Ingen har sett Voyager-sondene på nesten 42 år, men slik ser de ut på tegninger. Den hvite prikken viser plasseringen av instrumentet som nå ikke lenger blir oppvarmet. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)
Ingen har sett Voyager-sondene på nesten 42 år, men slik ser de ut på tegninger. Den hvite prikken viser plasseringen av instrumentet som nå ikke lenger blir oppvarmet. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)

Vanskelig valg for Voyager-teamet

De 42 år gamle Voyager-sondene har stadig mindre energi å bruke. Hvordan skal forskerne få dem til å vare lengst mulig?

Publisert

I 1977 ble to romsonder skutt ut fra jorda. To oppdagelsesreisende med enveisbillett ut igjennom solsystemet.

Voyager 1 og 2 var konstruert til å vare i fem år. De hadde med seg instrumenter for å observere kosmisk stråling, raske partikler, plasma og magnetfelt. Og i kjernen av de små fartøyene ulmet et hjerte av plutonium-238-dioksid – et radioaktivt stoff som avgir varme.

Det ulmer ennå – nesten 42 år etter at sondene forlot jorda.

Det lille varme hjertet holder fortsatt liv i sondene, som for lengst har forlatt solsystemet og suser utover i mørket og kulda, 18 milliarder kilometer fra sola. Mot alle odds fortsetter fartøyene sende data tilbake til jorda.

Det gir forskerne en utfordring som ingen hadde forutsett.

Taper energi

For hvert år som siger forbi, svinner litt av futten i Voyager-sondenes radioaktive hjerter. I dag produserer generatorene 40 prosent mindre elektrisk kraft enn de klarte i begynnelsen.

Det betyr at fartøyene etter hvert ikke har nok energi til å varme opp alle instrumentene. Da systemene ble konstruert hadde ingen forestilt seg at sondene skulle vare så lenge at et slikt problem ville oppstå.

Men heldigvis er det mulig å improvisere. Forskerne kan forlenge virketida ved å kutte noen instrumenter, slik at det blir nok energi til de andre.

Men hvilke skal forsakes og prioriteres?

Kutter varmen

Nylig var tida kommet for å gjøre det første valget for Voyager 2, som har minst energi igjen, skriver NASAs Jet Propulsion Laboratory.

Etter lange diskusjoner bestemte forskerne seg for å slå av et varmeelementene i instrumentet som måler kosmisk stråling. Instrumentet var avgjørende for at forskerne kunne se når sonden forlot heliosfæren – solas boble av ioniserte partikler.

Instrumentet kan imidlertid bare måle i visse retninger, og dette var noe av grunnen til at forskerne valgte å kutte varmen der først. Da kan de andre instrumentene fortsette å sende informasjon om rommet utenfor solsystemet enda en stund, før forskerne etter hvert må kutte mer.

Fortsetter å sende

Det kan likevel fortsatt være håp om å få flere data om kosmisk stråling fra Voyager-sondene, ifølge NASA.

Tilsvarende instrument virker fortsatt i Voyager 1. Og dessuten ser det heller ikke ut til å være helt slutt på målingene av kosmisk stråling fra Voyager 2.

Foreløpig har instrumentet fortsatt å sende data, selv om temperaturen nå er nesten nede i minus 60 grader, 15 grader kaldere enn utstyret er blitt testet for.

– Det er utrolig at Voyagers instrumenter har vist seg å være så hardføre, sier Suzanne Dodd fra NASA.