Det å «se rødt» er en metafor på norsk, men også i Tyskland, Kina og England. I forskjellige kulturer knytter folk sterke følelser til fargen, slik som sinne og hat, kjærlighet og lidenskap. Men hvordan er det med andre farger?

Forskere har bedt folk over hele verden om å si hva de føler når de tenker på en farge.

I en ny studie har de analysert de foreløpige svarene fra fire land: Kina, Storbritannia, Tyskland og Hellas. Til sammen har forskerne spurt 711 deltakere.

Det viste seg at mange assosiasjoner til farger er felles. Svart var blant fargene som vekket sterkest følelser. Folk knyttet det til sorg, skam og frykt. Videre tenkte nesten alle bare positivt om rosa.

Men det finnes også kulturelle forskjeller. Forskerne laget en kunstig intelligens, som de trente på deler av materialet. Deretter lot forskerne den prøve å gjette hvilket land forskjellige deltakere kom fra. Det klarte den i 80 prosent av tilfellene.

Den kunstige intelligensen kunne se mønstre i svarene som ville ha vært vanskelig å oppdage for et menneske.

– Resultatene våre viser at maskinlæring er et lovende verktøy når du analyserer komplekse datasett fra emosjonsforskning, skriver forskerne i artikkelen som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Royal Society Open Science.

Undersøkelse på nett

Deltakerne deltok frivillig i en undersøkelse på nett. De fikk se navnet på en farge, og skulle så angi hvilke følelser de forbant med den og hvor sterke disse følelsene var.

Alle tok testen på sitt eget språk.

Vil du prøve selv? Her er testen, den finnes også på norsk. Universitetet i Bergen hjelper til med å samle opp svarene fra Norge.

Bare positive følelser til oransje og bare negative til grått

Mens tyskere, grekere og briter knyttet hvitt til lettelse, beundring og andre positive følelser, tenkte kineserne også på tristhet og frykt. I Kina er det vanlig å ha på seg hvitt i begravelser. Dette kan forklare hvorfor hvitt blir rangert annerledes her.

Folk hadde generelt ikke så sterke følelser til brunt. Bortsett fra i Tyskland. Her var det mange som rapporterte om en sterk avsky for fargen.

Grått var, ikke overraskende, kun knyttet til negative følelser blant folk i alle landene, mens oransje nærmest bare vekket positive assosiasjoner.

Folk følte mye positivt om blått. Men i Kina og Storbritannia betydde blått også tristhet.

Gult betydde glede, nytelse og stolthet i alle land. Men i Hellas var det mange som isteden tenkte på hat, avsky og sinne. Hvorfor gjetter ikke forskerne på.

Det var også en annen farge som ble oppfattet annerledes i Hellas enn i de andre landene; lilla. Grekerne forbinder fargen sterkest med tristhet. Dette kan være fordi lilla symboliserer lidelse og sorg i forbindelse med kristelige tradisjoner.

Grønt symboliserte interesse og tilfredshet for mange.

Er hva vi føler om farger medfødt?

Den nye studien viser at det er kulturelle forskjeller mellom land, men mye er også likt. Kan det være at følelsene vi har om ulike farger er medfødt?

forskning.no har tidligere stilt spørsmålet i denne saken.

Selv om man føler noe bestemt når man ser grønt, betyr det ikke at det er medfødt. Antakelig er assosiasjonen utviklet gjennom forskjellige opplevelser gjennom livet, sa Klemens Knöferle den gangen. Han er professor ved BI og har forsket på hvordan ulike sanseinntrykk påvirker oss som forbrukere.

I 1988 undersøkte faktisk NASA om det er slik at farger gir oss bestemte følelser.

Forskerne konkluderte da med at det er lite trolig at vi har noen form for medfødte reaksjoner på farger. Mye tyder på at følelsene vi knytter til farger stort sett handler om kultur.

Kanskje bortsett fra rødt.

– Rød er kjent for å virke opphissende blant noen dyrearter. I noen tilfeller øker testosteronnivået deres når de blir eksponert for rødfarge, sa Knöferle.

Det finnes også studier som viser at rødt kan kobles til menneskelig opphisselse.

Både felles og forskjellige assosiasjoner

I den nye studien testet forskerne om den kunstige intelligensen klarte å gjette riktig farge bare ved å se på hvordan en deltaker hadde rangert den. Dataprogrammet svarte oftere riktig enn om den bare hadde gjettet vilt, men det tok også mye feil.

Den kunstig intelligensen klarte derimot å gjette riktig på hvor deltakerne kom fra i flesteparten av tilfellene.

– Vi konkluderer med at farge-følelse-assosiasjoner både har universelle og kulturelle kjennetegn, avslutter forskerne.

Referanse:

Domicele Jonauskaite, m.fl: «A machine learning approach to quantify the specificity of colour–emotion associations and their cultural differences», Royal Society Open Science, 25. september 2019.

Les også

Kultur avgjør hvilke farger vi liker

Grå depresjon

Hva gjør farger med oss?