Og selvsagt fikk vi intet endelig svar - denne gang heller. Hva denne bevisstheten egentlig er, synes mer ugripelig enn noensinne.
Eller som den tyske hjerneforskeren Wolf Singer fra Max Planck-instituttet i Frankfurt sa det:

- Bevisstheten om hva vi ikke vet, er økende. Vi vet at vi vet mindre i dag, enn for bare noen få år siden.

Hvilket, pussig nok, må tolkes som et optimistisk utsagn. Vitenskap handler om å få svar, men for å få riktige svar, må du stille de riktige spørsmålene. Og for å stille de riktige spørsmålene, må vi vite hva vi ikke vet - hva vi vil ha svar på.

Chris Frith ved Institute of Cognitive Neuroscience i London var blant pionerene i studier av hjerneaktivitetsmønstrene assosiert med ulike mentale tilstander, for eksempel autisme.

Han beskriver en serie relativt enkle forsøk som kaster lys over hva det egenlig betyr å være ved bevissthet.

- Bevissthet kan betraktes som følelsen av å være i kontroll, sier Frith.

- Det aller meste av det hjernen foretar seg, gjør den ubevisst, fortsetter han.

- Og ved hjelp av ulike skanningmetoder, kan vi idag rett og slett se, og dermed skille, mellom hjernens aktivitet når den handler bevisst og når den handler ubevisst.

- Et viktig spørsmål er om hjernen prosesserer informasjon vi ikke er bevisst.

Frith viser en serie bilder på en skjerm, de skifter hurtig - og alle oppdager slett ikke at serien av det som ved første blikk oppfattes som identiske bilder, faktisk er ørlitt forskjellige fra hverandre.

Når de oppdager det, endres de elektriske mønstrene i hjernen.

- Vi kan rett og slett se bevisstheten koble seg på, sier Frith.

- Men hvorfor er følelsen av vår egen bevissthet så unnvikende, fotsetter han.

Frith foreslår to svar. Det ene er at hjernen eliminerer bevisthet om våre egne handlinger.

Han bruker et eksempel: Hvorfor klarer du ikke å kile deg selv? Jo, fordi kroppen vet hva den er i ferd med å gjøre, og ettersom resultatet er som forventet, er det uinteressant informasjon - informasjon som undertrykkes - eller elimineres - ubevisst. Du blir ikke kilt.

- For det andre korrigerer hjernen bevegelser online - før endringene blir bevisste. Hånden kan lynraskt endre retning før du blir oppmerksom på det, fortsetter han.

Av dette slutter han at vi føler at vi har kontroll over oss selv og er bevisste fordi vi får til ting, slik vi ønsker - vi beveger oss og kommer dit vi skal, og ikke fordi vi vet hva vi gjorde.

- For folk som lider av schizofreni forholder det seg motsatt. De undertrykker ikke bevisstheten om egne bevegelser, de gjør ikke ubeviste endringer av bevegelser online, og de kan kile seg selv.

- For den schizofrene føles aktive bevegelser som passive. Ikke rart de føler at de er kontrollert av andre, sier Chris Frith.

- Men hvor i hjernen sitter hjernen, er spørsmålet Wolf Singer er opptatt av.

Svaret er, mener han, at den sitter ingen steder. Det finnes ikke noe overordnet kontrollsenter i hjernen, ingen liten observatør som oversetter informasjon utenfra til bevissthet på det indre plan. Det er snarere det ufattelig kompliserte totale nettverket som gir oss følelsen av bevissthet.

- Bevisstheten sitter i hjernens arkitektur. Det er nettverket av synapser, koblinger mellom hjerneceller, som gir oss kunnskap om verden.