En ny undersøkelse viser at folk er mer tilbøyelige til å støtte en sosial velferdspolitikk før lunsj enn etter lunsj. (Foto: Colourbox)
Du blir venstrevridd av sult
Vi er vi mer tilbøyelige til å støtte en sosial velferdspolitikk når blodsukkeret er lavt. Det skyldes en biologisk overlevelsesimpuls, ifølge forskere.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hører du til typen som opplever å skifte humør hvis du har lavt blodsukker? Ny forskning viser at det faktisk ikke bare er temperamentet som påvirkes.
To danske studier viser at et lavt blodsukkernivå gjør oss tilbøyelige til å være mer enige med partier til venstre for midten. I hvert fall når det gjelder velferdspolitikk.
– Om du svarer like før eller like etter lunsjtid betyr faktisk like mye for din politiske holdning til velferd som hvilken utdannelse og hvilket arbeid du har, sier Michael Bang Petersen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Aarhus universitet.
Blodsukkernivå påvirker holdningene våre
I den ene undersøkelsen skulle en gruppe forsøkspersoner faste i fire timer. Deretter fikk de servert brus. Noen fikk brus uten sukker, og hadde derfor et lavt blodsukkernivå, mens gruppen som drakk vanlig brus, hadde et høyt blodsukkernivå.
– Vi tok blodsukkermålinger på alle sammen, og gruppen med lavt blodsukker var mer tilbøyelige til å støtte en venstreorientert velferdspolitikk, sier Michael Bang Petersen, som har utført undersøkelsene sammen med Lene Aarøe, adjunkt i statsvitenskap ved Aarhus universitet i Danmark.
Den andre undersøkelsen er gjennomført ved å blant annet sammenligne holdninger til velferdspolitikk blant vanlige velgere som hadde deltatt i undersøkelsen enten før eller etter lunsjtid.
Undersøkelsen viste også at folk var mer tilbøyelige til å støtte en sosial velferdspolitikk før lunsj.
Deling er et grunnleggende instinkt
Det er etter hvert veletablert i psykologien og biologien at mennesker er utstyrt med grunnleggende impulser og instinkter, skapt gjennom menneskets evolusjonshistorie, hvor forfedrene våre har levd i grupper gjennom mange årtusener.
– Hvis man ser på politikk i et litt bredere perspektiv, så har det vært en del av arten vår i flere millioner år. Som et gruppedyr har vi hele tiden måttet diskutere og finne ut hvordan gruppens ressurser og goder skulle fordeles, sier Michael Bang Petersen.
Evolusjon er drevet av de genene som klarer seg best og blir gitt videre i størst antall. Og når ressursene var knappe, var det viktig å kunne argumentere for en fordeling som hjalp egen overlevelse og reproduksjon på best mulig måte.
– Vi vet fra antropologiske studier at en helt avgjørende kontekst hvor denne diskusjonen finner sted, er når folk er sultne. Her ser man – ikke overraskende – at de sultne ber andre om hjelp, sier Petersen.
– Så hypotesen og tanken bak eksperimentet vårt er at hvis vi har nedarvede psykologiske mekanismer som ivaretar delingspolitikk og spørsmål om velferd, så burde man forvente at sult påvirker folks holdninger til disse spørsmålene, også i en moderne politisk kontekst.
Når vi er sultne og har lavt blodsukker, registrerer kroppene våre mangelen på mat som et tegn på knappe ressurser og gir derfor et signal til å støtte en delingspolitikk, slik at vi kan få hjelp fra andre. (Foto: Colourbox)
Når vi altså føler sult og har lavt blodsukker, registrerer kroppene våre ifølge Petersen mangelen som et tegn på knappe ressurser og gir derfor signal til oss om å støtte en delingspolitikk, slik at vi kan få hjelp fra andre.
Biologiske impulser er politiske maktfaktorer
Forskning på forbindelsen mellom sult og holdninger er grunnforskning. Det vil si at forskerne ikke nødvendigvis har noen direkte praktisk bruk i tankene.
En konsekvens av forskningen er imidlertid at politikerne kan endre måten de ser på oss borgere, sier Michael Bang Petersen.
Annonse
– Når politikerne skal endre folks atferd, kan man ikke bare forvente at en økonomisk gulrot alene skal være nok. Man må forholde til seg at vi er kompliserte, psykologiske og biologiske vesener.
Undersøkelsene er en del av en ny form for politisk og psykologisk forskning som peker på at vi mennesker er påvirket av en lang rekke biologiske impulser når det gjelder politiske spørsmål.
– Forskere har lenge hatt en forestilling om at politiske holdninger hovedsakelig er bestemt av fornuften vår og det miljøet og den kulturen vi ferdes i. Men det ser ut til at våre biologiske impulser generelt er temmelig sterke, sier Petersen.
Studie 1:
Undersøkelsen tok for seg 104 universitetsstudenter mellom 19 og 47 år.
Forsøkspersonene ble delt opp i to like store grupper, den ene fikk brus med sukker, den andre brus uten sukker.
Blodsukkernivå hos alle deltakere ble målt mens de skulle ta stilling til hvor enige de var med seks uttalelser innenfor velferdspolitikk.
Gruppen med lavt blodsukker var mer enige med de venstreorienterte påstandene.
Deretter skulle deltakerne dele 2000 kroner mellom dem selv og en annen, ukjent deltaker. De kunne dele opp beløpet som de hadde lyst.
Gruppen med lavt blodsukker delte ikke mer likt enn gruppen med høyt blodsukker.
Studie 2:
Undersøkelsen av politiske holdninger før og etter lunsj bygger på statistikk over fire spørreskjemastudier av vanlige velgers holdninger til blant annet sosial velferd.
To av studiene er gjort i Storbritannia og to i Danmark, i perioden 2007 til 2011.
Undersøkelsen viser at de som svarte før lunsj, var mer positive til en sosial velferdspolitikk.
Resultatet:
Forskerne har stilt spørsmålet hvor de to gruppene ligger på en politisk skala, hvis man tar høyde for den vanlige variasjonen i befolkningen.
Resultatet viser at når man tar høyde for den statistiske variasjonen, så er effekten over signifikant nivå, og det kan derfor konkluderes at den er skapt av den isolerte årsaken: brus/blodsukker.
Effekten er ikke bare over signifikant nivå: Den er like stor som effekten av utdannelse og arbeid.
