Akkurat passe macho eller litt i meste laget? Genene er muligens med på å bestemme svaret. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Genene påvirket mannevalg
Tidligere forskning har pekt mot at damenes smak er styrt av faktorer som menstruasjonssyklusen og hvor attraktive de selv føler seg. Men genene har mye mer å si, mener en gruppe forskere.
Hvorfor foretrekker noen damer maskuline mannsansikter, mens andre er tiltrukket av menn med mer feminine trekk?
Det finnes så klart ingen enkel svar på et slikt spørsmål. Men forskerne har noen hypoteser, skriver Brendan P. Zietsch og kollegaene hans i en forskningsartikkel i Psychological Science.
Den dominerende ideen innen evolusjonspsykologi er at smaken fungerer slik at kvinnene tilpasser seg livssammenhengen de er i:
For eksempel om de er ute etter et kort eventyr eller en mann til barna sine, hvor attraktive de føler seg, hvor i menstruasjonssyklusen de befinner seg og hvor truet de er av smittsomme sykdommer.
En smule ubevisst tilpasning i smaken gjør dem bedre rustet til å velge partner i ulike situasjoner.
Macho eller myk mann?
Tanken er at maskuline menn har bedre gener men er mer ustabile, mens mer feminine fyrer er mer pålitelige familiefedre. Så hva trenger ungene mest?
Risikerer du for eksempel å bli gravid etter en en-natts-historie, kan du like gjerne satse på macho-typen. Da får ungen i hvert fall funky gener. Men er det snakk om et lengre forhold, kan det være bedre å finne en familiemann.
Eller hvorfor ikke bli gravid med tøffingen under eggløsningen, og så bli sammen med den greie mannen etterpå?
Eller et annet eksempel:
Er du bare sånn passe attraktiv, er det risiko for at macho-rundbrenneren kommer til å dumpe deg i første sving. Best å satse på den trofaste, feminine kavaleren. Men er du skikkelig hot selv, er sjansene større for at Rambo blir. Ellers kan du jo bare bli sammen med Tarzan i stedet.
Flere forskningsfunn støtter teorien. Men det har også kommer resultater som ikke stemmer. I de siste åra har ideen vært gjenstand for intens debatt i fagmiljøene, skriver Zietzch og co, som har funnet sin egen måte å teste hypotesen på:
La oss se hvor mye de overnevnte faktorene har å si i forhold til noe helt annet – nemlig genene.
Så på ansikter
Forskeren vervet 2160 kvinnelige tvillingpar og søsken fra Finland.
Alle sammen fikk se to utgaver av samme ansikt ved siden av hverandre. Den ene varianten var manipulert slik at ansiktet framstod litt mer maskulint, mens det andre var gjort litt mer feminint. Så skulle deltagerne angi hvilket som var mest attraktivt.
Samtidig svarte forsøkspersonene på spørsmål som avslørte hvilken situasjon de var i, for eksempel hvor åpen de var for et tilfeldig eventyr, hvor attraktive de syntes de var og hvor mye avsky de følte overfor sykdom.
Eneggede tvillinger hadde likest smak
Og så til det smarte:
Noen av tvillingparene var eneggede tvillinger, som altså har akkurat de samme genene. Toeggede tvillingpar og søsken deler derimot gjennomsnittlig halvparten av genmaterialet.
Så dersom genene hadde noe å si for preferansene for maskuline eller feminine ansikter, burde de eneggede tvillingene oftere dele smak enn andre søsken.
Og det gjorde de altså.
Det viste seg at tvillingene foretrakk de samme ansiktene vesentlig oftere enn andre søsken.
Ut ifra resultatene har forskerne beregnet at hele 38 prosent av variasjonen i preferansene for maskuline eller feminine manneansikt kunne forklares ut fra gener. De andre faktorene, som attraktivitet og menstruasjonssyklus, stod derimot for under én prosent – til sammen.
Endre fokus?
Det er flere svakheter ved den nye studien. Det finnes for eksempel andre slike situasjonsfaktorer, som kan tenkes å ha innflytelse på smaken i mannsansikter, som forskerne ikke har undersøkt her. Siden genene tross alt bare forklarte 38 prosent av valget, er det plenty plass igjen for miljøfaktorer.
I tillegg må forsøket så klart gjentas, for å sikre at resultatene ikke skyldes feil eller tilfeldigheter.
Likevel mener forskerne at studien antyder at de situasjonsavhengige faktorene kanskje ikke er så viktig som man har trodd.
Kanskje må vi dreie fokuset mer mot genene for å forstå hvorfor ulike kvinner har forskjellige meninger om hvor maskulint et mannsansikt skal være?
Referanse:
B. P. Zietsch, A. J. Lee, J. M. Sherlock & P. Jern, Variation in Women’s Preferences Regarding Male Facial Masculinity Is Better Explained by Genetic Differences Than by Previously Identified Context-Dependent Effects, Psychological Science, august 2015, DOI: 10.1177/0956797615591770. Sammendrag.
