Pål Ketil Botvar er forsker ved stiftelsen Kirkeforskning (KIFO). KIFO arbeider med å studere “kirke, religion og livssyn i samfunnet”, og består foruten en fast stab av et forskernettverk på 12 organisasjoner.

Botvar mener det er tre hovedretninger innen tenkningen på hvordan religion utvikler seg i forhold til samfunnet.

Første teori: Sekularisering

Den første modellen er sekulariseringen, som vi kjenner fra sosiologiens “far” Max Weber og nåtidige teoretikere som Steve Bruce. Denne tanken sier at ettersom samfunnet blir mer moderne, vil religionen miste sin betydning.

- Men denne modellen sliter. Den forklarer dårligere og dårligere det vi ser. Hvis de som snakker om sekularisering hadde hatt rett, ville det ikke vært kirker igjen. Så alle ser at de ikke har hatt helt rett, sier Botvar.

Han mener likevel at sekulariseringstankens talsmenn kan ha rett i forhold til visse perioder og visse samfunn.

- De treffer på noen punkter. Religionen har mindre innflytelse på samfunnsnivå mange steder, særlig i Europa der kirkene flere steder er spilt ut på sidelinjen. Men på individnivå har det derimot ikke skjedd så all verdens mye, og folk tror like mye som før.

Annen teori: New Age

Og dermed er vi over i den andre teoretiske hovedretningen, som har representanter som Paul Heelas og til dels Jim Beckford.

- Disse teoretikerne er delvis enige i sekulariseringstanken, og er opptatt av at tradisjonell religiøsitet mister innflytelse. Men på den annen side påpeker de at det kommer en ny type religiøsitet som erstatning for den gamle. Denne nye religiøsiteten kan kalles New Age, selv om engelskspråklig faglitteratur gjerne bruker begrepet “spirituality”. Denne skolen hevder gjerne at religionen er på vei ned, men at spiritualitet er på vei opp.

- Så hva består denne spiritualiteten i?

- Det er snakk om en ny åndelighet som er søkende og mangetydig, der man blander mye forskjellig. Man er ikke så opptatt av kildene, men er mer opptatt av å prøve ut ting. Erfaringen er det viktige.

- Dette høres ut som det vi i Norge kjenner gjennom for eksempel Holistisk Forbund?

- Ja, Holistisk Forbund er et kroneksempel her i Norge. Holistisk Forbund har vel ikke akkurat slått helt an, men de har begynt med konfirmasjonsundervisning, så vi får se.

Tredje teori: Kirkelig comeback

En tredje teoretisk retning som er i ferd med å få innflytelse representeres av teoretikeren Jose Casanova. Casanova hevder at også vanlig, tradisjonell religion er på vei tilbake igjen, og at man i tillegg til den mer vage spiritualiteten også får mer organisert religion, representert ved for eksempel kirken.

- Casanovas argumentasjon går på at samfunnet er blitt så pluralistisk at det å ha faste holdepunkter blir attraktivt. Kirken har en struktur som kan gi noen fortrinn, og det organiserte religiøse livet har bedre ressurser og dermed lettere for å få talsmenn og aktører som kan stille opp og delta.

Kirken fyller også en rolle gjennom at den kan delta i den politiske debatten og komme med innspill i vanskelige verdispørsmål, men uten å være avhengige av politiske partier. Mye av politikken handler jo ikke lenger om økonomi, men om verdier. I et slikt klima har kirker et stort potensiale, mener Botvar.

Botvar peker på at det religiøse livet man møter i New Age-sammenheng er veldig uorganisert og diffust, og at det dermed blir vanskelig for disse bevegelsene å få utvnevnt noen til å representere seg og dermed delta i det offentlige liv.

Ingen teori-vinner

Botvar mener at selv om disse teoretiske retningene er innbyrdes uenige, er det umulig å peke ut hvilken som er riktigst. Derfor har han heller ingen favoritt selv.

- Hvis man ikke har noen teoretiske kjepphester, kan man si at disse teoriene bare forklarere deler av det man ser. Men det er helt umulig å forklare alt, for det er så mange forskjellige ting som foregår. Det man må se på er hva som skjer, og deretter velge teorier ut fra dette. I Polen fikk kirken en renessanse og Casanova fikk rett, i Storbritannia ble New Age stort og Heelas fikk rett, og sekulariseringsteoretikeren Bruce hadde rett om Frankrike.

Botvar mener det viktige er å se på forholdene rundt prosessene, altså se på terrenget før man tegner kartet.

Kart og terreng

- Enkelte steder kan moderniseringen gjelde, og da kan man få den nedgangen i religiøsitet som den klassiske sekulariseringsmodellen snakker om.

- Andre steder er imidlertid moderniseringen og industrialiseringen over, man er i et postmoderne samfunn, i en tjenesteytende økonomi der velferdsyrker og kvinnelig arbeidskraft står sterkt. Da er det andre mekanismer som virker inn.

I slike postmoderne samfunn trives New Age og annen nyåndelighet veldig godt. Mye av grunnen er at dette er fenomener som lett blir populære blant i yrkesgrupper som sosionomer, sykepleiere og andre i velferdssektoren.

- Så er det også samfunn der man sliter med den offentlige debatten, og kirkene kommer på banen igjen og derfor igjen får en viktig stilling i samfunnet. Man må kunne bruke alle sammen for å forklare det man vil forklare, og godta at alle teorier ikke treffer overalt.

- Jeg tror tiden er forbi til å komme med noen verdensomspennende teorier. De blir fort skrivebordsøvelser. De som tenker ut teorier er ofte dårlig på empiri, og kanskje er det motsatt også, sier Botvar.

Som selv mener han nok er best på empiri.