Kjønnsnøytral ekteskapslov har trådt i kraft, men motstanden har vært spesielt stor i en rekke religiøse miljøer på Sørlandet.

Ett nytt prosjekt ved Universitetet i Agder skal se nærmere på argumentasjonen i debatten.

– Om man tar utgangspunkt i bibelske skrifters omtale av homofiles muligheter til å leve sammen, kunne denne diskusjonen vært sluttført på cirka en halvtime, sier Kjetil Hafstad.

Han er professor i teologi ved Universitetet i Oslo og sitter i Den norske kirkes lærenemnd.

For stor plass

Da nemnda i 2006 kom med uttalelsen Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, endte han opp med å komme med noen særuttalelser.

Det gjaldt i spørsmålet om homofilt samliv, der nemnda etter Hafstads mening uttalte seg for avvisende om homofiles menneskerettigheter og om samfunnsutviklingen hva angår skilsmisse og ugift samliv.

Han synes at de skriftsteder som avviser homoseksuelle handlinger får for stor plass i debatten.

– Vi lever her og nå, og da kan vi ikke gjøre bibeltekstene som omhandler homoseksualitet til våre egne slik som de står. Paulus kjente ikke til homofili, slik vi gjør det.

– Til syvende og sist handler denne diskusjonen om hvorvidt jeg som fortolker tar ansvar for min egen fortolkning eller ikke, mener Hafstad.

Sørlandsprosjekt

Nettopp tekst og tolkning, lov og lesing er brennpunktet for et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Agder.

Prosjektet har fått tittelen “Diskurser om ekteskap og seksuelle minoriteter i perioden fra partnerskapsloven til kjønnsnøytral ekteskapslov”, og er et samarbeid mellom Institutt for religion, filosofi og historie og Institutt for nordisk og mediefag.

Det står blant annet i forlengelsen av forskningsprosjektet “Gud på Sørlandet”, om det religiøse livet i Agder-regionen i dag.

For motstanden mot kjønnsnøytral ekteskapslov var spesielt stor og høyrøstet på Sørlandet, noe Agderavisenes leserbrevspalter vitner om. Aksjonistgrupper som MorFarBarn og Nordisk nettverk for ekteskapet – som var svært aktive i de samlivsetiske debattene – ble for eksempel dannet i denne regionen.

Ikke overraskende dominerte teologene da seminaret “Diskurser om ekteskap og homofili” nylig ble avholdt som startskudd for det nye forskningsprosjektet.

De var imidlertid samlet skeptiske til hvordan bibeltekstene som omtaler seksuell omgang mellom to av samme kjønn har blitt brukt i debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov.

En ny forståelse av ekteskapet

– Tidligere så man på ekteskapet som en i seg selv hellig og ukrenkelig institusjon eller organisme som partene trådte inn i. Men med moderniteten vokste det fram en ny forståelse av ekteskapet, der det framholdes at det er partene selv som velger hverandre.

– Dette ser vi tydelig i ekteskapsloven vi fikk i 1991. Kirken og trossamfunnene må derfor innstille seg på å tenke gjennom om de normene for samliv som har hatt hevd i kirken, fortsatt kan ha det, framholder Hafstad.

Hva er det da man har forlatt? Jo, en ekteskapsforståelse som har hatt hevd gjennom mange århundrer hvor ekteskapet på mange måter var helt nødvendig for arbeidslivet, ettersom ektefellene var en del av et arbeidsfellesskap.

Hvis den ene falt bort, måtte hun eller han som regel så raskt som mulig erstattes, for at familiens og virksomhetens liv ikke skulle falle sammen, poengterer Hafstad.

– Med moderniteten ble tosomheten nødvendig og uunngåelig. Og innenfor en slik forståelsesramme er det helt logisk at partnerskapsloven kom. Når partene konstituerer ekteskapet ved å velge hverandre, er det utenkelig at homoseksuelle skal kunne utelukkes fra denne type valg.

Allerede kjønnsnøytralt

Vigselsritualet for borgerlig vigsel som ble utarbeidet i kjølvannet av ekteskapsloven fra 1991, behøver faktisk ikke endres som følge av den nye, kjønnsnøytrale ekteskapsloven, påpeker Helle Ingeborg Mellingen.

Hun er doktorgradsstipendiat tilknyttet det nye forskningsprosjektet og skal se på forståelser av ekteskap, partnerskap og foreldrerollen på Sørlandet fra tidlig 1990-tall og fram til i dag.

– Ritualet for sekulær vielse, gitt i forskrift til ekteskapsloven anno 1991, er ikke kjønnet og kan i praksis brukes om både like- og ulikekjønnet par. Det er heller ingen referanse til ekteskapet som foreldreskap i den borgerlige seremonien.

– Vi kan med andre ord stille spørsmål ved om konvensjonen om ekteskap nødvendigvis var heteronormativ i utgangspunktet, sier Mellingen.

Bildet ser imidlertid helt annerledes ut for den kirkelige vigselen.

– Det er svært mange referanser til paret som henholdsvis mann og kvinne, og til det heteroseksuelle paret som Guds vilje for menneskers samliv. Både formuleringene som er skrevet spesielt for vigselen og de bibelsitatene som er fastlagt for alle vigsler, understreker at Gud har skapt menneskene til mann og kvinne, og setter dette i sammenheng med fruktbarhet og foreldreskap.

– Mens det i den borgerlige seremonien legges vekt på de to partenes rett til selvstendighet innenfor ekteskapets rammer, legger kirken vekt på ekteskapet som ramme for hjem og foreldreskap, sier Mellingen.

Og mens den borgerlige vigselen altså er uten referanse til kjønn, unntatt rekkefølgen de to skal avlegge løftet i, er den kirkelige vigselen gjennomsyret av kjønnet symbolikk.

– I tillegg til liturgien har vi tradisjoner som at bruden gjerne går i prosesjon opp kirkegulvet, ofte ledsaget av sin far, som “gir” henne til brudgommen. Og vi har tradisjonen med at mannen flytter seg over til kvinnens side når vigselen er gjennomført, og at bruden og brudgommens gjester har hver sin side i kirkerommet.

– Selve ekteskapsløftene er derimot kjønnsnøytrale også i kirkelig vigsel, ved at det er de samme løftene begge skal avgi, sier Mellingen.

Problematisk lesning

Er det heteroseksuelle paret da Guds vilje for menneskers samliv? Det kommer selvfølgelig an på hvordan man leser Bibelen, og ikke minst hvordan man forholder seg til lesingen av bibeltekstene, konstaterer teologene.

En av dem er Tor Vegge, førsteamanuensis ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. Han befatter seg med historisk kritisk bibelvitenskap, et fagområde som drives slik at det skal kunne gjøres like godt av en troende kristen som av en ikke-troende.

Bibelens tekster gjøres til gjenstad for litterær analyse, og man studerer tekstenes funksjon og mening i deres historiske kontekst.

– Tidligere hadde man gjerne en forestilling om at det fantes en fast og uforanderlig mening i Bibelens tekster. Den forestillingen er innenfor bibelvitenskapen for det meste erstattet av en hermeneutisk forutsetning om at tekster ikke gir mening uten kontekst, sier Vegge.

Han framholder at det er viktig å holde kirkelig lære og teologi atskilt fra bibelvitenskap. For mens kirken er ute etter en mening i teksten som kan forkynnes som lære, gir bibelvitenskapen ingen svar som kan omdannes i slike tydelige budskap for vår tid.

Enighet om Paulus

I uttalelsen som lærenemda kom med i 2006 om homofilispørsmålet, der Kjetil Hafstad var en av dissidentene, videreformidles kunnskap som er forsket fram gjennom bibelvitenskapen.

– Problemet med den kirkelige lesningen sett fra en bibelvitenskapelig synsvinkel er at teksten på død og liv skal leses normativt. Det er enighet om at Paulus var avvisende til homoseksuell praksis, og diskusjonen om dette kan, som Hafstad også påpeker, gjøres unna på tjue minutter, sier Vegge.

 – Men i utredningen spørres det: Hvordan kan kirken bruke tekster som har blitt til under helt andre forhold enn dem vi lever under i dag som norm? Og det svaret som gis, er ganske enkelt å etablere en instans utenfor teksten som avgjør hvordan teksten skal brukes.

– Denne instansen er Skriften, en egen, guddommelig stemme, som taler gjennom Bibelen. Denne stemmen er fristilt fra det som litterære og historiske fortolkninger sier om tekstens innhold og funksjon. Slik ender vi opp med to former for fortolkninger som står mot hverandre, avslutter Vegge.

Lenke:

Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken: Uttalelse fra Den norske kirkes lærenemnd. Offentliggjort januar 2006