Virker du sterk og pågående, eller usikker og veik? Sannsynligvis har du ikke peiling. Flertallet bommer totalt når de skal vurdere hvordan andre ser dem.
Halvparten av oss klarer ikke å bedømme om andre synes vi er for sjefete eller for veike. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Har du en håpløs sjef som selvsikkert brauter seg igjennom diskusjoner og presser fram sine egne forslag uten verken hensyn eller folkeskikk?
I så fall er sjansene store for at vedkommende overhodet ikke er klar over hvordan han framstår. Kanskje tror han til og med at han oppfattes som mild og ettergivende.
Men føl deg endelig ikke for hovmodig selv, der du sitter. Oddsen er nemlig stor for at heller ikke du har den fjerneste anelse om hvordan de andre ser deg.
Eksperimenter
Dette er i hvert fall konklusjonen til forskerne Daniel Ames og Abbie Wazlawek, som har undersøkt saken.
De brukte både eksperimenter og spørreundersøkelser for å finne ut hvor gode folk var til å vurdere hvor selvsikre og påståelige de framstod under forhandlinger med en motpart.
Resultatene er en smule nedslående. De viste nemlig at vurderingene til over halvparten av deltagerne var helt på viddene.
Helt på bærtur
Mange av de som i virkeligheten ble oppfattet som altfor pågående og påståelige, trodde de framstod som passelig selvsikre, eller til og med ettergivende.
Men like mange av de som faktisk ble oppfattet som veike, trodde de hadde virket passe påståelige, eller for selvsikre.
Og de som faktisk hadde truffet godt, trodde ofte de ble ansett som for harde eller for svake.
En stor andel av oss har altså ingen peiling på hvordan vi virker i andres øyne. Dermed blir det naturlig nok også vanskelig å legge seg på et skapelig nivå når vi går inn i ulike typer forhandlinger. Det kan få uheldige følger.
Mytteri eller misforståtte samvittighetskvaler
Blir sjefen for brautende og pågående, ender hun fort opp med misfornøyde undersåtter og i verste fall mytteri.
Men det er ikke nødvendigvis noe bedre andre veien.
Annonse
Tror sjefen i stedet at hun er for hard, mens de ansatte i virkeligheten oppfatter henne som passelig tøff, ender hun kanskje med å føle dårlig samvittighet uten grunn. For å reparere forholdet til forhandlingspartneren, godtar hun kanskje en avtale som er dårligere enn nødvendig.
Vår tilsynelatende utsøkt dårlige evne til å forstå hvordan folk oppfatter oss, kan altså ramme i begge retninger, konkluderer forskerne.
Likevel bør det nok nevnes at resultatene fra både spørreundersøkelser og morsomme forsøk i laboratoriet ikke alltid gir et godt bilde av virkeligheten.
