– Før trodde man at sankthans var en natt da grensen mellom den verden vi ser og det underjordiske var lett å krysse, sier Liv Helene Willumsen, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet.

Blant annet finnes det gamle fortellinger fra Skottland, både fra folketroen og i kunsten, om at alver var på leting etter små menneskebarn på sankthansaften, forteller historieprofessoren.

– De tok med seg ungene de fant og la igjen sine egne barn i vogga. Dersom foreldre fikk unger som ble veldig syke eller ikke ble så vakre som forventet, ble det sagt at ungen var en «bytting», et alvebarn.

Danset med trollkvinner på sankthansaften

Willumsen har forsket på hekseprosesser og har blant annet studert de opprinnelige rettsreferatene fra både Skottland og Norge.

Nylig ga hun ut en bok hvor hun har oversatt de originale rettsreferatene fra trolldomsprosessene i Finnmark til moderne norsk. Her kan vi blant annet lese om Solve Nilsdatter, som bekjente at hun forvandlet seg til både kråke og alke og danset med trollkvinner på sankthansaften.

Kvinnene ble utsatt for tortur

– I Norge ble sankthansaften i en lang periode forbundet med mørke krefter, djevelen og trolldom. Siden trolldom ble sett på som en kriminell handling, finnes det rettsreferater hvor kvinner forteller om sine gjerninger som hekser på sankthansaften.

– I tilståelser fra en trolldomssak i Vardø i 1663, bekjente Solve Nilsdatter at hun hadde danset med andre trollkvinner på fjellet Domen utenfor Vardø på sankthansnatten, sier Willumsen.

Djevelen hadde vært midtpunktet, og han hadde blåst på en lur og langeleik for trollkvinnene. Ifølge historieprofessoren ble kvinnene utsatt for tortur i trolldomsprosessene.

– Tilståelsene deres vitner om at troen på sankthansaften som en magisk og trolsk kveld var godt kjent. Solve Nilsdatter sa blant annet at hun hadde vært med på en tur til helvete for å se på dets herlighet og beskaffenhet, sier Willumsen.

Brent levende på bålet

I Norge feirer vi sankthansaften med å tenne bål.

– Ilden har tradisjonelt sett betydd renselse og beskyttelse mot det onde, og dagens folkefest og bålfeiring har utgangspunkt i akkurat det, sier Marit Anne Hauan, førsteamanuensis ved seksjon for kulturvitenskap, Tromsø Museum – universitetsmuseet.

Men for de som innrømmet kontakt med djevelen, fikk den rensende ilden helt andre konsekvenser.

– At Solve Nilsdatter ble brent levende, skulle gi håp om salighet i neste liv. Ilden skulle rense bort alt det onde, sier Liv Helene Willumsen.

Sanndrømt med blomster under puta

I arbeidet med å samle inn historisk informasjon om nordnorske merkedager, har Haugan og Willumsen kommet over flere lokale varianter forbundet med sankthansaften.

– I Gratangen trodde de at duggen fra blomsten marianøklebånd ga deg visdom om du drakk den og skjønnhet om du vasket deg i fjeset med den, sier Willumsen.

Og samlet du 13 sorter blomster under hodeputa, ville det gjøre deg sanndrømt den natten.

– Lurte du på hvem du kom til å gifte deg med, var det bare å få tre ganger motsols rundt kirken. Da fikk du sett din utkårede, sier Willumsen.

Les også:

Danske forskere skal jakte på Loch Ness-uhyret

Sankthansdagen var helligdag

Tradisjonelt er navnet Jonsvake eller Jonsok og er en katolsk minnedag over døperen Johannes. Dagen har en dominerende rolle i sommerhalvåret, og i førmoderne tid har tidsregningen vært før og etter Jonsok.

Ifølge tradisjonen er Jonsok knyttet mer til det folkelige enn det kirkelige. Tradisjonen er antakelig førkristen. I Norge i dag markerer vi sankthansaften, som er kvelden før Sankthansdagen. Men helt fram til 1770 var Sankthansdagen, den 24. juni, hellig i Norge.