Norrøn ferskvare

Professor Gro Steinsland har laget en nyskapende tverrfaglig lærebok i norrøn religion. Her har de ferskeste resultatene fra stedsnavnsforskning, arkeologi, historie, runologi, kunsthistorie og norrøn filologi funnet innpass.

Publisert

Mange assosierer norrøn religion mest med underholdende gudehistorier gjenfortalt av skalden og middelalderhistorikeren Snorre Sturlason. Enkelte mener ennå at den norrøne religionen var primitiv og ubehjelpelig. Ikke noe kunne vært fjernere fra sannheten.

Den nye boken «Norrøn religion: myter, riter & samfunn» av Gro Steinsland avdekker et fascinerende sammensatt bilde av den førkristne verden. Hun må med rette kunne kalles en moderne volve.

Det var ingen hensyknende og defensiv religion som kristne misjonærer kom i kontakt med på 900- og 1000-tallet.

Gro Steinsland gir oss et levende bilde av en slagkraftig norrøn religion i stadig utvikling i dialog og i konfrontasjon med kristendommen.

Heimdall - den gåtefulle guden

Nyere forskning mener å finne dekning for å si at det var Heimdall, og ikke den milde Balder, som var de norrøne folkenes motkandidat til «inntrengeren» «Kvite-Krist».

Vanligvis tenker man på Heimdall som den guddommen som varsler endetidskampen Ragnarok med «Gjallarhornet». Nå har man utdypet hans rolle i førkristen tid.

"Gro Steinsland har skrevet bok om norrøn religion."
"Gro Steinsland har skrevet bok om norrøn religion."

Det er ikke utenkelig at den gamle himmelguden Heimdall trådte frem som en ny og original frontskikkelse mot slutten av vikingtiden. Mens guden Odin mest av alt ble assosiert med makt- og krigereliten, kunne Heimdall til forskjell være en samlende figur fordi han var alles stamfar.

Hersker i den nye verden

Heimdall deltok ikke på linje med de andre gudene i kampene under Ragnarok. Han sto utenfor denne konflikten.

Etter Gro Steinslands oppfatning må han ifølge flere av gudediktene kunne tolkes som herskeren over den nye verden som skulle komme etter undergangen.

Dette var en verden uten den dualismen som til da ser ut til å ha kjennetegnet norrøn religion og livsforståelse.

Født av kollektiv

Heimdall kan ha vært den av gudene som nordboerne selv anså var best egnet til å representere et nytt samfunn.

Han var født av et kollektiv av ni jotunkvinner. Jotnene representerte fra gammelt av urkraften og var kjennetegnet ved visdom, kreativitet og nyskaping.

Slik man nå ser det, markerte Heimdall det siste selvstendige steget som hedendommen tok i retning av å lage nye gudsbilder. Han var et skritt i retning av utmeislingen av en overordnet guddom.

Kult i endring

Boken «Norrøn religion: myter, riter & samfunn» legger større vekt på det som kjennetegner norrøn førkristen religionsutvikling fra omkring 500-tallet. En ny type religion ser da ut til å ta form.

Tidligere skjenket våpen og mennesker til gudenes ære i myrer og vann. Deretter ble det isteden ofret små gullgjenstander med mytiske billedmotiver på de plassene det ble bygget storhaller for fest og kultisk virksomhet.

Folkevandringstiden brakte også med seg nye herskerskikkelser og en annerledes herskerideologi i de nordiske regionene. Andre myter, eller hellige fortellinger, ble brukt til å legitimere de nye førkristne herskernes maktbasis.

Det hellige bryllup

Det understrekes i boken at de mytiske fortellingene om allianser mellom guder og jotunkvinner må ha hatt sine jordiske paralleller.

Kongen eller fyrsten ble ansett som den guddommelige stamfarens representant på jorden.

Landskapet var legemliggjort i skikkelse av en jotunkvinne. Kongen forsvarte sin rett til et område gjennom å inngå bryllup med den kvinnen som ble utpekt til å være jotunkvinnens stedfortreder.

De kollektive maktene

De tradisjonelle gudefortellingene gis mindre oppmerksomhet enn før. Ikke slik å forstå at historiene om Tor, Odin og Frøy forskyves helt, men mange års nærblikk på hva som skrives om de feminine maktene i den norrøne forestillingsverden har skapt et noe annerledes helhetsbilde.

Anonyme krefter og gudekollektiver tilknyttet hverdagslivet handlinger blir også tillagt større betydning enn tidligere.

Samisk og norrøn religion

Tidligere var man snar til å snakke om at den samiske religionen sto i «gjeld» til den norrøne forestillingsverden. Det er to langt mer jevnbyrdige størrelser som beskrives her. Impulsene gikk utvilsomt begge veier.

I boken går det frem at et flertall forskere ikke lenger finner det fruktbart å snakke om «sjamanisme» innenfor norrøn religiøs praksis. Dette fenomenet forbeholdes samisk religion og den subarktiske sjamankulturen.

At norrøn seid har likhetstrekk forklares mer med at man står overfor selvstendige parallelle fenomener.

Lenker

Transformasjoner i vikingtid og norrøn middelalder ca. 750-1350

Les mer…

Andrén, Anders, Kristina Jennbert & Catharina Raudvere (red.): Ordning mot kaos: studier av nordisk förkristen kosmologi. Serie: Väger till Midgård. Nordic Academic Press. Lund 2004.

Berggren, Åsa, Stefan Arvidsson & Ann-Mari Hållans (red.): Minne och myt: konsten att skapa det förflutna. Serie: Väger till Midgård. Nordic Academic Press. Lund 2004.

Dillmann, Francois-Xavier: “Kring de rituella gästebuden i fornskandinavisk religion”, s.51-74 i Uppsalakulten och Adam av Bremen, red. Anders Hultgård. Serie: Religionshistoriska forskningsrapporter från Uppsala ; 11. Falun 1997.

Gansum, Terje: Hauger som konstruksjoner - arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Gotars serie B. Gothenburg Archaeological Thesis No 33. Göteborg 2004.

Hultgård, Anders: “Religiös förändring, kontinuitet och ackulturation / synkretism i vikingatidens och medeltidens skandinaviska religion”, s. 49-104 i Kontinuitet i kult och tro från vikingatid till medeltid, red. Bertil Nilsson. Prosjektet Sveriges kristnande, publ. nr. 1. Uppsala 1992.

Jennbert, Kristina, Ansders Andrén & Catharina Raudvere (red.): Plats och praxis: studier av nordisk förkristen ritual. Serie: Väger till Midgård. Nordic Academic Press. Lund 2002.

Nordberg, Andreas: Krigarna i Odins sal. Dödsföreställningar och krigarkult i fornnordisk religion. Avhandling (fil. dr.) - Stockholms universitet. Stockholm 2003.

Lidén, Han Emil (red.): Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge. Universitetsforlaget. Oslo 1995.

Rindal, Magnus (red.): Studier i kilder til vikingtid og nordisk middelalder. KULT skriftserie nr. 46, Norges forskningsråd. Oslo 1996.

Rindal, Magnus (red.): Fra hedendom til kristendom: perspektiver på religionsskiftet i Norge. Ad notam Gyldendal. Oslo 1996.

Raudvere, Catharina: Kunnskap och innsikt i norrön tradition: mytologi, ritualer och trolldomsanklagelser. Serie: Väger till Midgård. Nordic Academic Press. Lund 2003.

Raudvere, Catharina, Anders Andrén & Kristina Jennbert (red.): Myter om det nordiska. Mellan romantikk och politik. Serie: Väger till Midgård. Nordic Academic Press. Lund 2001.

Rydving, Håkan: Samisk religionshistoria: några källkritiska problem. Uppsala Research Reports in History of Religion 4. Uppsala universitet. Uppsala 1995.

Sigurđsson, Jon Vidar: Kristninga i Norden 750-1200. Det norske samlaget. Oslo 1999.

Sigurđsson, Magnus Rindal & Marit Myking (red.): Religionsskiftet i Norden. Brytninger mellom nordisk og europeisk kultur 800-1200. Skriftserie 6, Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, UiO. Oslo 2004.

Schumacher, Jan: “Kristendommen i tidlig middelalder”, s. 63-104 i Norges religionshistorie, red. Arne Bugge Amundsen. Universitetsforlaget. Oslo 2004.

Spurkland, Terje: I begynnelsen var fuþark: norske runer og runeinnskrifter. Cappelen akademisk forlag. Oslo 2001.

Steinsland, Gro: Norrøn religion. Myter. Riter. Samfunn. Pax Forlag. Oslo 2005.

Steinsland, Gro: Draumkvedet og tekster fra norrøn middelalder. De norske bokklubbene. Serie: Verdens hellige skrifter. Oslo 2004.

Steinsland, Gro (red.): Voluspå og andre norrøne helligtekster. Utvalg og innledende essay av Gro Steinsland, Gro. De norske Bokklubbene. Serie: Verdens hellige skrifter. Oslo 2003.

Steinsland, Gro: Den hellige kongen: om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder. Pax Forlag. Oslo 2000.

Steinsland, Gro: Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi: en analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð. Doktoravhandling, UiO (1989). Solum forlag. Oslo 1991.

Thorvaldsen, Bernt Øyvind: Mogr átta møðra ok einnar : mytane om Heimdallr i lys av førestellingar om slektskap. Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Bergen. Bergen 2002.

Steinsland, Gro: Eros og død i norrøne myter. Universitetsforlaget. Oslo 1997. Tveito, Olav: Ad fines orbis terrae. En studie i primær trosformidling i nordisk kristningskontekst. UiO. Unipubavhandlinger Acta humaniora; nr 209. Oslo 2004.

Zurbuchen-Svensson, Pia: Arkæologiske tolkninger af antaget religiøst billedmateriale - En vurdering af arkæologers valg og brug af kilder og metoder til tolkning af antagede religiøse motiver fra den gamle norrøne kultur. Hovedoppgave i religionsvitenskap - Universitetet i Bergen, 2004 II. Bergen 2004.