For omkring 800 år siden satt en gruppe kvinner på Høylandet nord i Trøndelag og broderte på et veldig langt teppe. De kom fra velstående gårder og familier med høy status som hadde råd til å la kvinnene brodere i stedet for å drive matauk.

Kvinnene skisset opp scener fra bibelhistorien på den røde teppebunnen og deretter fylte de figurene og skikkelsene med ulike broderiteknikker i sterke farger. Høyden på teppet var 44 centimeter. Hvor mange meter det opprinnelig var, vet vi ikke. Men det var trolig svært langt, og teppet var et stort stykke arbeid. Det ble sannsynligvis laget for en stavkirke på Høylandet.

Gjemt og glemt

På et tidspunkt i historien ble teppet stuet bort på loftet i Høylandet kirke. Der ble det liggende, gjemt og glemt.

– Det fungerte som et en utmerket bevaringsteknikk. Flaks!

Det sier Ingrid Lunnan Nødseth. Hun er stipendiat i kunsthistorie ved NTNU og skriver doktorgradsavhandling om nettopp Høylandsteppet. Hun tar på seg hvite hansker og tar oss med inn i et rom med dempet belysning i NTNU Vitenskapsmuseet. Det 800 år gamle teppet må behandles nennsomt og utsettes for lite lys og annen ytre påvirkning.

Teppet er laget av ullgarn farget med planter og mineraler. Plantefarget ull holder seg dårlig og falmer litt etter litt når det blir utsatt for lys. Det er en av grunnene til at kun ett av teppene som de norske middelalderkirkene var rikt dekorert med, er bevart.

I tillegg til at tekstil er et skjørt materiale, ble tekstiler ofte gjenbrukt til andre formål etter reformasjonen og forsvant ut av kirkene.

– Dette er det viktigste broderiet som er bevart fra norsk middelalder, sier Nødseth.

Høylandsteppet gir oss innblikk i middelalderens teknikker og motivbruk.

– Det er en slags tegneserie i tekstil hvor vi ser scener fra bibelhistorien. Denne type tepper var veldig vanlig i middelalderen. Det var vanlig med tekstiler i kirkene, men nesten ingen er bevart. Det er derfor Høylandsteppet er så spesielt, sier hun om det 210 centimeter lange og 44 centimeter brede broderiet.

• Les også: Derfor er denne madonnafiguren uvanlig

I slekt med Bayeux-teppet

Teppet kan sammenlignes med et annet teppe fra omtrent samme tid: Bayeux-teppet i Normandie i Frankrike. Det 70 meter lange teppet beskriver Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066.

En vesensforskjell mellom de to klenodiene er at Bayeux-teppet er verdslig og forteller en krigshistorie, mens Høylandsteppets motiver tar oss rett inn i kjernen av de kristne motivene. Det er et eksempel på broderte bildefriser som ble laget for å utsmykke de middelalderske kirkerommene.

• Les også: Norske middelalderskatter ble glemt i århundrer

Brodert i sterke farger

I dag har fargene famlet til nyanser av bruntoner, men opprinnelig var det brukt garn med sterke, klare farger. Bunnstoffet var rødt, og det var brodert med ullgarn i blått, grønt, oker, gult, rødt. Hvit lintråd er brukt som kontur omkring figurene og skikkelsene.

– Det ligger veldig mye arbeid bak dette teppet, og jeg ser for meg at det var flere som jobbet sammen om dette. Vi vet lite om hvem som har laget teppet, men vi vet at det å jobbe med broderi, var en høystatusaktivitet. Det var gårder med mye ressurser som hadde råd til å la kone og døtre bruker tid på broderi, sier Nødseth.

– I Høylandsteppet finner vi en stor variasjon i mønster og teknikk. Hesten er for eksempel fylt ut med ni ulike broderimønstre. Det er brodert med noe som kalles refill-søm, og denne teknikken finner vi bare i Norden, forteller hun.

• Les også: Fikk kjeft for å ha vasket hodeskalle

Isolerte mot vinterkulden

Teppet ble funnet på 1800-tallet, og havnet heldigvis hos NTNU Vitenskapsmuseet hvor det er blitt tatt godt vare på.

– På tidlig 1900-tall fikk vi en bevissthet om at tekstilene forteller en viktig del av historien vår.

– Vi har skriftlige kilder som forteller at koret i kirkene i middelalderen ble kledd opp i tekstiler, og at også andre deler av kirkerommet ble dekorert med tepper, særlig på høytidsdager, sier Nødseth.

I tillegg til å utsmykke kirkerommet, isolerte tekstilene mot vinterkulda til en viss grad. Men tidens tann tæret på tekstilene gjennom århundrene. Bortsett fra denne drøyt to meter lange biten av Høylandsteppet er det kun funnet små spor etter tekstiler i andre kirker.

– Det ble funnet fragmenter brodert i samme teknikk under gulvene i stavkirkene i Lom og Urnes under utgravningene der. Vi har også funnet nagler i veggene på stavkirker som Hopperstad, som kan ha vært brukt til oppheng av tekstiler.

Scener fra Juleevangeliet

Høylandsteppet inneholder tre bildemotiver. Den første scenen viser de tre vise menn, Kaspar, Melkior og Baltazar, som kommer for å hylle Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra. I middelalderen ble disse fremstilt som tre hellige konger. I Høylandsteppet har de korte bukser og kapper drapert over skuldrene, to av dem har små kroner og en har frygisk lue. Bekledningen viser at de kommer østfra.

Den andre scenen viser Jomfru Maria sittende på en trone som en himmeldronning. Stolt holder hun fram Jesusbarnet mot de tre vise menn.

Den siste scenen er hentet fra kongenes drøm. Profetiene om Jesu fødsel og rolle bekymret Herodes, og han beordret de tre vise menn til å fortelle ham hvor Jesusbarnet var. Vismennene fikk i en drøm advarsel mot å fortelle Herodes dette og røpet derfor ingenting.

– Scenene tar oss med rett inn i julehistorien, og tekstilet har nok hengt oppe i alle fall i jula. Kanskje også på andre festdager og helgendager, antar Nødseth.

– Høylandsteppet er spesielt fordi det er så gammelt og også fordi det gir oss et innblikk i en tid og i en bildeverden og i en tradisjon som vi vet lite om.

Nå vil hun gjennom doktorgraden sin hente fram kunnskap om kirketekstilenes rolle i middelalderen.