President Trump signerer Space Policy Directive - 1 den 11. desember 2017. Her rettes USAs romprogram mot nye mål – mennesker til Månen og Mars og videre utover i solsystemet. Rett bak Trump til høyre står Harrison Schmitt, den ene av de to siste månefarerne som forlot Månen for 45 år siden, 15. desember 1972. (Foto: Fra video publisert av Det hvite hus)

Månekappløp à la Trump

Amerika skal bli stort igjen, også i solsystemet. Månen er første forpost.

– Månen vil være et brohode, et treningsområde, en arena for å styrke våre kommersielle og internasjonale partnerskap idet vi omstiller Amerikas romprogram mot menneskelig utforskning, sa visepresident Michael Pence.

Han talte til en eksklusiv forsamling av astronauter, folk fra kommersielle romfirmaer og det militære – som leder av National Space Council.

Den forrige varianten av dette rådgivende organet ble nedlagt i 1973, året etter at de siste Apollo-astronautene skalket luken og forlot Månen.

I juni 2017 beordret Trump rådet gjenopprettet. Den 5. oktober ledet Pence det første møtet. Anbefalingen fra rådet var klar:

Amerikanske støvler skal igjen sette avtrykk i månestøvet. Det amerikanske flagget skal igjen vaie i blåsten fra rakettmotorer over luftløse, solsvidde sletter. Men nå har amerikanerne kommet for å bli – og reise videre ut.

Trump signerte

– Vi vil etablere et grunnlag for en eventuell ferd til Mars, og kanskje (…) til mange verdener bortenfor.

Disse ordene kom fra presidenten selv, litt over to måneder seinere. Den 11. desember undertegnet Donald Trump direktivet som gjorde anbefalingene fra National Space Council til offisiell politikk.

Til stede under signeringen i Det hvite hus var blant annet Harrison «Jack» Schmitt, en av de to siste amerikanske månefarerne fra Apollo 17-ferden.

– I dag lover vi at han ikke skal bli den siste. Og jeg mistenker at vi vil finne andre steder å lande i tillegg til Månen. Hva tror du, Jack? spurte Trump retorisk, henvendt til Schmitt.

Trump håndhilser på Harrison Schmitt. Til høyre for Schmitt står astronaut Peggy Whitson, som nylig vendte tilbake fra romstasjonen etter et rekordlangt opphold på 665 døgn. Til høyre for Whitson og bak henne står Edwin Aldrin, det andre mennesket etter Neil Armstrong som satte fotavtrykk på Månen 21. juli 1969. (Foto: Fra video publisert av Det hvite hus)

Mange vil til Månen

USA er ikke alene om måneplaner. Kina har langsiktige planer om bemannede måneferder. India og Japan ser også mot Månen.

Jan Wörner – leder av Europas romfartsorganisasjon ESA – har lansert idéen om en internasjonal landsby på Månen – Moon Village og har invitert russerne med. Russland sikter også mot Månen.

Vi bør dra til Månen, sa Sergej Krikalov på et romsymposium i USA 4. april 2017, ifølge Erik Tandbergs romrapport her på forskning.no. 

Krikalov er leder for bemannet romfart i det russiske romfartsbyrået Roskosmos. 

– Det er bedre å løse alle problemene på Månen før vi drar til Mars, fortsatte Krikalov.

En månebase kan bygges med en oppblåsbar kuppel som så dekkes med lag på lag av månestein, lagt på ved hjelp av 3D-trykking. Den europeisk romfartsorganisasjonen ESA gjorde sammen med arkitektfirmaet Foster+Partners en studie av denne teknologien i 2013. Våren 2016 lanserte påtroppende ESA-sjef Johann Dietrich Wörner idéen om en månebase, blant annet for videre utforsking av vår nærmeste naboklode. (Illustrasjon: ESA/Foster + Partners)

Aldri mer bak i romkappløpet

Ser vi starten av et nytt månekappløp? Både ja og nei. Ja – ut fra mye av det som ble sagt på møtet i National Space Council 5. oktober.

– USA har ikke sendt en amerikansk astronaut bortenfor lav jordbane på 45 år. Over hele fjøla lider romprogrammet vårt av apati og vanskjøtsel, sa Pence.

Bak ham tronet romferga Discovery på det nasjonale romfartsmuseet. At romferga står på museum, minnet deltakerne om at USA i flere år ikke har hatt bemannede romskip overhodet. 

USA må fortsatt betale i dyre dommer for skyss opp til romstasjonen – med Sojus-romskipene til Russland.

– Amerikas abdikasjon av lederskap i rommet har atter ansporet nasjonen vår til handling, og akkurat som med Sputnik for seks årtier siden har vi med lederskapet til president Trump besluttet at vi aldri mer skal la Amerika havne bak i romkappløpet, sa Pence.

Møtet i National Space Council 5. oktober 2017 ble holdt i Smithsonian National Air and Space Museums avdeling i Chantilly, Virginia. (Foto: NASA/Joel Kowsky)

Kappløp og tjomslig tandem

Det er altså et romkappløp. Stort klarere kan det ikke sies fra nest øverste politiske hold.

Pence henter fram selveste den maktpolitiske vekkerklokka når han snakker om Sputnik. 

Radiopipene fra verdens første satellitt tok USA på senga i 1957. USA hadde vært i soverommet, ikke verdensrommet. Sputnik startet hele romkappløpet.

Og likevel – startskuddet for nytt romkappløp setter ikke alltid fart på politisk virkelighet. I Tour de l´Espace sykler Trump og Putin rett som det er i tjomslig tandem.

Russland og USA skal samarbeide om den første romstasjonen i bane rundt Månen. Avtalen om månestasjonen ble undertegnet på den internasjonale romkongressen i Australia i september 2017.

Rundt to måneder seinere avsluttet seks russere en simulert måneferd i Moskva, også i samarbeid med amerikanske NASA.

Kennedy ville samarbeide med Sovjet om Månen

Dette dobbeltløpet – konkurranse og samarbeid – har faktisk lange tradisjoner.

Alt i 1963 foreslo president Kennedy et samarbeid med Sovjet om å sende de første mennesker til Månen.

Den kalde krigen hadde tødd opp. Det var politisk mildvær mellom supermaktene etter Cuba-krisen året før, og interessen for månekappløpet var tilsvarende dalende.

– Hvorfor (…) skulle menneskets første ferd til Månen være et spørsmål om nasjonal konkurranse? spurte Kennedy i en tale i FN.

Sovjets utenriksminister Gromyko var positiv, men bare to måneder etter talen ble Kennedy myrdet. Månekappløpet gikk sin gang, og amerikanerne vant.

I årene etter fortsatte likevel samarbeidet. I 1975 ble et Sojus-romskip koblet sammen med en Apollo-kapsel som var til overs etter måneferdene. Astronauten Thomas Stafford og kosmonauten Aleksej Leonov utvekslet håndtrykk.

Tjue år seinere dokket romferga Atlantis med den russiske romstasjonen Mir. Mir ble vraket og brant opp i atmosfæren i 2001, men samarbeidet fortsatte på den internasjonale romstasjonen.

Til venstre: Astronaut Thomas P. Stafford – i forgrunnen – og kosmonaut Aleksej Leonov utveksler håndtrykk gjennom luken mellom romskipene Apollo og Sojus den 17. juli 1975. Til høyre: Nesten tjue år seinere trykker romfergekaptein Robert Hoot Gibson – i forgrunnen – hånden til kommandør på den sovjetiske romstasjonen Mir, Vladimir Dezhurov. (Fotos: NASA)

Fred gjennom avskrekking i rommet

Parallelt med samarbeidet øker frykten i USA for at Russland og Kina skal få et militært forsprang i rommet.

– Russland og Kina (…) vurderer stadig angrep mot satellittsystemer som en del av sin framtidige krigsdoktrine, sa Pence på møtet 5. oktober.

Noen på møtet var urolige for at de amerikanske GPS-satellittene skulle bli utsatt for sabotasje. Navigasjonssystemet GPS er livsnødvendig for både sivile og militære operasjoner.

– John F. Kennedy sa i 1962 at det er opp til oss å bestemme om verdensrommet blir et fredens hav eller et konfliktområde, sa admiral James Ellis.

Løsningen er nå – som under den kalde krigen – fred gjennom avskrekking. Flere mente at USA måtte følge opp fiendtlige utspill og vise seg sterk.

– Jeg sier meg enig i (…) viktigheten av avskrekking for å beholde [verdensrommet] som et fredens hav, repliserte Pence.

Romflyet X-37B på Vandenberg Air Force Base runway etter den første prøveflygningen 3. desember 2010. Romflyet var i bane rundt Jorda i mer enn 220 døgn, og gjorde forskjellige eksperimenter. Nøyaktig hvilke er ukjent. Foto: United States Air Force/Michael Stonecypher)

Tjener på militære oppdrag

Hvis en krig skulle bryte ut på Månen, ville eksplosjonene i alle fall bli lydløse. Uten luft – ingen lyd – verken i Stillhetens hav eller andre steder der mennesker for snart et halvt århundre siden tråkket rundt og kanskje snart vil sette nye avtrykk.

Krig eller fred i rommet – de som uansett vil tjene på det er romselskapene. SpaceX har både sivile og militære kunder. Det samme har fly- og romfartsgiganten Boeing.

– Vi vil (..) revolusjonere oppskytninger og tilgang til rommet gjennom pionerarbeid i programmer som X-37B og XS-1 Phantom Express, sa Boeing-sjefen Dennis Muilenburg. 

X-37B og XS-1 er ubemannede militære romfly. Oppdragsgiverne er United States Air Force og det militære forskningssenteret DARPA.

– Sist måned skjøt vi X-37B vellykket opp i bane, sa Gwynne Shotwell, president i SpaceX.

Hva skal disse militære romflyene brukes til? Spionere på Kinas romstasjon Tiangong-1? Utplassere våpen i rommet? Prøve ut en eksotisk warp-drive-motor á la Star Wars? Spekulasjonene blomstrer.

Musk til Månen

Men romindustrien deltar også i det fredelige kappløpet. Private romselskaper som SpaceX og Blue Origin tok virkelig av under president Obama. Slik sett videreføres Obamas rompolitikk av Trump.

Det endelige målet er fortsatt Mars, selv om Månen nå er første brohode. Denne tankegangen speiles også i planene til Elon Musk, leder av SpaceX.

Den nye kjemperaketten Big Falcon Rocket har Mars som sitt endelige mål, men kan også lande på Månen og vende tilbake til Jorda med nok drivstoff tur-retur jordbane.

Musk viste bilder av BFR ved en månebase på den internasjonale romkongressen i Australia i september 2017.

– Ganske fengslende – dette er 2017, og vi burde allerede ha en månebase. Hva i helvete er det som foregår, sa Musk til latter fra salen.

Romskipet BFR skal kunne gjennomføre en måneferd og returnere til Jorda med bare én drivstoffylling i jordbane. Alle deler av romskipet er gjenbrukbare. (Illustrasjon: SpaceX, fra YouTube-video av foredraget Elon Musk holdt på romkongressen IAC i Adelaide, Australia 20.9.2017)

Blue Moon

– Vi tror også sterkt på at det er på tide for USA å vende tilbake til Månen, sa Bob Smith på rådsmøtet 5. oktober.

Smith er daglig leder av Blue Origin, selskapet som blant annet utvikler kjemperaketten New Glenn og månelanderen Blue Moon.

– Blue Moon kan lages i løpet av de neste fem årene, og vi er villige til å investere sammen med NASA for at det skal skje, sa Smith.

Ny rolle for romstasjonen

Også den internasjonale romstasjonen – en viktig del av det internasjonale samarbeidet i rommet – kan få ny betydning underveis mot Månen.

– Den internasjonale romstasjonen betraktes som et brohode for utforsking, og vi må bevare den for å åpne nye dører mot rommet og gå videre ut i det dype rommet, sa Fatih Omen fra Sierra Nevada Corporation.

Sierra Nevada utvikler miniromferga Dream Chaser, som etter noe trøbbel nå har fått fornyet tillit fra NASA og kontrakt på flygninger til romstasjonen.

Renessanse i rommet

– Det er en renessanse i rommet nå, sa Gwynne Shotwell fra SpaceX. Hun oppfordret National Space Council til å videreføre samarbeidet med private selskaper for å nå Månen og Mars.

– Jeg tror sterkt på at straks du får store mengder folk ut i lav jordbane og videre utover, så vil romindustrien utfolde seg på måter vi knapt kan ane ennå, sa hun.

Lenker:

Transkripsjon av møtet møtet i National Space Council 5.10, fra nettstedet gingrichproductions.com

Pressemelding fra NASA etter møtet i National Space Council 5.10.2017

Russia and US will cooperate to build moon’s first space station, The Guardian 27.9.2017 

Moon Village: A vision for global cooperation and space 4.0, ESA-leder Jan Wörners blogg 

Kennedy proposes joint mission to the moon, artikkel på nettstedet history.com

Powered by Labrador CMS