Kultur avgjør hvilke farger vi liker

Mennesker i ulike deler av verden foretrekker forskjellige farger. Smaken er verken så individuell eller universell som man skulle tro.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Briter liker blått best, mens mørk gul og gulgrønt minner dem om avføring og forråtnelse. Himba-folket i Namibia synes derimot gulgrønt er en flott farge.

Det er nok ikke slik at smaken er helt som baken innenfor en gruppe mennesker. Selv om det finnes individuelle forskjeller, påvirker også samfunnet hvilke farger folk liker, ifølge en studie fra Storbritannia.

Ikke biologi

Psykologene ved universitetene i Sussex og Surrey undersøkte to svært ulike samfunn; studenter ved et universitet i England og Himba-folket i Namibia, som lever delvis nomadiske liv med lite kontakt med den industrialiserte verden.

De ville slå hull på myten om at fargene vi foretrekker er de samme over hele kloden.

- Vi var skeptiske til påstandene om at fargepreferanser var universelle og biologiske, sier en av forskerne bak studien, førsteamanuensis Anna Franklin ved University of Sussex, til forskning.no.

Til tross for at flere forskere har hevdet dette, er det overraskende få studier som har undersøkt mennesker i forskjellige typer samfunn, skriver Franklin og kollegene i artikkelen i Journal of Experimental Psychology General.

Friske og syke farger

Tidligere studier har konkludert med at folk i flere land liker blått og misliker mørk gul, men det har vært i industrialiserte samfunn med mange av de samme inntrykkene. Det er stor sjanse for at testpersoner både i USA og Japan er globale konsumenter.

Briter og himba-folk lever derimot helt ulike liv, og det viste seg i fargene de valgte. Britene likte blått, en farge som kan gi positive assosiasjoner til himmel, friskt vann og generell sunnhet. Studentene likte ikke den gulgrønne fargen chartreuse. I mange samfunn forbinder folk gulgrønne farger med det man bør holde seg unna, som mat som har blitt råtten, eller avføring.

Mange forbinder gulgrønne farger med råtten mat. (Foto: Colourbox)

Rødt som blod – eller oker

Også for folk i Nambia var gulgrønt forbundet med noe negativt, som dårlig vann og tørt gress. Himba-folket hadde derimot ikke en like sterk kobling mellom gjenstander og fargene de likte. En del av mennene likte faktisk best de fargene de forbandt med negative gjenstander.

Himba skilte i stedet i større grad enn britene mellom mettede, lyse og mørke varianter av fargene. En mulig årsak er at de generelt sett liker sterke farger, eller at de liker farger som skiller seg fra de naturlige omgivelsene. En knallsterk gulgrønn farge ble satt pris på, mens en svakere eller mørkere tone ikke var så godt likt.

Himba likte også sterke varianter av rød, oransje, gul og grønn. De mislikte derimot alle utgaver av blått.

Fargene fikk Himba-folket og britene til å tenke på ulike gjenstander. Engelskmennene oppga assosiasjoner til alt fra blod, skyer og lavendel, til fabrikkerte gjenstander som tannkrem og øl. Himbaenes assosiasjoner var preget av deres omgivelser, som jord, himmel, blader på mopane-trær, kyr, ild og oker, en rødfarge som kvinnene maler seg med.

- Kjønnsforskjeller er konstruerte

Studien av 95 himba og 137 briter viste også at heller ikke kjønnsforskjeller er universelle. Britiske kvinner foretrakk rødt i større grad enn mennene, mens mennene likte sterk oransje. Det var ingen slike forskjeller mellom kjønnene blant Himba-stammen.

- Det har blitt hevdet at det kan være en evolusjonær årsak til at kvinner liker rødt, for eksempel fordi de har sanket moden frukt som er rød, og har måttet skille den fra en grønn bakgrunn. Men våre funn antyder at slike kjønnsforskjeller er kulturelt konstruerte, sier Franklin.

Forskerne vet ikke hva som fører til at noen liker visse farger.
- Det ville vært interessant å undersøke hvorfor det er kulturforskjeller når det gjelder fargepreferanser, sier Anna Franklin.

Referanse:

Taylor, Chloe; Clifford, Alexandra; Franklin, Anna: Color preferences are not universal. Journal of Experimental Psychology: General, Vol 142(4), Nov 2013, 1015-1027. doi: 10.1037/a0030273

Powered by Labrador CMS