget blitt verdensledende, skriver artikkelforfatteren.

Går OL-gull i pluss for Norge?

Forskeren forteller:

Det koster å delta i OL, men samtidig kan det gjøre godt for den norske selvfølelsen.

21.2 2018 05:00

La oss starte 8000 kilometer unna og to dager før utforrennet i PyeongChang. Tirsdag 13. februar gikk Romindustriens Årskonferanse 2018 av stabelen på Grand Hotell i Oslo. Der la Matthias Gilgien ved Norges Skiforbund frem hvordan de har benyttet navigasjonssatellitter til å «revolusjonere alpinsporten» og perfeksjonere alpinutøvernes prestasjoner. Torsdag 15. februar kjører Aksel Lund Svindal inn til norgeshistoriens første OL-gull i utfor, Kjetil Jansrud tar sølv.

Norske alpinister har de siste årene blitt sendt ned fjellsider med en GPS-mottaker på hjelmen og en sekk med utstyr for å forbedre posisjonsnøyaktigheten. Dette har gjort at trenerne ikke lenger bare har mellomtider ved enkelte punkt langs løypa, men kanskje for hver 30 centimeter.

Etterpå kan de sammenligne satellittmålinger med videoopptak og finne ut hvilket tidstap  en utstrakt arm i første sving fører til. De kan også finne ut at raskeste vei fra siste port til mållinjen ikke er fire meter fra høyre kant, men syv meter fordi målområdet heller mot venstre.

Slik har skiforbundet hjulpet Svindal til å være raskest i PyeongChang.

Gull i kroner og øre

Som samfunnsøkonom som jobber med romfart, synes jeg selvfølgelig det er utrolig gøy at satellitter har bidratt til gull, men hva er egentlig gevinsten av et OL-gull? Sånn i kroner og øre?

La oss se på minimumsverdien for enhver gullmedalje. Gullmedaljene i PyeongChang er designet av designeren Lee Suk-woo, veier 586 gram og består av kun en prosent rent gull. Etter den globale gullmangelen under første verdenskrig er OL i Stockholm i 1912 sist medaljene var laget i rent gull. Resten av gull-medaljen i PyeongChang er faktisk laget av Sterling-sølv.

Basert på metallprisene er gullmedaljen til Aksel Lund Svindal verdt omkring 4240 norske kroner. Langt mindre enn flyreisen til Sør-Korea.

Det er rimelig å anta at betalingsvilligheten for OL-gullet til Svindal er høyere enn 4240 kroner. Dette betyr at medaljen har en verdi fordi det nettopp er et OL-gull og ikke bare et OL-gull. At medaljen er fra de olympiske leker og overrakt selve vinneren, gjør medaljen mer verdifull. 

Etter et kjapt internettsøk fant jeg ut at på Ingrid O’Neil Auctions inc. kan man by på OL-gullmedaljer. Det er betryggende at det finnes alternative måter å få tak i en OL-medalje på. I USA Today i 2014 forklarte O’Neil at medaljene fra vinter-OL er noe mer verdifulle enn sommer-OL fordi det er av færre atleter som deltar. Markedets lover om prisbestemmelse gjelder altså også for OL-medaljer. Jeg tar kontakt med O’Neil for å undersøke hva medaljen til Svindal kan være verdt på auksjon. O’Neil anslår først at Svindals OL-gull ville gått for mellom 75 000 og 100 000 USD, før hun kontakter meg på nytt og sier «more like 100 000+ USD», altså 779 240 norske kroner.

Betyr dette at ressursene er lagt inn for en gevinst på snaue 800 000 kroner?  Det er igjen rimelig å anta at gevinsten er større…

Gull for folkehelsen


Maren Lundby (23) tok gull for Norge mandag 12. februar med et skihopp som beskrives som ett av de største øyeblikkene i norsk sportshistorie. Hva gjør det for den norske folkehelsen? (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Hva er OL-gullets verdi hvis vi trekker inn de positive effekter den har på samfunnet? OL-gullet til Svindal kan nemlig ha en større verdi for samfunnet enn det som reflekteres i OL-gull-markedet. Dette er tilfellet dersom OL-medaljen fører til det som kalles positive eksternaliteter; positive effekter for samfunnet som ikke reflekteres i medaljens pris.

Bedre folkehelse er verdifullt for samfunnet fordi vi kan jobbe lenger og mer effektivt. I tillegg reduserer det samfunnets helseutgifter som sykehusopphold og medisiner. Det kan tenkes at Svindals gulløp har effekter på folkehelsa. Dersom flere blir motivert til å trene eller holde seg i god fysisk form, vil dette ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt.

På den annen side kan det tenkes at noen blir motivert til å begynne med alpint ­og brekker lårhalsen. Det vil i så fall være en samfunnsøkonomisk kostnad. Dersom vi antar at publikum ikke overvurderer egne fysiske evner, men får økt motivasjon til å trene mer, vil nettoeffekten være positiv.

La oss se for oss et tenkt scenario:

Oslo har et høyt antall stillesittende jobber, men som følge av Svindals utfor-gull blir det mer populært å dra til Tryvann blant Oslo-befolkningen. Den økte aktiviteten blant Oslo-befolkningen fører til at noen personer får mer overskudd og er litt mindre borte fra jobben. Til sammen reduseres sykefraværet i Oslo fra 10,1 prosent til 10 prosent. Dette sparer samfunnet 23 millioner kroner fordelt mellom staten og arbeidsgivere, en gevinst som da kan medregnes i den samfunnsøkonomiske verdien av OL-gullet.

Gull for fellesskapet

Videre kan det tenkes at OL-gullet har en positiv effekt på den norske selvfølelsen. Bortsett fra når internasjonale kjendiser skryter av Norge, er det lite som styrker den nasjonale stoltheten mer enn et gull i et vinter-OL.

Hva er verdien av nasjonal identitet? En av effektene kan være at publikums villighet til å betale skatter øker. En befolkning som i større grad identifiserer seg med nasjonen, vil ha mindre imot å finansiere den. Dette reduserer kostnader med innsamling og kontroll av skatt. En reduksjon av statlige utgifter er en gevinst for samfunnet.

Et annet poeng er at styrket nasjonal identitet kan redusere skatteunndragelse. Anette Alstadsæther ved NMBU med fler, publiserte i desember en rapport som anslo at tre prosent av skatteinnbetalingene unndras i Norge. Blant de aller rikeste unndras mellom 25 prosent og 30 prosent.

La oss igjen se på et tenkt scenario:

Statens inntekt fra skatt på inntekt og formue ligger på omtrent 250 milliarder kroner. Dersom ingen unndro skatt ville skatteinntektene vært høyere, omtrent 257,5 milliarder kroner. Staten taper altså 7,5 milliarder kroner i året på at ikke alle betaler det de skal.  Norges første OL-gull i utfor kan øke enkeltes nasjonale identitetsfølelse nok til at de velger å unndra mindre skatt. Til og med noen av de aller rikeste ønsker å bidra mer. Skatteunndragelsen går ned fra 3 prosent til 2,99 prosent. Dette betyr at statens inntekter øker med omtrent 25 millioner kroner. En gevinst som kan medregnes i den samfunnsøkonomiske verdien av Svindals OL-gull.

Med styrket nasjonal identitet og økt fysisk aktivitet i Oslo ser altså regnskapet slik ut:

Auksjonsverdi

779 240

Styrket nasjonal identitet

25 000 000

Bedre folkehelse

23 000 000

Verdi av Svindals OL-gull

48 779 240

Jeg vet ikke om det er realistisk at OL-gullet til Svindal faktisk fører til mindre skatteunndragelse eller bedre folkehelse. En annen måte å se det på er å anslå hva vi tilsammen er villige til å betale for det. Dersom alle husstandene i Norge er villige til å betale ti kroner for å sikre utfor-gullet, tilsvarer det en samlet betalingsvillighet på omtrent 23,5 millioner kroner. Det er nok disse spørsmålene som raser rundt i hodet til alpinistene i det de krysser mållinjen.

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på epost@forskning.no

Annonse

Annonse