Interiørdesignere elsker å fortelle oss at fargen på omgivelsene våre har mye – kanskje alt – å si for hvordan vi føler oss, hvor produktive vi er og hvilken personlighetstype vi har. Og det er slett ikke sjeldent at de henviser til forskningen som grunnlag for disse påstandene.
Men hva sier forskningen egentlig om hvordan farger påvirker oss? Og går det an å si at de har lik effekt på oss alle?
Gammel fargeteori
– Det at grønn forbindes med naturen, og gult knyttes til glede, er nok ikke basert på forskning, sier Klemens Knöferle til forskning.no.
Knöferle er assisterende professor ved BI og ekspert på hvordan ulike sanseinntrykk, deriblant farger, påvirker oss som forbrukere. Han mener at det er viktig å skille mellom det markedsførere gjør og det forskere faktisk vet.
For selv om du tenker på naturen når du ser grønt, betyr ikke det nødvendigvis at reaksjonen din er medfødt. Antakelig har du utviklet assosiasjonen gjennom forskjellige opplevelser gjennom livet.
Illustrasjon fra Goethes fargelære. Her har han tillagt ulike symbolske verdier til fargene. (Foto: (Illustrasjon: Johan Wolfgang von Goethe/wikimedia commons.))
Vanlige påstander som at blå er en guttefarge og at rosa er en jentefarge, minner Knöferle mer om folkelige teorier inspirert av for eksempel poeten Johann Wolfgang von Goethes gamle fargelære fra 1800-tallet.
Goethe skrev i 1810 en hel bok om farger. Boka var i utgangspunktet et tilsvar til Isaac Newtons demonstrasjon av hvordan hvitt lys brytes opp i farger når det går gjennom et glassprisme.
Goethe påstod at farger heller måtte defineres ut ifra hvordan vi oppfatter dem. Han mente blant annet at farger symboliserte ulike verdier.
For eksempel vekker gult glede, blå er en kald farge med melankolske toner, mens grønt vekker likegyldighet.
Selv om mye av Goethes teori er avskrevet for lenge siden, har spørsmålet om fargenes effekt på oss blitt med videre inn i dagens forskning.
Mye forskning
Knöferle kan fortelle at det finnes mange studier som undersøker nettopp hvordan vi reagerer på farger.
Selv har han vært med på å gjennomføre et forsøk hvor deltagere ble bedt om å smake på en hvitvin i rom med forskjellig farge. Enten i et rødt og et hvitt rom – eller i et grønt og et hvitt rom. Forsøkspersonene som drakk vinen i det røde rommet syntes den smakte søtere enn da de var i det hvite rommet. De som drakk vinen i det grønne rommet syntes den smakte mer syrlig.
Andre internasjonale studier Knöferle selv ikke har deltatt i, tyder også på at hvite og grå vegger ofte blir sett på som kjedelige og lite kreative og at litt farger her og der på kontoret bidrar til bedre stemning blant de ansatte.
Dette er bare noen få eksempler på fargeforskning, og det er altså mye som tyder på at farger har en effekt på oss. Men Knöferle er skeptisk til mye av forskningen som finnes der ute.
Men effekten forsvinner
Klemens Knöferle er assisterende professor ved BI. (Arkivfoto: BI.)
– Metoden er ofte et problem med disse studiene. Om du tar eldre studier og kontrollerer dem for andre faktorer, forsvinner ofte den påviste effekten, forteller han.
Annonse
– Når vi snakker om farger, glemmer vi at det finnes mange ulike aspekter ved farge.
Med andre aspekter mener han for eksempel hvor lys eller mørk fargen er eller hvor sterk eller svak den er.
Zena O’Connor, en australsk fargepsykolog, påpeker også store svakheter ved tidligere studier som påviser sammenhenger mellom reaksjoner og farger.
– Forskerne hadde ofte bestemt seg på forhånd om at sammenhengen fantes og iverksatte derfor studier for å bevise denne antatte koblingen. De brukte sjeldent mer enn seks til tolv fargeprøver og heller ikke mer enn ti forsøkspersoner i disse studiene, skriver hun i en e-post til forskning.no.
– I tillegg overførte de ofte disse små funnene til mye større kontekster, gjerne en hel befolkning, påpeker hun.
NASA-interiør
Det er ikke bare forskning.no som lurer på om farger kan ha en universell, nærmest medfødt effekt. I 1988 undersøkte selveste NASA om dette kunne stemme. Hvorfor? Jo, for å vite hvilken farge interiøret i et romfartøy kunne ha.
Forskerne konkluderte da med at det er lite trolig at vi har noen form for medfødte reaksjoner hverken fysisk eller psykisk på farger.
De tror altså ikke at vi har en forhåndsinnstilt reaksjon på farger, men heller at assosiasjoner vi har til fargene kan utløse en fysisk reaksjon.
Er blå en moderne oppfinnelse?
NASA er ikke de eneste som slår et slag for at reaksjonene våre på farger stort sett er individuelt og kulturelt betinget. Noen forskere mener at kultur avgjør om vi i det hele tatt er i stand til å skille farger fra hverandre.
Den engelskspråklige podcasten Radiolab tar for seg forskeren og politikeren William Gladstone som kartla beskrivelser av fargen blå i antikk litteratur. Det mest kjente eksempelet er beskrivelsen av havet som vinrødt i Odysseen. Men ordet blå finnes ikke noe sted i Homers klassiske epos.
Annonse
Det viste seg senere at flere gamle tekster fra ulike samfunn ikke hadde noen referanser til blå.
Kunne det være at datidens mennesker ikke «så» blått? Det høres jo helt blåst ut. Alle kan vel se blått rundt seg, tenk bare på himmelen!
Når man ser slike blåtoner er det vanskelig å forstå at så mange tidlige sivilisasjoner ikke hadde et ord for blå. (Foto: Skyseeker/Flickr.)
Men en studie utført blant Himba-folket i Namibia viser at det ikke nødvendigvis er så enkelt. Forsøkspersonene ble vist et bilde med flere identiske grønne firkanter og én lyseblå firkant. De fleste greide ikke å peke ut den blå firkanten.
Fikk de derimot se det samme bildet; bare at denne gangen hadde én av firkantene en litt forskjellig nyanse av grønt, kunne alle peke ut den firkanten som var annerledes. For noen av oss er det nærmest umulig (prøv selv her).
Hvorfor er det sånn? Forskerne tror det henger sammen med kulturen vår. Det finnes for eksempel ikke et ord for blå i Himba-folkets språk. Derimot har de flere ord for grønn. De kan selvsagt se fargen, men legger antakelig ikke merke til den, spekulerer forskerne.
Komplisert bilde
Zena O’Connor mener at det er viktig å ha i bakhodet at våre oppfatninger av farger er påvirket av flere individuelle faktorer. Hun mener at det finnes svært få farger som har en universell effekt.
– Sammenhengen mellom reaksjoner og farger er så komplisert og kan være påvirket av alt fra alder og kjønn til hukommelse og kultur, forklarer hun.
I tillegg påpeker hun at måten vi reagerer på kan være vidt forskjellig og varierer fra person til person.
Kanskje rød?
Knöferle trekker bare fram én farge som muligens har en lik effekt på oss alle: nemlig fargen rød. Men hvordan kan vi vite om det stemmer?
– Først må vi finne ut om fargen har en kulturell effekt. Da må vi først påvise effekten hos for eksempel nordmenn. Dermed må vi se om vi finner den samme effekten i en kultur som er svært ulik fra den norske, sier Knöferle.
Annonse
forskning.no har tidligere skrevet om hvordan fargen gulgrønn vekker avsky og vemmelse hos briter, mens den vekker glede hos det tidligere nevnte Himba-folket. Assosiasjonene de to gruppene hadde til fargene var også helt forskjellige – og preget av omgivelsene rundt dem.
I dette tilfellet er det altså lite sannsynlig at gulgrønn har en universell effekt på oss mennesker. Men hva om resultatet hadde vist at begge kulturene hadde reagert likt? Kan vi da si at effekten er lik hos alle mennesker?
Den klassiske «kvinnen i rødt» er visstnok mer attraktiv for menn. Noen mener denne reaksjonen er ferdigprogrammert hos oss mennesker og andre dyr. (Illustrasjonsfoto: AlexMaster/Shutterstock/NTB scanpix.)
– Da burde vi også se om fargen har effekt på dyr som likner på oss – som for eksempel sjimpanser. Om de også har like reaksjoner på fargen, og resultatet kan gjentas i flere uavhengige forsøk, kan vi vel si at det er noe universelt ved fargens effekt, påpeker Knöferle.
– Rød er kjent for å virke opphissende blant noen dyrearter. I noen tilfeller øker testosteronnivået deres når de blir eksponert for rødfarge.
Rødt kan også kobles til menneskelig opphisselse, skriver psykolog Noam Sphancer i Psychology Today. Han trekker fram eksempler som rødmende kinn.
Eller kanskje ikke…
Heller ikke her skorter det på forskning som viser denne koblingen. Noen studier tyder på at kvinner i rødt vekker interessen hos menn. Og Sphancer mener dette ligger underbevisst. Han påpeker at de fleste av mennene som deltok i studiene ikke var klar over hensikten bak forsøket: Å vise en sammenheng mellom rød og attraksjon.
Men som psykolog Susan Krauss Whitbourne understreker i en artikkel på samme nettsted som Sphancer, er det andre funn som drar denne sammenhengen i tvil.
For eksempel har en annen studie vist at spedbarn foretrekker fargen rød fremfor grønn, uavhengig av hvilket kjønn de har. Om menn er forhåndsprogrammert til å foretrekke fargen rødt – skulle man tro at flere guttebarn foretrakk rødt.
Hun spekulerer i om ikke evnen til å oppdage farger som er viktig for å overleve, er universell, men at hvilke farger vi faktisk foretrekker og hva vi assosierer dem med; er kulturelt bestemt.
