Historien om Titanic er velkjent:

Da katastrofen rammet, lot mennene på skipet kvinner og barn få forrang i de få livbåtene. Det fikk store konsekvenser for overlevelsesmulighetene, for i dette forliset hadde dermed en kvinne tre ganger så stor sjanse for å overleve som en mann.

Etter at Titanic sank har ideen om at kvinner og barn skal evakueres først spredt seg i populærkulturen, og i dag er det sett på som en vanlig sosial norm til sjøs. Den kalles ofte ”havets uskrevne lov”, og ridderligheten sees på som en egenskap hos sjøfolk.

Bare tull, melder svenske forskere nå.

I en gjennomgang av 18 store sjøfartskatastrofer fra 1800-tallet til i dag, viser de at kvinner jevnt over har halvparten så stor sjanse for å overleve som menn. For barna er oddsene enda dårligere.

Dobbelt så god sjanse til å overleve for menn

Over 18 000 mennesker fikk sin skjebne bestemt i de atten forlisene forskerne analyserte i denne studien.

Økonomene Mikael Elander og Oscar Erixson ved Uppsala universitet har sett på flere faktorer, som for eksempel mannskapets overlevelsessjanse sammenlignet med passasjerenes, om kapteinens handlinger har noe å si for utfallet, og om andelen kvinner i forhold til menn spiller inn.

Generelt sett er det lite som tyder på noen klassisk ridderlighetsnorm til havs:

Kvinner hadde litt under 18 prosent sjanse for å overleve et hvilket som helst av de analyserte forlisene, mens mennenes sjanse var omtrent dobbelt så stor – på nær 35 prosent.

Kun i to tilfeller var det bedre å være kvinne enn mann da båten gikk ned: På Titanic i 1912, og på HMS Birkenhead, som sank i 1852. Det var forliset der normen om å redde kvinner og barn oppstod, men der utgjorde kvinnene bare litt over én prosent av passasjerene.

– Vi ble veldig overrasket over disse funnene, vi hadde jo ventet at normen skulle gjelde, sier Mikael Elinder til forskning.no.

Mannskap før passasjerer

Elinder og Erixson begynte å undersøke myten ved å se på Estoniaulykken fra 1994. Fergen Estonias forlis er Europas største katastrofe til havs siden 2. verdenskrig, og bare 137 av de 989 menneskene om bord overlevde.

Blant de 137 finner vi bare 26 kvinner.

– I nettopp det forliset hadde en mann fire ganger så stor sjanse for å overleve som en kvinne. Estonia var dessuten et av de forlisene der mannskapet hadde bedre overlevelsesodds enn passasjerene, forteller Erlinder.

Ifølge Erlinder er det i noen land en regel, ikke bare en norm, at mannskapet skal hjelpe passasjerene trygt i livbåtene før de selv tar plass. Men den regelen følges på langt nær alltid, slår forskerne fast i rapporten:

I ni av de 18 ulykkene hadde mannskapet en fordel over passasjerene. Mannskapet får gjerne beskjed om ulykker tidligere, de er bedre kjent på skipet og mer sjøvante. Dermed er det også naturlig at de har oddsen på sin side – med mindre de velger å hjelpe passasjerene først.

I de resterende ni ulykkene var det ingen forskjell på overlevelsesraten til passasjerer og mannskap, men heller ikke der hadde passasjerene noen fordel, slik man ville forvente om de hadde forrang.

Verst for barna

Aller verst viste det seg å være for barn som fanges i en katastrofe til havs. Erlinder og Erixson har ikke sett spesifikt på barna, men for ni av forlisene fantes det oversikter over hvor mange barn som var på skipet, og de regnet derfor ut også de minstes overlevelsessjanse:

– Barna hadde omtrent 15 prosent sjanse for å overleve et forlis, og det er lavest av alle, sier Erlinder.

– Hva som er årsaken til det kan vi jo bare gjette, men det stemmer i hvert fall godt med bildet av at det er de mest utsatte som dør mest. Om hver person bare tenker på seg selv, er det naturlig at barna klarer seg dårligst, sier han.

Bedre med kvinnefrigjøringen

Andre faktorer forskerne undersøkte var prosentandelen kvinnelige passasjerer, hvor lenge skipet hadde vært på reise før ulykke inntraff og hvor mange passasjerer skipet hadde totalt sett. Ingen av disse spilte inn på overlevelsen, verken i positiv eller negativ retning.

Én positiv trend merker forskerne seg tross alt:

Oddsene for kvinner er blitt bedre siden første verdenskrig – overlevelsessjansen til de to kjønnene har blitt likere, selv om den fortsatt er best for menn.

Det er rett og slett kvinnefrigjøringen som er årsaken – kvinner er bedre i stand til å redde seg selv nå enn før. To faktorer som trekkes frem er bedre svømmeundervisning for kvinner og en endret mote.

Det er kanskje ikke så overraskende at det er lettere å overleve i jeans enn i tunge skjørt og korsetter.

Ordren jevner ut naturlige ulikheter

– Det er jo litt nedslående resultater, men samtidig er det bedre å vite hvordan det faktisk ligger an, og ikke leve med falske mytebilder. Det kan hjelpe oss slik at vi vet hva vi skal gjøre i virkeligheten, når ulykken først er ute, sier Erlinder.

Et åpenbart spørsmål melder seg i en moderne og kvinnefrigjort verden:

Er det egentlig noen god grunn til å redde kvinner før menn i dag? Er ikke det diskriminerende?

Erlinder mener imidlertid ordren om å redde kvinner og barn først fortsatt har noe for seg. Menn er som regel sterkere enn kvinner, de har fysiske og mentale egenskaper som kan øke sjansen for å overleve forlis.

For eksempel kan de være bedre til å ta seg gjennom kaotiske og overfylte korridorer etter en kullseiling, og aggressivitet forårsaket av testosteron kan gjøre dem bedre i stand til å kjempe seg til en plass i første rekke.

– Om man gir ordren om å redde kvinner og barn først, er det ikke sikkert at de kommer til å overleve mer enn menn. Men det kan sikre at de to kjønnene i hvert fall har omtrent like sjanser, mener Erlinder.

Kilde:

M. Erlinder og O. Erixson (2012) Gender, social norms, and survival in maritime disasters. PNAS, publisert på nett 30. juli 2012