Vi kan tvile på at Jesus var Guds sønn. Men kan vi tvile på at han har levd?

Hva er bevisene for at Jesus har levd?

Spør en forsker:

På denne tiden feirer vi at Jesus ble født. Men hvilke beviser finnes for at han levde, vil en leser vite. Vi ser på de historiske kildene.

20.12 2016 04:00

For omtrent 2016 år siden ble Jesus lagt i en krybbe i en stall i nærheten Betlehem – eller gjorde han det?

Det spørsmålet vil en trofast leser gjerne ha svar på.

«Hvilke bevis er det for at Jesus har levd, og når ble han i så fall født?», skriver han i en e-post.

Vi har bedt religionshistoriker Lars K. Bruun fra Institut for Regionale og Tværkulturelle Studier ved Københavns Universitet om å forklare hva det finnes beviser for og hva som er myter.

– Det er vanskelig å finne konkret evidens for at Jesus har levd. Det henger sammen med at det meste vi vet om ham, kommer fra religiøse tekster. Men de tekstene kan like godt være mytiske konstruksjoner, forteller Bruun.

Når det er sagt, finnes det likevel to historiske kilder som omtaler Jesus, uavhengig av kristen innflytelse.

Josefus forteller om Jesus

Den første kilden er den romersk-jødiske historikeren Josefus, som skrev et verk om jødenes historie i år 93–94. To steder i verket omtaler han Jesus.

I bok 20 skriver Josefus: «… og brakte foran dem Jakob, som var broren til Jesus, han de kaller Kristus». I bok 18 beskriver Josefus hvordan Jesus ble dømt og henrettet etter ordre fra Pontius Pilatus.

– De korte referansene er det nærmeste vi kommer et bevis for at Jesus har eksistert. Josefus hadde ikke noe insentiv for å beskrive en person som ikke har eksistert. Og beskrivelsen er nesten fra samme tid som Jesus selv, påpeker Bruun. 

Kristne forfattere kan ha endret historien

Det er imidlertid ett problem med teksten til Josefus, advarer Bruun: Den har gjennom tiden blitt overlevert av kristne forfattere, som kanskje har føyd til noe her og der. Noen har blant annet skrevet at Jesus var Messias, og at han sto opp fra de døde.

– Det er nok en kristen fortolkning som har kommet til senere av kristne forfattere. Historikerne forsøker å finne fram til den opprinnelige teksten, men det er ikke så enkelt, for det opprinnelige manuskriptet har for lengst gått tapt, sier Bruun.

Forskerne har likevel stor tiltro til teksten til Josefus. Det inneholder referanser til mange flere historiske personer som med sikkerhet har eksistert.

– Den korte henvisningen til Jesus i et veldig stort verk tyder på at han har eksistert, sier Bruun.   

Kilde nummer to: Tacitus

Den andre pålitelige kilden er den romerske historikeren og senatoren Tacitus, som i sitt siste historiske verk om de romerske keiserne, skrevet i år 116, også nevner Jesus.

Tacitus forteller om keiser Nero. I den forbindelse kommer han inn på en stor brann som rammet Roma i år 64. Ryktene var at keiser Nero selv hadde tent brannen, men ga de kristne skylden.

I den forbindelse skriver Tacitus at de kristne hadde en figur de tilba som het Kristus, som ble henrettet på ordre fra Pontius Pilatus.

– Det er også interessant at Jesus omtales som Kristus, som betyr den salvede på gresk – altså en referanse til Jesus som jødenes konge, forteller Bruun:

– Vi har altså to ikke-kristne kilder fra omkring år 100 som begge nevner en person eller profet ved navn Jesus som har levd i de første tiårene av vår tidsregning. Det tyder på at det ikke bare er oppspinn.

Kristne kilder er myter

I tillegg finnes det selvsagt mange kristne kilder.

De fire evangeliene er de mest opplagte. Det eldste – Markus-evangeliet – er fra omkring år 70 og dermed bare én generasjon etter Jesus selv. Det er den eldste beskrivelsen som finnes av Jesus.

– Denne er spesiell, et biografisk bilde av en mytisk skikkelse. De vil tegne et bilde av Jesus som Messias. Evangeliene var ikke interessert i Jesus som historisk person, sier Bruun.      

– Det er sannsynlig Jesus har levd


Mange mennesker mener at det berømte likkledet fra Torino er bevis for at Jesus har levd. Selv om det skulle vise seg at likkledet er fra omkring år 30 og produsert i Palestina, kan det like godt kan komme fra en hvilken som helst annen henrettet mann. Bildet viser likkledet (TV) og et forsterket kontrastbilde av likkledet (Th). (Bilde: Wikimedia Commons)

Forskerne har dermed bare to troverdige, men veldig flyktige historiske beskrivelser. Likevel mener Bruun at det er ganske sannsynlig at det har levd en jødisk predikant i Palestina ved navn Jesus i de første tiårene av vår tidsregning.

– Alt vi vet om livet til Jesus, stammer fra evangeliene. De er på mange måter mytologisk stoff, basert på de samme overleveringene. De er ikke så nyttige som kilder. Men evangeliene inneholder også referanser til mange andre personer. Pontius Pilatus, Johannes døperen, kong Herodes og så videre har eksistert. Den historiske konteksten er altså ikke fiktiv. Det tyder på at Jesus heller ikke er det, forklarer Bruun.

Dessuten mener han at kristendommen, som på bare 100 år spredte seg rundt hele Middelhavet, neppe var basert på en fiktiv person.

Mangel på kristne er grunnen til manglende kunnskap

Det kan likevel virke merkelig av opphavsmannen bak troen til 2,2 milliarder mennesker kan være så vanskelig å finne i de historiske kildene.

Hvis han var en så viktig person, hvorfor ble han ikke beskrevet av den tidens historikere?

Det er det en god forklaring på.

– Vi må huske på at for de som trodde på Jesus, var han den viktigste i verden. For alle andre var han bare enda en dommedagsprofet. Derfor var det lite interesse for ham i samtiden. Først da tilhengerskaren hans ble stor, begynte resten av verden å få øynene opp for at det hadde levd en person som het Jesus. Da var det bare folk som trodde på ham som hadde relevant informasjon, for eksempel evangeliene, forteller han.

Mangler det endelige beviset

Svaret på spørsmålet må derfor være at det er ganske få beviser for at Jesus har levd, men til gjengjeld finnes det mange indisier. Fødselsdag og fødselsår er ikke kjent.

Det endelige beviset kommer nok heller aldri, siden det vil kreve et helt ekstraordinært funn.

– Hvis vi for eksempel fant dagboken til Pontius Pilatus, ville vi ha det endelige beviset, spøker Lars K. Bruun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Spør Vitenskapen Classic

Fra tid til annen «gjenutgir» vi artikler fra arkivet i vår populære postkasse, Spør Vitenskapen.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på videnskab.dk 17. desember 2012.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

TV-serien Paradise Hotel er like mye såpeserie og situasjonskomedie som reality, mener medieforsker.