Vi etterligner ubevisst motstanderens bevegelser i konkurranser, selv om det er en strategisk ulempe.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi er ikke alltid like selvstendige i konkurranser. Faktisk kan vi ha en tendens til å følge motstanderens fart, fram for å gjøre ting raskere, viser en ny undersøkelse. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Fakta:
I undersøkelsen skal spillerne slå på en skjerm og forsøke å treffe sirklene. Når en sirkel blir truffet, så forsvinner den, og deltakeren får poeng.
Forskernes spill er bygget over det klassiske Whac-A-Mole-spillet fra 1976. Her skal man slå muldvarpdukker i hullene ved å treffe dem i hodet med en kølle. Jo raskere det skjer, desto flere poeng får man.
Kilde: Wikipedia.org
Vi mennesker er de fødte etterapere. Uten at vi er klar over det, imiterer vi faktisk hverandres kroppsspråk når vi snakker sammen. Og hvis vi inngår i et samarbeid, så etterligner vi hverandres måter å gjøre ting på.
En ny studie peker på at folk også imiterer hverandres oppførsel i konkurranser.
Forskerne designet et spill der førstemann skulle slå sirkler på en skjerm før andremann. Deltakerne senket tempoet i spillet når motspilleren også gjorde det, på tross av at det var en strategisk ulempe.
Vi er fødte etterapere
Det kan være et medfødt instinkt eller en psykologisk mekanisme, mener Pelle Guldborg Hansen, forsker ved Roskilde Universitet i Danmark. Han forsker selv på spillteori og spillatferd.
– Det er ikke noe vi lærer. Det er noe som skjer automatisk hos alle mennesker. Nøyaktig hva som skjer, vet vi imidlertid ikke. Men tidligere forskning har vist at vi generelt er påvirket av hverandres tempo og atferd, sier Hansen.
Forskere har lenge visst at vi etterligner hverandre i sosiale sammenhenger. Men den nye undersøkelsen viser at det også påvirker oss i konkurransesammenheng, selv om det er ikke er noen fordel.
– Det skjer en masse ting med oss i sosiale sammenhenger, uten vi er bevisste på det, sier Hansen.
– Det kan være et hav av mekanismer i hjernen bak denne atferden. Det være alt fra speilnevroner til sosial orientering og noe med spillets rytme. Det kan påvirke tempoopplevelse og lysten til å handle i takt med andre, sier Hansen.
Trening endrer atferd
Deltakernes tendens til å herme etter motstanderen gjelder ikke nødvendigvis for mer trente spillere, mener Hansen.
– Deltakerne i undersøkelsen spiller i forholdsvis kort tid. De burde ha spilt 400 runder i stedet for 30. Da kunne man sett om det var generelt, eller om det endret seg etter hvert, sier Hansen.
– Amatørfotballspillere har for eksempel tendens til å skyte mer til den ene eller andre siden. Men når man så ser på mer erfarne og profesjonelle spillere, så skyter de faktisk like mye til hver side, og det er den beste strategien, sier Hansen.
– Det kan også påvirke tendensen vår til å etterligne. Det er muligens en smart strategi fram til man har lært spillet godt nok til at man tør gå sine egne veier.
Leser motstanderen med øynene
Forskergruppen fra Universitet i Leiden i Nederland og Harvard University i USA ba deltakerne om å spille noe som ligner på «Slå muldvarpen», hvor man skal forsøke å treffe sirkler på en skjerm raskere enn motstanderen.
I første del av undersøkelsen skulle en rekke deltakere spille én-mot-en. Vinneren fikk mest penger.
I andre del av undersøkelsen møtte deltakerne en spiller som hadde fått i oppgave å senke farten noen bestemte runder. Og til slutt skulle en gruppe deltakere spille mot en datamaskin som spilte som en av spillerne fra de tidligere rundene.
Annonse
På den måten kunne deltakerne spille uten å se motstanderen.
Resultatet var klart. Så lenge folk kunne se den de sto overfor, koordinerte de tempoet med motstanden, selv om det alltid var en fordel å spille raskere.
