Den kristne kirken ble bekymret over Darwins evolusjonsteorier - var det allikevel ikke Gud som har skapt jorden?  (Foto: Julia Margaret Cameron)
Den kristne kirken ble bekymret over Darwins evolusjonsteorier - var det allikevel ikke Gud som har skapt jorden? (Foto: Julia Margaret Cameron)

Snever faglig debatt er ikke et mål for forskning.no

Redaktøren har ordet: Bør forskning.no la en biolog skrive om religion? spør kritikere av gjesteskribent Erik Tunstad. Ja, faglig debatt har godt av utenfrablikk.

Publisert

Erik Tunstads kommentar på forskning.no Vi trenger ikke Gud har fått kritikk.

Kritikken fra kommer fra religionsvitere og teologer. Den går ut på at han har et foreldet syn på religion, at det er ikke-faglige og ikke-vitenskapelige synsing og at han mangler en forståelse av hva religion er og hvordan det forskes på og diskuteres i dag.

Dette må Tunstad svare på selv.

Men forskning.no har også blitt kritisert – fordi vi har publisert Tunstads religionskritikk.

Kritikken mot forskning.no går slik:

«Man forventer av en nettavis med forskning.no sin profil at den lar forskerne selv legge premissene for diskusjonene på sine respektive fagfelt», mener Stefan Fisher-Høyrem, historiker og sekularitetsforsker på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Og han skriver videre at vi lar «en biolog uten relevant faglig kompetanse legge premissene for den videre debatten.»

Ragnar Mogård Bergem som er PhD-student i filosofisk teologi på University of Cambridge, spør om hvorfor forskning.no publiserer Tunstads kommentar og mener vi gir han ufortjent tyngde: «Hadde det ikke vært for at denne teksten var publisert på forskning.no, burde man helst ha unnlatt å kommentere den.»

Alle er velkomne

For det første: Alle teologer og religionsvitere er hjertelig velkomne med kronikker og debattinnlegg på forskning.no. Og tips oss gjerne om nye studier og publikasjoner.

Religion er populært stoff, og vi har egen temaside.

Bra å se fag utenfra

For det andre: Jeg er helt uenig i at fag ikke kan stimuleres eller diskuteres med et utenfrablikk.

Tverrfaglig samarbeid og perspektiv er et honnørord i norsk akademia. Et fag kan inspirere og fornye et helt annet fag. Kritikk av en faglig disiplin eller et fag fra annet faglig hold foregår hele tiden.

I positivismestriden anklaget naturvitere samfunnsvitenskapene og humaniora for manglende vitenskapelighet. Samfunnsviterne og humanister slo tilbake med ramsalt kritikk av naturvitenskapens overdrevne tro på bevis og objektivitet. Debatten førte til endringer i synet på vitenskap hos forskere i alle fag.

Jeg minner også om kritikk av kjønnsforskningen (for politisk og lite akademisk har naturvitere og andre ment), sosialantropologien (for opptatt av eksotiske kulturer har andre samfunnsvitere ment) og medisinen (har sett på mannen som menneske og kvinner som avvik har kjønnsforskerne ment). Bare for å nevne noen debatter som går og har gått.

Det blir trist om faglige diskusjoner er forbeholdt forskerne på feltet. Jeg er selv medieviter, og mener det ville være rart om andre fags synspunkter eller publikums oppfatninger skulle blitt utelukket fra diskusjoner om mediene. Og som redaktør av forskning.no skriver jeg kommentarer om forskning på mange flere fagfelt enn medievitenskap. 

Naturvitenskap og kirken har vært sant lenge

For det tredje: den kristne kirken og naturvitenskapen har hatt nære relasjoner i lange tider. Og det var kirken som begynte.

Kirken godtok ikke Galileo Galileis naturvitenskapelig oppdagelser, og han måtte avsverge sine funn for å unngå kristen vrede.

To hundre år etter dette ble teologistudent, senere naturviter Charles Darwin en hodepine for kirken. Både Darwin og den kristne kirken var bekymret for hvilken effekt evolusjonsteorien ville få på den kristne læren om at en gud skapte jorden på syv dager.

Da romfarten startet i vår tid kom spørsmålet opp om astronautene ville finne Gud, bokstavelig talt.

Intelligent design-teorien har bredd om seg i vår tid. Ideologien er et religiøst alternativ til evolusjonsteorien og forklarer naturvitenskapelige funn med en guddommelig makt.

Joda, naturvitenskap og kristendom har en felles historie – også i dag.

Bred bakgrunn og vide rammer

Men nå skal jeg ikke påstå at Tunstad er noen Darwin, Galileo eller verdensromsutforsker.

Han er tidligere forskningsjournalist, utdannet biolog og nå fagbokforfatter og høyskolelektor på Institutt for matematikk og naturvitenskap på Høgskolen i Sørøst-Norge. Som lektor underviser han i sitt eget fag. Som journalist og forfatter er rammene videre.

Erik Tunstad har vært fagredaktør i forskning.no. Han skriver godt og skarpt om miljø, biologisk mangfold, evolusjon, kritisk tenkning i skolen og religion. Han irriterer mange og likes av mange.

Vi har invitert Erik inn som gjesteskribent med romslige rammer. Han er biolog, men for oss er det blandingen av hans erfaring og yrker som er mest spennende.

Om han setter premissene for videre religionsfaglig debatt, slik Stefan Fisher-Høyrem mener, er å tillegge en spaltist i forskning.no mye tyngde. I grunnen er vel det opp til religionsviterne selv.