Det er lite sannsynlig at dette barnet gjemmer på flere bakterier enn et barn med hvit hudfarge – men den ubevisste frykten påvirker folk med et overaktivt «atferdsmessig immunforsvar», konkluderer forskere. (Foto: Frances van der Merwe / Shutterstock / NTB scanpix)
Folk som er redde for smitte og sykdommer er også mot innvandring
Dansk studie viser at eldgamle mekanismer som beskyttet oss mot smitte er med på å gjøre innvandring så vanskelig i dagens samfunn.
Analyse av over 4000 spørreskjemasvar og hudmålinger for å fange opp reaksjoner fra 42 studenter som så på bilder av sykdom og smittefare. Viste sammenheng mellom smittefrykt og syn på innvandring.
Ytterligere tester av resultatene i første analyse: Når over 1000 mennesker har lest en historie om at en sykehusansatt som tørker opp oppkast, vasker hendene grundig etterpå, viser spørreskjemasvar at det reduserer frykten for innvandrere. Når historien utelater håndvasken, har den motsatt effekt.
Resultatene er testet opp mot kjønn, inntekt, alder, utdannelse og andre faktorer som er kjent for å påvirke resultater.
Frykten for smitte er ifølge Michael Bang Petersen eneste faktor med «robust effekt» i forhold til å søke kontakt med innvandrere.
Voldtektsmenn, vitenskapsfolk, grønnsakhandlere, entreprenører, tyver, snyltere, en viktig berikelse for samfunnet vårt.
Nedlatende eller positive assosiasjoner til innvandrere og integrering går i helt ulike retninger i den offentlige debatten, avhengig av hvem du snakker med.
Nå kaster danske forskere lys over hvorfor innvandringsdebatten ofte blir polarisert og opphetet, og hvorfor noen har en irrasjonell frykt for innvandrere.
Frykt for smitte hindrer toleranse
I en ny studie finner forskere fra Aarhus Universitet en klar og tydelig sammenheng mellom frykt for smitte og holdninger til innvandrere: Jo større frykt for virus og bakterier, desto større motvilje mot innvandrere.
– Dette blokkerer for etnisk toleranse og fred og fordragelighet mellom minoritet og majoritet, forteller Michael Bang Petersen, som er én av tre statsvitere som står bak den nye studien.
De to andre er Lene Aarøe fra Aarhus Universitet og Kevin Arceneaux fra Temple University i USA.
Ifølge Petersen blokkerer folks frykt for smitte for to klassiske hovedveier til god integrasjon. Det skjer ved at de som flytter inn viser at de vil bidra til fellesskapet og har en positiv sosial kontakt med de som bor der fra før.
Frykten for smitte trumfer nemlig logiske argumenter om at innvandrere bidrar til fellesskapet. Samtidig hindrer det kontakt. Personer med smittefrykt vil at innvandrerne holder seg for seg selv, og de unngår å handle i en butikk som er eid av en innvandrer.
Forskernes studie viser tydelig at hvis man er veldig oppmerksom på smittekilder rundt seg, er man mer mindre tilbøyelig til å oppsøke den kontakten som skaper toleranse og dermed bedre integrasjon. (Figur: AU)
Det er ifølge forskerne viktig å understreke at frykten er en irrasjonell, ubevisst feiltolkning som ikke er basert på konkrete erfaringer.
Forskerne mener mekanismen stammer fra det atferdsmessige immunsystemet.
Ifølge psykologer og evolusjonsforskere forsøker vi instinktivt å holde avstand til ytre kilder vi tror kan bære på smitte.
Petersen forteller at det er en levning fra vår fortid på savannen, der vi skulle overleve i en barsk natur. I dag ligger det som en integrert del av hjernen vår som vi sjelden er bevisst på. Forskerne har avslørt mekanismene gjennom en detaljert studie.
– Dette er en avgjørende utfordring for mennesket. Gjennom evolusjonen har vi bygget dette atferdsmessige immunforsvaret som holder oss unna situasjoner som kan medføre smitte.
– Vi kan jo ikke se bakterier og virus med det blotte øyet. Men systemet kan overreagere og kategorisere alt som ser annerledes ut som infeksjonskilder – om det så er folk med føflekker eller noe så uskyldig som en annen hudfarge eller en annen kulturell bakgrunn, sier Petersen, som er professor i politisk psykologi ved Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet i Danmark.
Studien får ros fra alle de uavhengige forskerne vi har snakket med.
Frederik Hjorth, postdoktor ved Københavns Universitets Institut for Statskundskab, kaller det et «svært fascinerende og viktig arbeid».
Peter Nedergaard, professor i statsvitenskap ved Københavns Universitet, konstaterer at det er publisert i det anerkjente tidsskriftet American Political Science Review, noe som tyder på kvalitet.
Adjunkt Niels Holm Jensen fra Aarhus Universitets psykologiske institutt påpeker at effektene i studien er uvanlig sterke.
Ved Aarhus Universitet finner vi Mathias Clasen, som arbeider tverrfaglig med evolusjonsforskning.
Clasen forteller at tanken om det atferdsmessige immunforsvaret vil være ukjent for mange, også atferdsforskere, men at det egentlig er «helt ukontroversielt».
Samtidig passer konklusjonene i studien godt overens med mye annen ny forskning.
– Den psykologiske og atferdsmessige komponenten av immunforsvaret har vist seg å være veldig produktivt innen forskjellige områder, også den politiske psykologien. Jeg synes denne studien er virkelig interessant, for den viser hvor mye menneskelig atferd som kan forklares via evolusjonen.
– Vår forhistoriske tilværelse som jegere og samlere påvirker faktisk hvordan vi stemmer i valg i 2017. Studien viser at fortiden fortsatt er viktig, konstaterer Clasen, som er førsteamanuensis ved Institut for Kommunikation og Kultur – Engelsk ved Aarhus Universitet.
Ingen vet hvordan det atferdsmessige immunsystemet blir regulert i hvert enkelt menneske og hva som får det til å overreagere.
Men forskerne bak den nye studien mener vi allerede i dag begynne å tenke på hvordan vi kan bruke den nye kunnskapen.
Lene Aarøe fra Aarhus Universitet forteller at det atferdsmessige immunsystemet reagerer ut fra en oppfatning om hvor stor trusselen er, og hva kostnadene er ved å gå glipp av kontakt med innvandrere.
Det kan innebære færre valgmuligheter når man skal leie ut et rom, finne en butikk eller inngå en avtale i forretningslivet.
Positiv kontakt med innvandrere kan også dempe immunforsvaret, mener Lene Aarøe.
– Kontakten med mennesker med annen etnisk herkomst bør nok være både kontinuerlig og positiv for å ha noen effekt, for mange opererer ut fra logikken «better safe than sorry», mener Aarøe, som er førsteamanuensis ved Institut for Statskundskab ved Aarhus Universitet.
Lene Aarøe mfl: The Behavioral Immune Political Intuitions: Why and How Individual Differences in Disgust Sensitivity Underlie Opposition to Immigration; American Political Science Review; DOI: https://doi.org/10.1017/S0003055416000770. Sammendrag.
