Fotballfans elsker å diskutere hvilke spillere og lag som er best. Er Messi eller Maradona den beste spilleren gjennom tiden, er det Pelé eller Neymar, Eusébio, eller Cristiano Ronaldo, Cruyff eller van Basten?

Forskning har nå en annen forklaring på hvorfor fedre og sønner har problemer med å bli enige.

Et studie publisert i The Quarterly Journal of Experimental Psychology viser nemlig at alderen har stor innflytelse på hvilke spillere vi mener er historiens beste.

Forskerne ba en lang rekke personer velge de fem fotballspillerne de mente var tidenes beste.

– Vi kunne tydelig se en tendens til at deltakerne valgte spillere som var ved midtpunktet i karrieren da deltakerne var mellom 15 og 25 år, forteller professor i kognitiv psykologi Martin Conway fra University of Leeds.

Vi holder fast i ungdommens minner

Det er ikke bare sta fotballfans som holder fast i ungdommens helter. Faktisk er det en generell tendens at vi husker ting fra perioden vi er mellom 10 og 30 år gamle.

– På 1980-tallet oppdaget man at folk husket begivenheter fra den sene ungdommen og det tidlige voksenlivet særlig godt, sier Conway.

Ifølge Conway har andre studier vist at dette fenomenet også gjelder filmer, bøker, musikk store idrettsbegivenheter og verdenshistoriske hendelser.

Vi skapte en identitet

Ifølge Conway er det flere mulige forklaringer på dette.

– Den sene ungdommen og det tidlige voksenlivet er jo en periode hvor man skaper seg en idé om hvem man er, og det er en periode med mange begivenheter som vil ha konsekvenser for framtiden.

– Man grunnlegger viktige vennskap og de første parforholdene. Mye tyder på at de begivenhetene og den kulturen man blir utsatt for i denne perioden, blir svært definerende for hvordan man forstår seg selv.

Det man husker best, faller på litt forskjellige steder i perioden mellom 10 og 30 års-alderen alt etter hva temaet er.

– Vi er for eksempel i gang med en studie av hvordan folk husker The Beatles. Her kan vi se at hukommelsen ble dypest preget litt tidligere enn for fotballspillerne, og noe senere når man ber folk huske viktige begivenheter i livet.

– Vi begynner å orientere oss mot ting utenfor familien i denne perioden. Men vi møter ofte forskjellige ting i litt forskjellige aldre. For eksempel kan en bestemt popgruppe for mange være et forsøk på å vende seg vekk fra familien mot samfunnet og skape seg en selvstendig identitet, mens de fleste nok vil treffe store valg senere i perioden.

Hjernen er på topp i ungdommen

En annen forklaring kan ifølge Martin Conway være at opplevelser fra denne perioden overlever særlig godt i hukommelsen vår.

– Hjernen vår undergår en rekke vesentlige forandringer i denne alderen, og det berører blant annet frontallappene, hvor kontrollsystemet er plassert.

– Mye tyder på at den delen av hjernen begynner å arbeide særlig effektivt i denne perioden av livet, og det kan bety at informasjon om opplevelsene våre lagres spesielt effektivt.

Eldre mennesker har sett alt

Det selvsagt ikke overraskende at dagens skolebarn snarere nevner Messi og Ronaldo enn Stanley Matthews eller Ferenc Puskás. De har jo som oftest aldri sett fortidens helter spille og har sannsynligvis aldri hørt om dem.

Men hvorfor nevner ikke eldre mennesker dagens stjerner?

Martin Conway peker på at det skjer en rekke endringer i hjernen med alderen som gjør at den begynner å arbeide mindre effektivt. En annen forklaring kan også være at den eldre hjernen ikke er like vant til å håndtere nye inntrykk.

– Eldre mennesker har generelt mindre detaljerte og litt mer tåkete erindringer. Men når vi kan se at folk husker færre begivenheter fra tiden etter 30-årsalderen, så kan det også skyldes at vi ikke møter like mange ting som er fullstendig nye for oss.

– Med tiden vil mye av livet komme til å bestå av rutiner, og derfor lagrer ikke hjernen like mye informasjon om det du opplever, fordi det simpelthen ikke er nødvendig.

Referanser:

Steve M. J m.fl: Pele, Cruiff, or Maradona? The reminiscence bump in the temporal distribution of the best football players of all time, Quarterly Journal of Experimental Psychology, 2012, DOI: 10.1080/17470218.2

Christine Wellsa m.fl: Adult recollections of childhood memories: What details can be recalled? The Quarterly Journal of Experimental Psychology, 2013, DOI:10.1080/17470218.2013.856451

Steve M. J m.fl: Reminiscence bump in memory for public events, European Journal of Cognitive Psychology, 2008, DOI:10.1080/09541440701554409

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.