Hvorfor er vintermørke så hyggelig?

Spør en forsker:En leser vil vite hvorfor mørke er så hyggelig i vintermånedene. Vi finner svaret dypt i menneskets fortid.
11.1 2014 05:00


Det bringer fram urinstinkt i oss å sitte foran peisen. Vi mennesker synes det er hyggelig – det ligger dypt i genene våre og har hjulpet oss til å overleve gjennom millioner av år.

Det er vinter, og det er mørkt.

Men selv om mørket er en plage for mange, innebærer det også en helt spesiell form for hyggefølelse – hvor stearinlys blir tent, og varmen og lyset i husene får en helt magisk tiltrekningskraft. De mørke månedene er faktisk de beste månedene for noen av oss.

En av dem er Gitte Hansen, som ikke kan få det mørkt nok.

«Jeg elsker mørket, og jeg elsker de mørke kveldene. I det hele tatt blir jeg i dårligere humør når dagene blir lengre. Hvordan kan det henge sammen?» skriver hun i en e-post.

Vi har spurt grøsserekspert Mathias Clasen fra Institut for Æstetik og Kommunikation ved Aarhus Universitet. Clasen forsker blant annet på evolusjonspsykologien bak menneskets oppfatning av mørke.

– I arten vår finnes det noen helt fundamentale biologiske og psykologiske årsaker til at mørket har en helt spesiell betydning for oss. Det kan være både skremmende og hyggelig, forteller Clasen.

Nattsyn forsvant

For et par millioner år siden gikk forfedrene våre nakne rundt på den østafrikanske savannen.

Menneskeslekten hadde for lengst byttet ut nattsynet med et perfekt stereoskopisk fargesyn. Det manglende nattsynet gjorde at det ble en evolusjonær fordel for forfedrene våre å frykte mørket. Derfor ble generasjon etter generasjon av mennesker mer og mer mørkeredde.

– Den gangen var det både gigantiske hyener og sabeltigre som snek seg rundt i mørket. Og mennesker var ikke øverst i næringskjeden. Vi var på menyen, sier Clasen.

Ikke-eksisterende farer

De evolusjonære endringene som fikk forfedrene våre til å frykte mørket, finnes fremdeles i oss i dag.

Pupillene våre utvides, vi begynner å svette, hjertet begynner å pumpe raskere, adrenalinet stiger, og vi blir mer engstelige når mørket sniker seg inn på oss.

Det er de samme funksjonene som slår til når vi møter andre farer, men i mørket blir de forsterket.

– Sansene våre kommer i alarmberedskap når det er mørkt. Det setter også gang i fantasien vår, og det er derfor man nesten er helt sikker på at det står en mann med en motorsag i kjelleren når man skal ned og skru på vaskemaskinen om kvelden, sier Clasen.

Derfor kan mørket også være hyggelig

Vi vender tilbake til den østafrikanske savannen for 2,5 millioner år siden.

Det var også på denne tiden forfedrene våre begynte å skape lys i mørket. De begynte å mestre ilden.

Ilden ble et verktøy som holdt mørket på avstand, og dermed også de monstrene som gjemte seg i mørket. Det ble derfor også en evolusjonær fordel å bli tiltrukket av ilden.

Denne fascinasjonen ligger svært dypt i oss.

– Det er helt unikt for oss mennesker. Det er ingen andre pattedyr som tiltrekkes av ilden. Tvert imot flykter de ved synet av flammene. Det gjelder også rovdyrene på savannen. Det har gitt en klar fordel for forfedrene våre at de har blitt tiltrukket av ilden, i stedet for å spankulere rundt i mørket som vandrende snacks, sier Clasen.

Stearinlys svarer til bålet på savannen

Og så er vi tilbake ved Gitte Hansens spørsmål.

Svaret er nemlig at det antagelig ikke er mørket som er hyggelig, med derimot lyset i mørket.

Vi synes det er hyggelig å sitte innen – omkring bålet så å si – og se ut på mørket. Det gir oss den samme gode følelsen i kroppen i dag som det ga forfedrene våre for 2,5 millioner år siden.

– Jeg satt faktisk og funderte over spørsmålet forleden, da barna mine kom hjem fra skolen med juledekorasjon nummer fem og seks. Jeg tenkte at det selvfølgelig må ligge noe helt primalt bak fascinasjonen for lys, siden vi synes det er så hyggelig å tenne så mange av dem i årets mørkeste måneder, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Mørke er skremmende, blant annet fordi det fjerner en av sansene våre. Det er velkjent at hvis man ikke kan se noe, begynner hjernen å skape sine egne hallusinasjoner, noe som ofte innbefatter ting vi frykter.

I forsøk hvor forskere berøver folk for høresansen, synssansen og følesansen ved å plassere forsøkspersonene i et helt mørkt og lydisolert rom, ender alltid forsøkene med å måtte bli avbrutt etter omkring et kvarters tid, da forsøkspersonenes hallusinasjoner blir for voldsomme.

Emneord