Voyager 1, slik den kanskje ser ut, der den suser utover i rommet mellom stjernene. Ingen andre menneskelagde ting har noen gang vært så langt hjemmefra.  (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)
Voyager 1, slik den kanskje ser ut, der den suser utover i rommet mellom stjernene. Ingen andre menneskelagde ting har noen gang vært så langt hjemmefra. (Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)

Forskerne håpet, men var det mulig å skru på motorene til romsonden etter 37 år?

Voyager 1 kan ha skaffet seg noen ekstra år til å utforske rommet utenfor solsystemet.

Published

Sist gang det skjedde var noen dager før Ryan Gosling ble født. Og John Lennon og Yoko Ono stilte til nakenfotografering for fotografen Allan Tannenbaum.

Den gangen hadde romsonden Voyager 1 bare vært i rommet i et par år, og var akkurat ferdig med en periode med intens observasjon av Jupiter og Saturn. Fartøyet hadde brukt fire små sidemotorer – thrustere – til å snu seg i riktig posisjon mens den suste forbi planetene.

Men da Voyager 1 til slutt så Saturn i bakspeilet, var det ikke lenger bruk for disse motorene. De har altså stått ubrukte siden 8. november 1980.

Men ikke lenger.

Trøbbel med hovedmotorene

For et par år siden oppdaget nemlig ingeniørene som jobber med Voyager 1 at hovedmotorene begynner å skrante.

Oppgaven til disse motorene er å justere romsondens posisjon, slik at antennene peker mot jorda. Det gjør de med ørsmå puff. Bare noen millisekunder med motorkraft er nok til å snu fartøyet.

Men nå trengs det stadig flere puff, fordi motorene er begynt å virke dårligere. Så hva nå?

Etter grundige analyser og en del tenking og knaking ved NASAs Jet Propulsion Laboratory, landet ingeniørene på følgende plan:

La oss se om vi får liv i de gamle sidemotorene.

Ventet i over 19 timer på svar

Disse thrusterne hadde riktignok ikke vært testet på 37 år. Og de ble i utgangspunktet brukt mer kontinuerlig. Men de er av samme type som hovedmotorene. Her var det bare å spa opp gamle programmeringskoder og se hva som var mulig å få til!

Og 28. november i år kom altså den store testen. Ingeniørene skulle endelig prøve å fyre opp de gamle motorene. Thrusterne skulle lage små puff på 10 millisekunder. Men ville de i det hele tatt starte etter så lang tid? Og ville de kunne justere Voyagers stilling slik forskerne håpet.

Siden Voyager 1 nå har forlatt solsystemet, og er på vei ut i rommet mellom stjernene, tok det 19 timer og 35 minutter fra ingeniørene sendte ordren om å starte motorene, til signaler fra sonden nådde tilbake til jorda med beskjed om hvordan det hadde gått.

Men onsdag 29. november kunne jubelen slippe løs.

Det gikk bra!

Og dette kjøper altså mer tid for den gamle romfareren, sier prosjektleder Suzanne Dodd ifølge en pressemelding fra NASA.

– Vi vil kunne forlenge livet til Voyager 1 med to til tre år, sier hun.