Agenter i sikkerhetstjenester som amerikanske CIA og NSA eller norske PST er trent til å vurdere risiko og gjøre beslutninger som kan ha stor innvirkning på livet til mange mennesker.

Men hvor rasjonelle er agentene egentlig når de veier for og imot?

De er faktisk dårligere til å vurdere farer på en teknisk og logisk måte enn studenter, mener forsker Valerie Reyna fra Cornell University.

Redde liv eller tape liv

Reyna har gjort tester med både studenter og ei gruppe på 36 agenter fra en anonym sikkerhetstjeneste i USA. Deltagerne skulle vurdere situasjoner av denne typen:

- USA forbereder seg på et utbrudd av en uvanlig sykdom, som er forventet å drepe 600 mennesker i en landsby. Vil du: Redde 200 mennesker, eller velge en løsning hvor det er 1/3 sannsynlighet for å redde alle og 2/3 sannsynlighet for at ingen blir reddet?

- I samme scenario, vil du: Velge en løsning der 400 vil dø, eller en løsning der det er 2/3 sannsynlighet for at alle dør og 1/3 sannsynlighet for at ingen dør?

• Les også: Følelsene styrer i tøffe valg

Situasjonene er i virkeligheten like, men ordbruken gjør at den ene fokuserer på å redde liv mens den andre handler om tap. En rasjonell deltager vil behandle begge likt, mener forskeren.

Ledet av formuleringer

Det viste seg imidlertid at agentene lot ordformuleringene i spørsmålene påvirke beslutningen i større grad enn studentene. I tillegg var de sikrere i sine valg.

Agentene var mer villige til å gamble med menneskeliv når resultatene ble beskrevet som tap.

• Les også: Lær språk, ta bedre avgjørelser

Dermed var agentene gjennomsnittlig altså mindre rasjonelle enn studentene. Men Reyna er ikke veldig overrasket over resultatet. Erfarne mennesker gjør nemlig ofte valg på en annen måte enn uerfarne, mener hun.

Erfarent overslag

Vi bruker i utgangspunktet to svært ulike metoder for å gjør beslutninger, ifølge en pressemelding fra Association for Psychological Science. 

Vi gjør møysommelige risikokalkuleringer på bakgrunn av den informasjonene vi har tilgjengelig. Men samtidig lager vi et kjapt, men meningsfullt sammendrag av situasjonen.

Mange studier har vist at barn oftest tyr til de tidkrevende beregningene. Men etter hvert som vi blir eldre, bruker vi stadig oftere det raske overslaget.

• Les også: Handler mat på autopilot

Undersøkelser av leger på akuttmottak og finansfolk har vist at dette skjer i stadig økende grad med voksende erfaring.

Kanskje denne intuitive beslutningsmetoden faktisk fungerer bedre i agentenes skyggeverden? spekulerer Reyna.