Ordningen med delvis fritak er i strid med foreldrenes frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse, slår FN-komiteen fast.

Bakgrunnen er at Human-etisk forbund gjennom foreldre har stevnet Norge inn for FNs menneskerettskomité med krav om fullt fritak fra opplæringen i KRL-faget.

Ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo trekkes det fram at fullt fritak ikke vil være den beste løsningen. Senteret mener KRL-faget må gjennom en fullstendig revisjon.

- Viktig seier

FN-komiteen har funnet at det foreligger brudd på artikkel 18 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som blant annet omhandler foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse.

I utgangspunktet strider det ikke mot artikkel 18 å undervise om religion og livssyn, men komiteen legger vekt å at nåværende ordning med delvis fritak er vært vanskelig å gjennomføre i praksis med dagens læreplaner.

- Etter mange års arbeid overfor tre norske rettsinstanser som kuliminerte med tap i Høyesterett i 2001, er dette en viktig seier for foreldrene og Human-etisk forbund (HEF) som organisasjon, heter det i en pressemelding fra HEF.

Delvis fritak

I August 1997 innførte regjeringen KRL som et nytt obligatirisk religionsfag i det norske skolesystemet. Det nye faget erstattet det gamle faget Kristendom og livssyn.

Det ble åpnet for fritak bare i begrensede deler av undervisningen, dersom elevene har med seg skriftlig beskjed fra foreldrene. Det har vært opp til foreldrene selv å finne ut hvilken del av undervisningen som er i strid med deres egen religion eller livsfilosofi.

- Uttalelsen fra FNs menneskerettskomité verner om foreldreretten og aksepterer ikke den delvise fritaksordningen som har eksistert i KRL-faget, heter det i pressemeldingen fra HEF.

Ikke nådd fram i Norge

Saken har tidligere vært prøvd i alle rettsinstanser i Norge, uten at HEF har vunnet frem med sitt krav om fullt fritak.

- Vi ser fram til at foreldre og elever får fullt fritak fra hele KRL-faget umiddelbart, sier Gule.

- Så må departementet avklare om vi får tilbake det alternative livssynsfaget eller om de vil gjøre forandringene i KRL så omfattende at fritak blir unødvendig, sier Lars Gule, generalsekretær i HEF.

Vurderer fullt fritak

Signalene fra departementet tyder på at fullt fritak er under vurdering.

- Vi tar innholdet i uttalelsen til etterretning. Vi vil nå studere innholdet i uttalelsen og vurdere hvilke endringer som må gjøres. For regjeringen er det viktig at skolen gjennom dette faget kan bidra til økt toleranse og gjensidig respekt mellom alle elever uansett trosbakgrunn. Departementet er allerede i gang med å utarbeide nye læreplaner. I den forbindelse vil vi også se på fritaksreglene for KRL-faget, sier utdanningsminister Kristin Clemet.

- Vi får håpe at norske myndigheter heretter tar minoritetsutfordringene i samfunnet på alvor - og ikke misbruker offentlige institusjoner til utbredelse av majoritetsreligionen. Menneskerettskonvensjonen som er en del av norsk lov, er ikke bare til pynt, sier Gule.

- Dette er en bindende avgjørelse i komiteen som Norge er forpliktet til å respektere. Komiteen fastslår at det umiddelbart må settes i verk tiltak som både er effektive og hensiktsmessige for å sikre foreldre og elever en livssynsundervisning i samsvar med deres egen overbevisning, sier Gule.

Anbefaler ikke fullt fritak

Ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo er man bekymret for at en åpning for fullt fritak fra KRL kan bli en lettvint løsning på et vanskelig problem.

- Den logiske konsekvens av Menneskerettskomiteens konklusjon er en fullstendig revisjon av KRL-faget, sier Geir Ulfstein, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Han mener at fullt fritak, som statsråd Clemet åpner for, kan vise seg å være i konflikt med en annen FN-konvensjon som ikke har vært tatt med i denne runden: Nemlig konvensjonen om barnets rettigheter.

- Kan bidra til å stigmatisere

FNs Menneskerettighetskomité har behandlet spørsmålet under FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Det finnes en rekke andre konvensjoner som ikke er bindende for norsk rett, og FNs Barnekonvensjon er en av disse.

Barnekonvensjonen inneholder blant annet en artikkel som regulerer innholdet i undervisningen i det som handler om “andres” tro - en bestemmelse om ifølge Ulfstein har stor relevans i flerkulturelle samfunn.

- I denne sammenheng advarer konvensjonen mot ensidig fritak fra slik undervisning. Dette kan bidra til å stigmatisere der integrasjon er målet, mener Ulfstein.

- Full revisjon hederligste løsning

- En ensidig vektlegging av konvensjonen om sivile og politiske rettigheter kan lede noen til å tro at fritak fra den omdiskuterte KRL-undervisningen er den enkleste og beste løsningen.

- Men ser vi Menneskerettighetskomiteens avgjørelse i lys av Barnekonvensjonen mener vi det er grunn til å hevde at den hederligste løsningen vil være en full revisjon av KRL-faget, sier Ulfstein.

Systemet virker

- Menneskerettighetskomiteens beslutning viser at systemet av internasjonal kontroll og oppfølging av menneskerettighetene virker. Vi har mottatt en korreks, og nå må vi konsentrere arbeidet om å utvikle løsninger som harmonerer med hele settet av menneskerettighetskonvensjoner, sier Ulfstein.

- Det er utvilsomt en utfordring å utvikle et undervisningstilbud innen livssyn som oppfattes som meningsfylt av alle i det flerkulturelle samfunnet Norge. Men denne utfordringen bør vi møte på annet vis enn å styre unna ved å åpne for fullt fritak, sier Ulfstein.

Human-etisk forbund med foreldre har også leverte en tilsvarende stevning for Den europeiske menneskerettsdomstol. Saken er delvis avvist av denne domstolen, som vil ta stilling til om de skal behandle det siste punktet i saken første halvår 2005.

Lenker:

Norsk senter for menneskerettigheter: - KRL-faget bør revideres
Norsk senter for menneskerettigheter: KRL-avgjørelsen i FNs menneskerettighetskomité: informasjon, lenker og bakgrunn
Utdannings- og forskningsdepartementet: FNs menneskerettskomité med uttalelse mot fritak i KRL-faget
Utdannings- og forskningsdepartementet: Menneskerettskomitéens uttalelse
Human-etisk forbund: Seier i KRL-saken for minoritetene