Derfor vil far og sønn aldri bli enige om tidenes beste
Vi husker spesielt godt hendelser fra perioden mellom ungdom og voksenliv. Den perioden har derfor en spesiell innflytelse på hvordan vi vurderer ting senere i livet.
AndersBoasjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Diego Maradona var åttitallets fotballkonge. Her foreviget på en vegg i Buenos Aires. (Foto: Cadaverexquisito/Wikimedia Commons)
Fakta:
Hvilke spillere var midt i karrieren sin i de forskjellige tiårene:
1950-tallet: Ferenc Puskás, Alfredo Di Stéfano
1960-tallet: Pelé, Eusébio
1970-tallet: Johan Cruyff, Franz Beckenbauer
1980-tallet: Diego Maradona, Marco van Basten
1990-tallet: Zinedine Zidane, Romario
2000-tallet: Ronaldinho, Ronaldo
Hjernen vår fyller ubevisst ut hullene i hukommelsen
Hvis du mener å kunne huske hver eneste en detalj fra en fotballkamp i 1993, så bør du kanskje senke forventningene til hukommelsen litt.
Ifølge Martin Conway er det nemlig klare tegn på at vi bare husker noen få hovedtrekk fra våre fjerne minner.
– Hjernen fyller automatisk og ubevisst ut detaljene i minnene våre. Det er særlig tilfellet i barndommen vår, men det gjelder også i andre perioder av livet. Vi husker gjerne noen få fragmenter for eksempel i form av særlige bilder. Men når vi skal huske en opplevelse, så fyller hjernen altså ut alt det andre av seg selv, sier Conway.
– Man kan for eksempel ta denne testen: Du har sikkert noen barndomsminner som du mener at du husker ganske godt, men hvis jeg spør deg hva du hadde på deg, så vil du sikkert ikke ha noen anelse. Men når du forestiller deg et barndomsminne, har du likevel som regel klær på deg. Hjernen fyller simpelthen ut detaljene for deg uten du oppdager det.
Ifølge Conway viser nyere studier av hjernen at folk bruker store deler av den når de skal hente fram et minne.
– Det indikerer at det ikke bare er et spørsmål om å hente det fram fra en hylle, men at det foregår et svært aktivt arbeid med å rekonstruere det og fylle ut detaljene.
Fakta
Hvilke spillere var midt i karrieren sin i de forskjellige tiårene:
1950-tallet: Ferenc Puskás, Alfredo Di Stéfano
1960-tallet: Pelé, Eusébio
1970-tallet: Johan Cruyff, Franz Beckenbauer
1980-tallet: Diego Maradona, Marco van Basten
1990-tallet: Zinedine Zidane, Romario
2000-tallet: Ronaldinho, Ronaldo
Hjernen vår fyller ubevisst ut hullene i hukommelsen
Hvis du mener å kunne huske hver eneste en detalj fra en fotballkamp i 1993, så bør du kanskje senke forventningene til hukommelsen litt.
Ifølge Martin Conway er det nemlig klare tegn på at vi bare husker noen få hovedtrekk fra våre fjerne minner.
– Hjernen fyller automatisk og ubevisst ut detaljene i minnene våre. Det er særlig tilfellet i barndommen vår, men det gjelder også i andre perioder av livet. Vi husker gjerne noen få fragmenter for eksempel i form av særlige bilder. Men når vi skal huske en opplevelse, så fyller hjernen altså ut alt det andre av seg selv, sier Conway.
– Man kan for eksempel ta denne testen: Du har sikkert noen barndomsminner som du mener at du husker ganske godt, men hvis jeg spør deg hva du hadde på deg, så vil du sikkert ikke ha noen anelse. Men når du forestiller deg et barndomsminne, har du likevel som regel klær på deg. Hjernen fyller simpelthen ut detaljene for deg uten du oppdager det.
Ifølge Conway viser nyere studier av hjernen at folk bruker store deler av den når de skal hente fram et minne.
– Det indikerer at det ikke bare er et spørsmål om å hente det fram fra en hylle, men at det foregår et svært aktivt arbeid med å rekonstruere det og fylle ut detaljene.
Fotballfans elsker å diskutere hvilke spillere og lag som er best. Er Messi eller Maradona den beste spilleren gjennom tiden, er det Pelé eller Neymar, Eusébio, eller Cristiano Ronaldo, Cruyff eller van Basten?
Forskning har nå en annen forklaring på hvorfor fedre og sønner har problemer med å bli enige.
Et studie publisert i The Quarterly Journal of Experimental Psychology viser nemlig at alderen har stor innflytelse på hvilke spillere vi mener er historiens beste.
Forskerne ba en lang rekke personer velge de fem fotballspillerne de mente var tidenes beste.
– Vi kunne tydelig se en tendens til at deltakerne valgte spillere som var ved midtpunktet i karrieren da deltakerne var mellom 15 og 25 år, forteller professor i kognitiv psykologi Martin Conway fra University of Leeds.
Vi holder fast i ungdommens minner
Det er ikke bare sta fotballfans som holder fast i ungdommens helter. Faktisk er det en generell tendens at vi husker ting fra perioden vi er mellom 10 og 30 år gamle.
– På 1980-tallet oppdaget man at folk husket begivenheter fra den sene ungdommen og det tidlige voksenlivet særlig godt, sier Conway.
Ifølge Conway har andre studier vist at dette fenomenet også gjelder filmer, bøker, musikk store idrettsbegivenheter og verdenshistoriske hendelser.
Vi skapte en identitet
Ifølge Conway er det flere mulige forklaringer på dette.
– Den sene ungdommen og det tidlige voksenlivet er jo en periode hvor man skaper seg en idé om hvem man er, og det er en periode med mange begivenheter som vil ha konsekvenser for framtiden.
Zlatan eller Pelé? Hvem er best? Generasjonene er ofte uenige, og det kan skyldes at vi særlig husker ting fra vår sene ungdom og tidlige voksenliv. (Foto: Colourbox)
– Man grunnlegger viktige vennskap og de første parforholdene. Mye tyder på at de begivenhetene og den kulturen man blir utsatt for i denne perioden, blir svært definerende for hvordan man forstår seg selv.
Det man husker best, faller på litt forskjellige steder i perioden mellom 10 og 30 års-alderen alt etter hva temaet er.
– Vi er for eksempel i gang med en studie av hvordan folk husker The Beatles. Her kan vi se at hukommelsen ble dypest preget litt tidligere enn for fotballspillerne, og noe senere når man ber folk huske viktige begivenheter i livet.
– Vi begynner å orientere oss mot ting utenfor familien i denne perioden. Men vi møter ofte forskjellige ting i litt forskjellige aldre. For eksempel kan en bestemt popgruppe for mange være et forsøk på å vende seg vekk fra familien mot samfunnet og skape seg en selvstendig identitet, mens de fleste nok vil treffe store valg senere i perioden.
Hjernen er på topp i ungdommen
En annen forklaring kan ifølge Martin Conway være at opplevelser fra denne perioden overlever særlig godt i hukommelsen vår.
Annonse
Alfredo Di Stéfano og Ferenc Puskás. To av fortidens Real Madrid-stjerner som nok ikke blir nevnt som alle tiders beste fotballspillere av dagens ungdom. (Foto: Aftonbladet arkiv, via Wikimedia Commons)
– Hjernen vår undergår en rekke vesentlige forandringer i denne alderen, og det berører blant annet frontallappene, hvor kontrollsystemet er plassert.
– Mye tyder på at den delen av hjernen begynner å arbeide særlig effektivt i denne perioden av livet, og det kan bety at informasjon om opplevelsene våre lagres spesielt effektivt.
Eldre mennesker har sett alt
Det selvsagt ikke overraskende at dagens skolebarn snarere nevner Messi og Ronaldo enn Stanley Matthews eller Ferenc Puskás. De har jo som oftest aldri sett fortidens helter spille og har sannsynligvis aldri hørt om dem.
Men hvorfor nevner ikke eldre mennesker dagens stjerner?
Martin Conway peker på at det skjer en rekke endringer i hjernen med alderen som gjør at den begynner å arbeide mindre effektivt. En annen forklaring kan også være at den eldre hjernen ikke er like vant til å håndtere nye inntrykk.
– Eldre mennesker har generelt mindre detaljerte og litt mer tåkete erindringer. Men når vi kan se at folk husker færre begivenheter fra tiden etter 30-årsalderen, så kan det også skyldes at vi ikke møter like mange ting som er fullstendig nye for oss.
– Med tiden vil mye av livet komme til å bestå av rutiner, og derfor lagrer ikke hjernen like mye informasjon om det du opplever, fordi det simpelthen ikke er nødvendig.
