Folk eller menn i Libya

REDAKTØREN HAR ORDET: Mediene er ofte blinde når det gjelder kjønn. På bildene fra Libya ser vi bare menn, mens journalistene rapporterer om folk, mener redaktør Nina Kristiansen.

Publisert

Vi er liksom likestillingslandet – og ganske stolte over det. Men i mediene råder fortsatt kjønnsblindheten.

Aviser og TV er nå fulle av bilder fra Libya. Folket hyller opprørssoldatene, folket fyller gatene, spaltene og skjermene - får vi høre, se og lese.

Men bildene viser ikke folk flest. Det er menn som fyller gatene, det er menn som snakker og menn som hyller.

Og da må det forslitte, men akk så aktuelle poenget fram: hadde det vært bare kvinner i gatene i Tripoli, ville mediene gjort et stort nummer av det, og omtalt det som et kvinneopprør.

Kommentatorene og journalistene ville ha dratt fram det bemerkelsesverdige fenomenet at det bare er kvinner som synes, snakker og handler. Overskriftene ville vært: Libyas kvinner støtter opprørerne, kvinner marsjerer i gatene, kvinner mot Gadaffi.

Menn er nøytralt, kvinner er spesielt

Fortsatt er det sånn at menn er nøytralt, mens kvinner er noe spesielt. Derfor ser ikke journalister den ekstremt kjønnede situasjonen som spiller seg ut nå i Tripoli.

Libya er et sterkt kjønnsdelt samfunn, bygd på klaner og med mannlige ledere. NRK rapportere i fjor at Libyas kvinner er de mest undertrykte i verden. Dette kan være årsaken til at kvinner er mindre tilstede i opprøret som pågår, enn de var i Egypt og Tunis.

Men dette kunne jo blitt kommentert?! Det må da være et viktig trekk ved dette samfunnet og dette opprøret, såpass viktig at det kunne blitt omtalt - og ikke usynliggjort.

Mannsdominans ingen hvilepute

Det kan være forventningene til mannsdominans som gjør at den blir så usynlig. I mange land i Midtøsten mangler kvinner rettigheter og har formelle og/eller uformelle begrensninger i forhold til å delta aktivt i politikk og opprør. Derfor er det mulig at journalistene rett og slett ikke forventer noe annet enn å bare se menn i gatene.

Men under opprørene i Tunisia og Egypt var kvinnene veldig til stede - og synliggjorde sin innsats gjennom å spre bilder og informasjon i de sosiale mediene.

I Iran der kvinner er systematisk holdt nede av et arkaisk lovverk, er de allikevel med i det sivile samfunn og marsjerer i gatene sammen med menn.

Derfor er det påtagelig at det i Libya knapt finnes kvinner i folkemengdene.

Det bør pekes på.

Kjønn i media

Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i norske redaksjoner – noe som igjen kan resultere i kjønnede oppslag.

Elisabeth Eide, professor ved Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har gjort kvantitative analyser av media gjennom de siste tiårene. Hun har påvist at bare 20 prosent av kildene i media er kvinner. Også i ledelsen av redaksjonene dominerer menn, med bare 20 prosent kvinnelige redaktører.

Tre av fire kilder i NRK-nyhetene er menn, viste en undersøkelse gjort av forskningsleder Åse Fixdal i NRK for en tid tilbake.

Norsk Samfunnsbarometer viser det samme, det er få kvinner blant de mest omtalte personene i norske medier hvert år.

Særlig utenriksstoffet er mannsdominert, og oftest er kommentatorene menn, påpekte medieforskerne Monica Löfgren Nilsson og Monika Djerf Pierre, som studerte kulturen i svenske nyhetsredaksjoner fra 1958 til i dag.

Medieforsker Hege Lamark har forsket på utvelgelsen av saker, og hvordan mannlige og kvinnelige journalister vurderer saker forskjellig. Problemet er, ifølge Lamark, at kvinnelige journalister må tilpasse seg redaksjonene de kommer til og en tradisjonell maskulin tenkemåte.

Kristin Skare Orgeret, som er førsteamanuensis på journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, etterlyser mer forskning på betydningen av journalistens kjønn på hvordan nyheter velges, men også presenteres.

Antagelig må det mer forskning til, antagelig tar det tid før norske redaksjoner blir likestilte.

Men i mellomtiden kan jo journalistene bare rapportere hva de faktisk ser!