Dårligere resultat når du både har lyst og får premie
Man skulle tro at resultatet blir best når du har lyst til å gjøre en oppgave og i tillegg får ekstra bonus for strevet. I virkeligheten er det stikk motsatt, mener forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kadetter under avslutningsseremonien ved West Point Military Academy i 2014. Forskerne har sett på tidligere studenter ved akademiet for å finne ut mer om ulike typer motivasjon. (Foto: EPA/Peter Foley)
Hva er det som motiverer oss til å gjennomføre et studium eller gjøre en jobb? Forskere har for lengst definert flere ulike typer motivasjoner.
En av dem er handler om gevinsten du får – en såkalt instrumentell motivasjon, som ikke er knyttet til oppgaven du utfører.
Du pugger til eksamen for å få gode karakterer eller penger av foreldrene dine. Du blir kirurg på grunn av den gode lønna og den høye statusen som følger med jobben.
Motsatsen, en iboende motivasjon, er direkte koblet til aktiviteten du gjør. Du studerer fordi det gir deg innsikt i et fascinerende tema. Du blir kirurg fordi du liker å reparere kropper, eller føler at det er meningsfullt å hjelpe syke mennesker.
Mye forskning peker mot at den iboende motivasjonen gir bedre prestasjoner enn den gevinstorienterte motivasjonen.
Men hva skjer når et menneske gjør noe med begge typer motiver?
Motvirker den iboende motivasjonen
Hva skjer med legestudenten som både synes det er meningsfullt å hjelpe mennesker og har lyst på penger og status?
Umiddelbart skulle man tro at mennesker med begge typer motivasjon vil gjøre det best av alle. Og ofte bruker skoler og bedrifter nettopp bonus og premier som tilleggsmotivasjon for elever og ansatte.
Men dette kan være et feilgrep.
Det finnes nemlig dokumentasjon på at det motsatte er tilfelle: Gevinstmotivasjonen motvirker den iboende motivasjonen.
Problemet er at de fleste studiene av motivasjon er gjort som små eksperimenter med studenter eller andre frivillige i konstruerte situasjoner. Dermed er det vanskelig å vite om den samme effekten gjelder i det virkelige livet.
Det er her den nye forskningen kommer inn.
10 000 kadetter
Amy Wrzesniewsky fra Yale University og kollegaene hennes har pløyd igjennom et unikt materiale: Informasjon om motivene til over 10 000 kadetter som søkte seg til United States Military Academy ved West Point.
I begynnelsen av skoletida hadde kadettene nemlig fylt ut spørreskjemaer hvor de svarte på spørsmål om sin egen motivasjon for å begynne på krigsskolen. Nå, etter opptil 14 år, kunne forskerne sammenligne disse svarene med hvordan det faktisk hadde gått med soldatene.
Hvem hadde fullført skolen og blitt offiserer? Hvem ble tidlig forfremmet? Hvem ble værende i militæret etter pliktårene etter utdanningen?
Annonse
Hagletaktikk kan slå feil
Resultatene viste at kadetter som startet med sterke gevinstorienterte motiver ble sjeldnere forfremmet tidlig og fortsatte sjeldnere på en militær karriere etter pliktårene, selv om de også hadde iboende motiver.
Resultatene viste altså at gevinstorienterte motiver kan svekke de positive effektene av iboende motiver i det virkelige liv og at denne effekten kan holde seg i minst 14 år, skriver Wrzesniewsky og co i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.
Derfor bør vi ta en titt på hvordan vi motiverer både soldater, elever og ansatte, mener forskerne.
Det kan være fristende å bruke alle midler for å rekruttere og inspirere. Man skyter billedlig sett med hagle og håper på at i hvert fall noen av haglene skal treffe.
Men i verste fall kan en slik taktikk virke mot sin hensikt, advarer forskerne.
De tror vi i stedet bør finne måter å dempe den gevinstorienterte motivasjonen på, mens vi satser mer på å styrke den iboende motivasjonen.
Dette kan på sikt gi både bedre resultater og mer tilfredse studenter og ansatte.
