Forskerne bak den nye studien tror det er et samspill som gjør at vi plukker opp hint om våre egne følelser via kroppsuttrykk, som vår egen stemme. (Foto: Shutterstock, NTB scanpix)
Din egen stemme kan påvirke humøret ditt
Hvor mye kontroll har du egentlig over dine egne følelser?
Vi tenker ofte at vi kontrollerer våre egne følelser. Vi uttrykker sinne eller glede ved å justere stemmen og kroppsspråket.
Men hva om stemmebruken og kroppsspråket i seg selv også gjør deg sint eller glad?
En internasjonal forskergruppe har gjort et eksperiment for å se hvordan folks humør ble påvirket av «falske» følelser.
De klarte å manipulere forsøkspersonenes stemmer til å uttrykke følelser som egentlig ikke var der. Mange godtok de manipulerte stemmene som sine egne, og humøret deres ble endret, uten at de var klar over det selv.
– Dette er en veldig finurlig og spennende metode, sier Elisabeth Norman til forskning.no. Hun er førsteamanuensis i generell psykologi ved Universitetet i Bergen. Hun har ikke deltatt i den nye studien.
109 personer deltok i eksperimentet. Forsøkspersonene skulle lese en historie av den japanske forfatteren Haruki Murakami.
De leste høyt i en mikrofon, og hørte på sin egen stemme i hodetelefoner.
Men systemet var rigget. Uten at de visste om det gikk stemmene deres gjennom et fordreiningsprogram som gjorde små endringer. Programmet endret for eksempel toneleiet for å gjøre stemmen litt mer lystig eller mer trist.
Den fordreide stemmen ble så foret tilbake til forsøkspersonene. Dette virker veldig lett å oppdage, men det var det tydeligvis ikke.
Bare 16 stykker oppfattet at det hadde skjedd noe med stemmene deres, og kun én forsøksperson skjønte at stemmen hadde blitt fordreid. De resterende 93 forsøkspersonene trodde de hørte sin egne, ufiltrerte stemme i hodetelefonene.
Etter forsøket ble fylte de ut et spørreskjema om hvordan de følte seg. De hadde gjort en lignende undersøkelse før eksperimentet, slik at forskerne kunne sammenligne.
Det viste seg at de falske stemmene hadde påvirket følelsene til forsøkspersonene. De som hadde fått triste stemmer ble mer negative, mens de med glade stemmer hadde blitt mer positive.
– Dette er en subtil måte å manipulere følelsene deres på, mens de ikke vet at de blir påvirket, sier Elisabeth Norman til forskning.no.
Et gammelt spørsmål
Annonse
Forskerne skriver at det er forskjellige teorier om hvordan følelseslivene våre blir påvirket. De mener at deres resultater taler imot teorien om at vi kontinuerlig overvåker vår egen stemme, for å sjekke om den uttrykker de følelsene vi vil.
Forsøkspersonene endret faktisk ikke sin virkelige stemme underveis, selv om stemmen i hodetelefonene var annerledes enn den de faktisk brukte.
De tror det heller kan være snakk om et samspill, hvor vi også plukker opp hint om vårt eget følelsesliv via kroppsuttrykk, som vår egen stemme.
– Dette er et av de store og gamle spørsmålene innen emosjonsforskning, forteller Norman.
– Når du for eksempel blir redd og får hjertebank og begynner å svette, hva er det som egentlig kommer først? Er det følelsen av redsel som trigger de fysiske tegnene, eller er det omvendt?
Selv om det kan virke som om folks følelser ble påvirket av deres egne, fordreide stemmer i et laboratorium, er det fortsatt ikke sikkert om dette gjelder i det virkelige liv.
Førsteamanuensis Elisabeth Norman, UiB (Foto: UiB)
– De fleste er ikke vant til å høre sin egen stemme slik den høres ut for andre, så det kan ha gjort det vanskeligere for forsøkspersonene å plukke opp manipulasjonen, sier Norman.
Forsøkspersonene blir også satt i en kunstig situasjon, hvor de leser høyt for seg selv.
– I det virkelige livet vil vi ofte være motivert til å komme ut av eller opprettholde en emosjonell tilstand. I mange tilfeller vil vi dessuten prøve å regulere hvilke følelser vi kommuniserer til andre, og dette er noe som må justeres hele tiden.
– For eksempel, i en krangel kan du oppdage at du sa noe med en sintere stemme enn det du egentlig mente.
Annonse
– I dette eksperimentet er det ingen grunn til å gjøre slike justeringer, siden det ikke er noen sosial interaksjon.
Dermed trenger forsøkspersonene kanskje heller ikke å følge så godt med på sin egen stemme.
Norman forteller at hun synes det mest interessante ved dette forskningsprosjektet er at det viser hvordan vår følelsesmessige tilstand kan være påvirket av faktorer vi ikke er klare over.
Referanse:
Aucouturier mfl: “Covert digital manipulation of vocal emotion alter speakers’ emotional states in a congruent direction,” PNAS, januar 2016. DOI: 10.1073/pnas.1506552113. Sammendrag
