Hjerneforskere har gjennom de siste fire årene hatt mer hell med å lese tanker ved hjelp av skanningsteknikken fMRI. Nå har de også klart å forutsi følelsestilstander som frykt, glede og sorg.

I det amerikanske forsøket, offentliggjort i tidsskriftet Plos One, ba forskere fra Carnegie Mellon University en rekke skuespillere om å sette seg i forskjellige følelsesmessige tilstander mens hjernene deres ble skannet.

Resultatet viste at det er bestemte, forutsigbare trekk og mønstre i hjernens celleaktiviteter for hver følelse vi måtte ha.

Mønstrene var så gjennomgående at følelsestilstander hos andre forsøkspersoner kunne forutsies med gjennomsnittlig 70 prosent korrekthet.

Resultatet viste at det er et gjenkjennelig mønster i måten hjernen er aktiv på når du opplever positive følelser, og et annet når du opplever negative følelser.

Følelsen av begjær passer imidlertid ikke inn i noen av disse mønstrene. 

Vil forstå sykdommer

Men hva er den praktiske nytten i å kunne lese folks følelser? Det har vi spurt postdoktor Vibe Frøkjær om. Hun er forskningslege på Rigshospitalets nevrologiske avdeling.

– Vi må forstå det biologiske grunnlaget for følelser før vi kan se hvordan for eksempel følelsesmessige belastninger påvirker hjernene våre. Det vet vi rett og slett ikke nok om. Slike studier kan hjelpe oss med det, sier Frøkjær, som ikke har bidratt til studien selv.

Følelsesmessige belastninger, som for eksempel stress, gjør oss mer sårbare overfor utviklingen av forskjellige sykdommer som depresjon og angst. Slike sykdommer er forbundet med endringer i hjernens biologi og en ubalanse i håndteringen av følelser i sosiale sammenhenger.

– Hvis vi kan forstå hva som skjer i hjernen når ting kommer ut av balanse, kan vi kanskje forebygge denne ubalansen. Å kunne håndtere følelser i sosiale sammenhenger er et stort problem for folk som lider av sykdommer som depresjon, angst og schizofreni, sier Frøkjær.

– Men hvordan kan en gruppe friske skuespillere hjelpe med det?

– Hvis vi lærer noe om følelsenes biologi hos syke hjerner, så vet vi ikke om endringene i hjernen er et produkt av sykdomsprosessen eller om endringen er årsaken til sykdommen. Da blir det vanskeligere å forebygge og bekjempe sykdommer, sier Frøkjær.

Forskerne bak studien brukte skuespillere siden de har opplæring i å sette seg inn i bestemte følelsesmessige tilstander. På den måten kunne forskerne fortelle forsøkspersonene hva de skulle føle.

– Betyr det at skuespillernes hjerner kan brukes som modell til andre menneskers følelsesliv?

– Det er interessant med skuespillerne fordi de er friske forsøkspersoner, men det er naturligvis en usikkerhetsfaktor, sier Frøkjær etter ha lest studien.

– Skuespillerne har utdannelse fra samme skole, og man kan forvente at de har lært noen av de samme triksene når de for eksempel skal føle glede, sier hun.

Det krever flere og andre typer studier før det man kan konkludere med hvilke biologiske trekk vi mennesker har til felles når vi opplever forskjellige følelser, mener Vibe Frøkjær.

Vitenskapelige kilder

«Identifying Emotions on the Basis of Neural Activation», PLoS ONE, DOI: 10.1371

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.