- Det hjelper ikke å hente ned mye jordobservasjonsdata, når det ikke finnes penger til å analysere dem. Vi hører mye om dette hvileskjæret. Her har man ikke en gang lært seg å gå på skøyter, sier professor Ola M. Johannessen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Innen forskningsmiljøet for jordobservasjon, har det i mange år vært stor frustrasjon over manglende norsk finansiering.
Forskerne kan heller ikke forvente seg noe særlig mer penger før i 2008, ifølge signaler fra Norges forskningsråd.
I dag finnes det ikke noe eget forskningsprogram eller egen finansieringslinje for denne typen forskning, og Norsk romsenter setter heller ikke av noe særlig penger spesielt til dette.
- Har nesten gitt opp
"Ola M. Johannessen, professor ved Nansensenteret ved Universitetet i Bergen."
- Det har vært veldig frustrerende. Etter hvert har jeg nesten gitt opp Forskningsrådet og Romsenteret som finansieringskilder for jordobservasjonsprosjekter. De har ikke peiling. Den norske finansieringen bør minst femdobles, sier Johannessen, som arbeider ved Nansensenteret i Bergen.
- Vi hadde ikke klart oss uten penger fra utlandet. Vi har vært helt avhengige av å få penger fra EU og USA. Etter hvert har EU blitt vår viktigste finansieringskilde, i tillegg til at vi får en del penger fra ESA, den europeiske romfartsorganisasjonen, sier han.
Forskningsrådet har etter hvert begynt å se på saken.
- I utredningen Visjon 2015 - Rom for forskning, har vi identifisert et behov som er flere ganger større enn dagens satsing på romforskning. Slik sett forstår vi veldig godt at det er et sterkt behov i miljøene, sier Bjørn Jacobsen, seniorrådgiver i Forskningsrådet.
- Gjelder hele aspektet
Johannessen var en av de første norske forskerne som begynte med fjernmåling, på slutten av 1970-tallet.
"Satellittbilde av Svalbard med algeoppblomstring i Barentshavet. Bildet ble tatt av NASA i 2002."
Nansensenteret er ett av de norske forskningsmiljøene som virkelig har hevdet seg internasjonalt på dette feltet. Bare de siste årene har dette miljøet stått bak flere viktige publikasjoner som har skapt overskrifter verden rundt.
- Mangelen på forskningsmidler gjelder hele aspektet av forskning - fra forskning på og bruk av fjernmålingsdata, til utvikling av instrumenter, testing, verifisering og utarbeiding av algoritmer til å hente ut dataene. Alt dette er grovt underfinansiert i Norge, sier han.
- Norske myndigheter må gå i seg selv og ta skjeen i en annen hånd. De har manglet forståelse for at satellitter er et veldig viktig verktøy både innen overvåkning og forskning, sier Johannessen.
Kom med anbefaling
På 1980-tallet var han medlem i en komité som ble satt ned av Romsenteret, med den oppgaven å komme med forslag om hvor mye penger som burde settes av til forskning innen jordobservasjon.
For rundt 15 år siden anbefalte denne komiteen et minimumsbudsjett på 15 millioner kroner som absolutt nødvendig for å holde følge med internasjonal utvikling.
- I dag bruker Romsenteret bare rundt 10 millioner kroner på jordobservasjon - det vil si direkte bruk av satellitter for å se på jorden. Det er peanøtter, sier Johannessen.
Annonse
- Det er en skam
- Norsk romsenter er en meget dårlig finansieringskilde for fjernmåling. De har ikke hatt evnen til å skaffe penger til dette i Norge.
"Terje Wahl ved Norsk romsenter."
- Det er direkte en skam, for de betaler mer enn 250 millioner hvert år til ESA for å være medlem, men klarer verken å skaffe penger til basisforskning eller til mer anvendt forskning.
- De har vært mer opptatt av å tjene penger ved å ta ned data og sende tilbale til NASA, og mye mer opptatt av teknologiske problemstillinger enn av å utnytte data, sier Johannessen.
Samfunnsnyttig bruk
- Arbeidsdelingen som er lagt frem mellom Romsenteret og Forskningsrådet går ut på at vi er med på å betale for at forskningssatellittene blir bygget, primært gjennom ESA, sier Terje Wahl, forskningssjef for romforskning og jordobservasjon ved Norsk romsenter.
- Forskningsrådets oppgave er å finansiere grunnforskning som utnytter disse forskningssatellittene, fortsetter han.
- Romsenteret stimulerer også til satsing på at forskningsarbeid går til samfunnsnyttig bruk gjennom operative satellitter, sier Wahl.
Misforhold
Han medgir imidlertid at det er et misforhold mellom investeringen i satellitter og bruken av dem. I dag finnes det operative tjenester innen områder som oljesøl, skipsovervåkning, isvarsler rundt Svalbard og meteorologi.
"Rapporten Visjon 2015 - Rom for forskning, fra Forskningsrådet (lenke til rapporten nederst i artikkelen)."
Annonse
I tillegg er det flere aktører som prøver å komme seg fra forskning til operative satellitter, innen felter som snøkartlegging i forbindelse med vannkraft og flomvarsel, rasfare, eller skogkartlegging.
- Forskningsutnyttelsen av alle de nye satellittene er underfinansiert. Problemet har vært at man ikke har hatt et eget forskningsprogram for jordobservasjon. I Forskningsrådets program for romforskning har det først og fremst handlet om forskning som ser ut i verdensrommet, og ikke ned på Jorden, sier Wahl.
- Har ikke sett betydningen
- Finansiering fra Forskningsrådet har vært et problem hele veien. De har skyldt på Romsenteret, men ikke vært i stand til å lage et skikkelig felles program. Vi får omtrent ingenting fra Forskningsrådet innen fjernmåling, sier Johannessen.
- De har ikke hatt evnen til å se betydningen av bruk av satellitter i forskning, verken innen landmåling eller havmåling, og de har ikke hatt et eneste program for bruk av fjernmåling til miljøobservasjoner og klimaovervåkning, sier Johannessen.
Norge har virkelig unike forutsetninger og muligheter til å hevde seg helt i verdenstoppen når det gjelder forskning innen jordobservasjon.
På Svalbard har vi den eneste bakkestasjonen i verden som kan laste data ned fra alle omløpene til satellitter i polare baner. Vi har dessuten et godt kvalifisert forskningsmiljø som allerede har hevdet seg internasjonalt.
Gryende forståelse
Etter hvert er det også i ferd med å komme en gryende forståelse for hvordan denne typen forskning kan utnyttes i forvaltningen. Norge kan nemlig gjøre meget god nytte av denne typen forskning - spesielt sett i lys av den mye omtalte nordområdesatsingen.
Forskningsmiljøet ønsker å bedre vår forståelse av de store og nordlige havområdene som faller inn under Norges økonomiske sone - innenfor alt fra oseanografi til miljø og sikkerhet.
Klimaforskningsmiljøet er også avhengige av satellittobservasjoner. Det samme gjelder nasjonal kartlegging og overvåkning.
Bestilte rapport
Annonse
Den gryende forståelsen for mulighetene innen dette forskningsfeltet førte til at det er litt bevegelse i systemet.
Nærings- og handelsdepartementet og det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet ga for eksempel Forskningsrådet i oppdrag å lage en utredning om mulighetene og behovene innen norsk romforskning, i tillegg til mulig koordinering mellom Forskningsrådet og Romsenteret, samt etatene de etatene som kan ha nytte av dette.
Resultatet var rapporten Visjon 2015 - Rom for forskning, som ble lagt frem i fjor.
Budsjettforslag
- Dette er et godt grunnlagsdokument, men det mangler fortsatt å få laget arbeidsprogram, om hva man skal forske på - og så mangler det penger, sier Rune Solberg, sjef for fjernmålingsgruppen ved Norsk regnesentral.
- Oppfølgingen av rapporten må sees i lys av nordområdesatsingen i Forskningsrådet, sier Jacobsen.
- I det overordnede budsjettforslaget for 2008, kalt Store satsinger, er det foreslått 300 millioner kroner mer til nordområdesatsingen - herunder vektlegges utnytting av nordområdenes unike forskningsmuligheter, sier Jacobsen.
Ikke før i 2008
"Bjørn Jacobsen i Forskningsrådet."
- Forskningsrådet har både i 2007 og 2008 tatt til orde for en satsing for jordobservasjon innen Store satsinger, det har blitt arbeidet kraftig for å få det som en integrert del av nordområdesatsingen, sier Jacobsen.
- Behovene i forskningsmiljøene er mye større enn det vi har dekning for i våre budsjetter, så vi må arbeide for bedre oppfylling av målene i Forskningsmeldingen - hele veien fra grunnforskning til innovasjon, sier han.
Fra Forskningsrådet signaliseres det at forskerne må vente litt til.
- I forslaget som foreligger vil den virkelig synlige effekten av nordområdesatsingen komme i 2008, sier Jacobsen.
Møte
Annonse
Da det ikke kom noen utlysning om forskningsmidler i sommer, tok Rune Solberg initiativ til et møte mellom de aktuelle forskningsmiljøene, de aktuelle departementene, Forskningsrådet og Romsenteret.
"Rune Solberg ved Norsk Regnesentral."
Han har ikke hørt noe siden den gang, og det har ikke blitt lovet noen penger.
- Vi trenger mer forskningsmidler for ikke å miste fotfestet. Det er konkurranse hele tiden. Hvis vi ikke har midler, kommer vil til å sakke akterut, sier han.
- Vi har prøvd å kompensere gjennom EUs rammeprogram og ESA, men de er mer anvendelsesorienterte. Det er behov for mer grunnleggende metode- og algoritmeforskning, sier Solberg.
Grunnforskningen
Det dreier seg om metoder og algoritmer for å hente ut informasjon fra satellittene, og kombinere dataene med geofysiske modeller - for å hente ut data som for eksempel kan gi informasjon om snø, havis, breer på land og store iskapper som på Grønland. Det vil blant annet kunne bidra til klimaovervåkning.
- Egentlig har vi ikke klart å ta mulighetene skikkelig i bruk. Vi trenger starthjelp. Det finnes anvendelsesprogrammer. Her spiller Romsenteret en viktig rolle. De har vært flinke til å føre forskningsresultater til konkrete anvendelser. Men det er viktig at man ikke slipper taket i grunnforskningen, sier Solberg.
På møtet i sommer anerkjente Jacobsen, som Forskningsrådets representant, at jordobservasjon er helt avgjørende for en god forvaltning av nordområdene.
