Mennesker som har religiøse overbevisninger eller tror på paranormale og overnaturlige fenomener, har mindre vitenskapelig kunnskap. De har en tilbøyelighet til å tenke intuitivt i stedet for rasjonelt og tilskriver ofte følelser og tanker til livløse objekter som stein eller vann.  (Foto: Tatjana Splichal / Shutterstock / NTB scanpix)
Mennesker som har religiøse overbevisninger eller tror på paranormale og overnaturlige fenomener, har mindre vitenskapelig kunnskap. De har en tilbøyelighet til å tenke intuitivt i stedet for rasjonelt og tilskriver ofte følelser og tanker til livløse objekter som stein eller vann. (Foto: Tatjana Splichal / Shutterstock / NTB scanpix)

Ateister kan forstå den fysiske verden bedre enn religiøse

Religiøse og overtroiske forstår mindre fysikk og matematikk enn andre, ifølge ny studie. De tilskriver også ofte livløse objekter evnen til å tenke og føle.

Published

Slik ble spørreundersøkelsen gjort

Deltakerne ble rekruttert via diskusjonsforumer på nettet og adresselister over studenter. De ble invitert til å delta i en nettbasert spørreundersøkelse.

Av 1537 invitasjoner ble 258 avsluttet korrekt.

Deltakerne ble spurt om en rekke emner for å vurdere praktiske ferdigheter, tenkning og kunnskap.

Systematisering: Evnen til å analysere eller konstruere noe. Deltakerne vurderte om de var enige med bestemte påstander, blant annet: «Hvis det er et problem med de elektriske ledningene hjemme, vil jeg kunne ordne det selv.»

Intuitive fysiske ferdigheter: Ferdigheter som vi bruker hele tiden, men aldri har blitt undervist i. Deltakerne besvarte 20 spørsmål om hvordan visse gjenstander fungerer, for eksempel hvor man fester et tau til en båt for å trekke den.

Mekaniske ferdigheter: Evnen vår til å forstå hvordan ting fungerer. Etter å ha sett en strektegning av en maskin ble deltakerne spurt om de kunne regne ut hvordan resten av ​​maskinen fungerte.

Mental rotasjonstest: Mental rotasjon vurderer hvor godt hjernen mentalt kan flytte objekter for å forstå hva de er, og hvordan de passer i verden.

Kjennskap til fysiske og biologiske fenomener: Forskere testet deltakernes kunnskap om vitenskapelige fenomener som evolusjon, tyngdekraft, energi og planetene. Deltakerne rapporterte også inn skolekarakterene i fysikk og matematikk.

Holdning til objekter og fenomener: Beskriver deltakernes tendens til å tilskrive tanker og følelser til livløse objekter eller fenomener. Deltakere vurderte om de anså visse gjenstander og fenomener som tenkende og følende.

Analytisk evne: Ble testet ved hjelp av en kognitiv refleksjonstest, der deltakerne skulle svare på tre spørsmål som var utformet slik at de forårsaket et intuitivt, men feil, svar. Det var meningen at deltakerne skulle se gjennom det og komme frem til det korrekte svaret.

Analytisk stil: Ble evaluert ut fra fastsatte kriterier som skilte mellom intuitiv rask responstenkning og en mer rasjonell langsom respons.

Animisme

Åndetro, sjeletro, troen på at alt i naturen har en sjel som kan tilbes.

Ifølge antropologen E.B. Tylor var animisme den opprinnelige formen for religion, og animisme har vært en vanlig betegnelse for naturfolks religioner.

Ifølge psykologien er animistisk tenkning at man tilskriver livløse gjenstander liv, med følelser, ønsker, vilje, tanker og bevissthet.

Det er særlig vanlig hos naturfolk og barn og antas å bunne i manglende kunnskap og erfaring. Det er imidlertid snakk om en tenkemåte som ikke helt forsvinner i takt med større erfaring. Hos voksne opptrer den når man for eksempel sier at det var regnets hensikt å ødelegge utflukten, at lynnedslaget skyldes hevn fra en høyere makt, eller når man tilskriver familiens bil en slags selvstendig liv og gir den et navn.

Voksne kan normalt skille mellom animistisk og realistisk tenkning, men animistisk tenkning kan ses på som tankeforstyrrelser ved visse psykoser.

Referanse: Den Store Danske

Religiøse mennesker og folk som tror på paranormale og overnaturlige fenomener, har en mer begrenset forståelse av den fysiske verden, ifølge en ny studie.

Et nettbasert spørreskjema avslører at personer som beskriver seg selv som religiøse eller som tilhengere av astrologi, telepati eller overtro, vet mindre om matematikk, fysikk, evolusjon, tyngdekraft og astronomi.

– Mange overnaturlige overbevisninger er basert på en merkverdig oppfatning av materielle og fysiske ting. Hvordan kan et knust speil medføre sju års ulykke? Hvordan kan planetene ha en effekt på personligheten vår? Hvordan kan sjelen leve videre etter døden? skriver hovedforfatter Marjaana Lindeman fra Institutt for atferdsforskning ved Universitetet i Helsinki, Finland, i en e-post til ScienceNordic.

Hun fortsetter:

– Likevel har mulighetene for at overtroen er basert på en mangelfull forståelse av den fysiske verden, fått lite oppmerksomhet i vitenskapelige studier.

Forskningen er publisert i tidsskriftet Applied Cognitive Psychology.

Spørsmål om gud og vitenskap

258 personer deltok i den finske spørreundersøkelsen om religiøse overbevisninger, forståelse av den fysiske verden, kunnskap om biologiske og naturskapte fenomener og tenkemåter.

Marjaana Lindeman undersøkte hvilken effekt en religiøs overbevisning hadde på vitenskapelig kunnskap, tenkemåte og evne til å løse mekaniske problemer.

Personer med religiøse overbevisninger, eller personer som trodde på paranormale og overnaturlige fenomener, klarte seg dårligere innen blant annet fysikk og vitenskapelig kunnskap.

De tenkte intuitivt i stedet for rasjonelt, og hadde en tendens til å tilskrive livløse objekter – som steiner, biler, vannet eller vinden – en evne til å føle og tenke.

Kollega er ikke overrasket

– En tilbøyelighet til å tilskrive livløse gjenstander tanker og følelser kalles «animisme», og det danner grunnlag for all religiøs tenkning, forklarer Dimitri Xygalatas, forsker ved institutt for kultur og samfunn – avdeling for antropologi, Aarhus Universitet i Danmark. Han var ikke involvert i den nye forskningen.

– Det er ikke overraskende at det var den sterkeste indikatoren for religiøsitet og spiritualitet, for denne tilbøyeligheten er en stor del av spiritualiteten. Det er altså en form for sirkularitet, skriver Xygalatas i en e-post til ScienceNordic.

Han er likevel skeptisk til å lese altfor mye inn i resultatene av en nettbasert spørreundersøkelse.

– Slike studier er billige og enkle å gjennomføre, men de er også ganske upålitelige, skriver han.

De representerer ikke hele befolkningen. Det er nemlig avhengig av hvem som svarer. I dette tilfellet var det om lag 17 prosent av de som fikk henvendelsen.

Men resultatene er på linje med tidligere studier, skriver Xygalatas.

– Det indikerer at personer som har en spirituell overbevisning, ser ut til å tenke mindre kritisk og være mer tilbøyelige til å slutte seg til pseudovitenskapelige ideer eller konspirasjonsteorier, skriver han.

Har hjulpet oss til å overleve

Budskapet er at overnaturlige overbevisninger lever på tross av verdsliggjøringen i samfunnet, skriver Xygalatas.

– Det er fordi de har rot i intuitive forestillinger om hvordan verden fungerer. Slike forestillinger har overlevd gjennom evolusjonen fordi de ofte har hjulpet oss med å overleve, forklarer han.

Animisme betyr å tro at alt i naturen har sjel. Det er en effektiv evolusjonær strategi, og det er også derfor animistisk tenkning fortsatt finnes i dag.

– Det er nærmest en slags «heller være på den sikre siden»-mekanisme, som gjorde forfedrene våre i stand til raskt å kunne skille mellom rovdyr og byttedyr eller venner og fiender», forklarer Xygalatas.

– Hvis du forveksler lyden av en grein som knekker med et rovdyr, er et par hjerteslag det eneste du mister. Men hvis du forveksler en sulten bjørn med en grein som knekker, kan det være en veldig dyr feiltagelse, påpeker Xygalatas.

– Det er avgjørende for oss at vi kan å fange opp og registrere slike ting, og derfor er vi forutinntatte mot å «overoppfatte» dem.

– Vår kognisjon og oppfatning er ikke skapt for å være feilfrie. De er skapt for å være effektive.

Er religiøse dårligere orientert?

Er religiøse personer dårligere orientert og i dårligere stand til å ta informerte beslutninger i livet?

– Nei, svarer Marjaana Lindeman.

– Et individ kan godt være velinformert på ett område og mindre velorientert på andre. Det er viktig å understreke at vi ikke bedømmer de troendes kunnskap bredt nok til å kunne å foreta noen vurdering av disse anliggendene.

Men i en verden som i stigende grad dreier seg om teknologiske fremskritt og vitenskapelig kunnskap, advarer hun om at vi kanskje vil være ute av stand til å foreta begrunnede vurderinger og overveielser om avgjørende spørsmål om disse emnene.

I den nye studien oppfordrer Marjaana Lindeman andre forskere om å utforske det menneskelige resonnementet for å utvikle «teorier som innbefatter de overnaturlige overbevisningene og de avgjørende faktorers sanne bredde»

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic. Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard

Referanse:

Marjaana Lindeman mfl: «Poor Understanding of Physical World Predict Religious and Paranormal Beliefs?» Applied Cognitive Psychology 2016. DOI: 10.1002/acp. 3248. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.