Babygråt skjerper reaksjonstiden

Babygråt motiverer alarmberedskapen i hjernen og skjerper evnen til å reagere raskt og presist. Lyden av kvinnegråt har ikke samme effekt.

Publisert
Få lyder framprovoserer en følelsesmessig reaksjon like konsekvent som lyden av en gråtende baby. Derfor er det nesten umulig å ignorere gråtende babyer, uansett hvor mange andre lyder og distraksjoner det er omkring en. (Foto: Colourbox)
Få lyder framprovoserer en følelsesmessig reaksjon like konsekvent som lyden av en gråtende baby. Derfor er det nesten umulig å ignorere gråtende babyer, uansett hvor mange andre lyder og distraksjoner det er omkring en. (Foto: Colourbox)

Whack-a-mole

Det originale spillet «Whack-a-mole» består av en vannrett plate med hull. I hvert hull sitter en plastikkmuldvarp klar til å stikke opp hodet sitt, og da det om å banke muldvarpen tilbake i hullet ved å slå den med en hammer.

Jo raskere man reagerer, jo flere poeng får man.

Om fødselsdepresjon:

Fødselsdepresjoner rammer 10–15 prosent av alle kvinner og 5–8 prosent av alle menn og kan oppstå både før og etter fødselen. Fødselsdepresjonen skyldes en blanding av psykologiske, biologiske og sosiale årsaker, som varierer fra person til person.

En kvinne med en fødselsdepresjon opplever typisk at hun har problemer med å holde av barnet sitt og føle glede. Eller kanskje er det kjæresten hun ikke kan føle noe for lenger. Appetitten er dårlig, og det samme gjelder søvnen.

Det er dessuten svært vanlig at det oppstår tanker om å komme til å skade det lille barnet. Det kan være tanker om å miste barnet eller komme til å kvele det.

Hvis depresjonen er brutt ut eller holder på å bryte ut, er det svært viktig at man raskest mulig får hjelp av en lege. Alt tyder på at rask behandling er viktig.

(kilder: Rigshospitalet og Netdoktor.dk)

«Vræææææl!»

Den nyfødte har akkurat våknet, og far spretter opp fra stolen. Få sekunder senere står han bøyd over vuggen og løfter den lille opp i armene med trøstende ord.

Slik har fedre og mødre reagert i uminnelige tider, og det er ingen andre lyder som får oss like raskt på beina. Det viser en ny undersøkelse som nettopp er publisert i tidsskriftet Acta Paediatrica.

– Babygråt framkaller en enestående og lynrask reaksjon hos oss mennesker. Reaksjonen ser ut til å være lagret i hjernene våre fra eldgammel tid.

– Og selve lyden er nok til å skjerpe motorikk og reaksjonstid – vi trenger ikke engang se barnets ansikt, forklarer Morten Kringelbach, professor og hjerneforsker fra MindLab ved Aarhus universitet i Danmark. 

Han har ledet studien i samarbeid med professor Alan Stein fra Department of Psychiatry ved Oxford University i England.

Målt med spill

I undersøkelsen brukte Morten Kringelbach og kollegene hans spillet Whack-a-mole (Slå-en-muldvarp) til å teste hurtighet, presisjon og fingerferdighet til 40 forsøksdeltakere. (Se faktaboks.)

Deltakerne besto av 20 menn og 20 kvinner i alderen 19 til 59 år. Tre av deltakerne var foreldre, men ingen av dem hadde små barn.

De ble bedt om å lytte til forskjellige lydsekvenser på fem minutter: gråtende babyer, gråtende kvinner og skingrende fuglesang.

Etter hver lydkategori, som ble avspilt i forskjellig rekkefølge for hver deltaker, ble deltakerne satt til å spille en spesiell versjon av Whack-a-mole, med ni knapper som lyste opp i tilfeldig rekkefølge. Deltakerne skulle raskest mulig treffe de lysende knappene, og etter hvert som de spilte, ble farten satt opp.

Spillet var også plassert på en elektronisk vekt, slik at forskerne kunne måle hvor hardt deltakerne trykket på de forskjellige knappene.

Resultatet av undersøkelsen viste tydelig at deltakernes reaksjonstid ble bedre når de hadde hørt på babygråt. (Foto: (Foto og illustrasjon: Morten L. Kringelbach))
Resultatet av undersøkelsen viste tydelig at deltakernes reaksjonstid ble bedre når de hadde hørt på babygråt. (Foto: (Foto og illustrasjon: Morten L. Kringelbach))

Babygråt forbedrer motorikken

Deltakerne – både menn og kvinner – reagerte betydelig raskere og trykket vesentlig hardere etter de hadde lyttet til gråtende babyer.

Resultatet står i kontrast til tidligere undersøkelser, som har vist at denne lyden svekker vår mentale yteevne og konsentrasjonsevne mer enn annen støy.

– Faktisk er det også er en positiv respons forbundet med lyden av gråtende babyer, nemlig at reagerer raskere og med svært presise bevegelser, sier Kringelbach.

Indre alarmberedskap

Resultatet gir god mening i en evolusjonær sammenheng, fordi det gjør oss til bedre foreldre.

– Stort sett alle dyrebarn har spesifikke lyder som signaliserer at de ikke har det bra, og gråt er spesifikt hos mennesker. Det er en lyd man ikke kan ignorere. Gråten er fysisk krevende for et spedbarn, men effekten blir at foreldre tar seg av det, forteller Kringelbach.

Kan kanskje hjelpe mot fødselsdepresjoner

Resultatene er ikke bare interessante i antropologisk og akademisk øyemed, men kan kanskje brukes til å forstå og behandle kvinner med fødselsdepresjoner (se faktaboks).

Tidligere studier viser nemlig at noen kvinner som lider av fødselsdepresjoner, ikke reagerer på babygråt på samme måte som andre.

– Neste skritt blir derfor å undersøke om man kan gripe inn og hjelpe henne til å fange opp babyens signaler og reagere på dem, forklarer Kringelbach.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanse:

Listening to infant distress vocalizations enhances effortful motor performance, Acta Paediatrica, DOI:10.1111/j.1651-2227.2011.02554.x