Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er urettferdig, men noen mennesker er rett og slett vakrere enn andre.
Og som om det ikke er nok, har de vakre også en enklere ferd gjennom livet.
Sykepleieren gir den pene babyen mer oppmerksomhet; læreren gir oftere mindre pene barn kylden; og i lønnsforhandlingene belønnes skjønnhet med høyere lønn.
De siste årene har ulike studier vist at biologisk sett er skjønnhet, og hva vi anser som attraktivt, ikke bare er flyktige størrelser som skifter med tiden og på tvers av kulturer.
Skjønnhet er også et biologisk signal som sier noe om hvor sunne vi er.
Spesielt ansiktet ser ut til å være viktig, og nå viser en internasjonal studie, ledet av den finske evolusjonsbiologen Markus Rantala fra Universitetet i Turku at attraktive ansiktet signaliserer ulike ting hos menn og kvinner.
Attraktivt med sterkt immunforsvar
For et år siden viste Rantala og kollegene hans at attraksjon henger sammen med hvor sterkt immunforsvar menn har. Han lot kvinner vurdere bilder av menn. Jo høyere mennene ble rangert, desto kraftigere immunrespons hadde de på en vaksine mot hepatitt B.
Det passer godt med tidligere studier som har vist at immungenene MHC har større variasjon og gir dermed bredere beskyttelse hos menn som vurderes som vakre.
Tåler mye testosteron
Trekk som oppfattes som maskuline – som fremtredende kjeve, kraftige øyenbryn og skjeggvekst – er styrt av det mannlige kjønnshormonet testosteron.
Og siden testosteron er en hemsko for immunforsvaret, er det maskuline ansiktet en biologisk demonstrasjon av et overlegent immunforsvar, som er sterkt nok til å tåle et høyt nivå av testosteron.
Det er en menneskelig versjon av det forskerne kaller «handikapprinsippet» som ble formulert av biologene Amots og Avishag Zahavi i 1975 for å forklare fenomener som påfuglhannens overdimensjonerte hale.
Det er med andre ord en del som taler for at det attraktive ved menns ansikter evolusjonært henger sammen med immunforsvaret.
Men hva med kvinners skjønnhet?
Det er jo nærliggende å tenke at immunforsvaret også spiller en rolle for kvinner, og nå har Markus Rantalas forskergruppe gjort forsøket med hepatitt B-vaksine på kvinner.
Hepatitt B er et av de vanligste skadelige virusene, så forskerne ser for seg at det er evolusjonært relevant.
Siden de fleste i Finland er vaksinert mot hepatitt B, gjennomførte Rantala studien sammen med kolleger fra Daugavpils Universitet i Latvia.
Annonse
Stress og fett avgjør
52 kvinnelige studenter deltok i forsøket. 18 heteroseksuelle mannlige studenter ga dem karakter fra -5 (svært lite attraktiv) til +5 (svært attraktiv).
I motsetning til forsøket med mennene, fant forskerne ingen sammenheng mellom attraktivitet og immunrespons.
– Det er svært overraskende. I stedet fant vi en sammenheng med nivået av stresshormoner, samt fettprosenten i ansiktet, sier Rantala.
Stressede kvinner scorer lavest
Forskerne fant at jo høyere nivået av stresshormoner var, desto lavere ble kvinnene rangert.
– Det er egentlig logisk, fordi vi vet at stresshormoner hemmer det kvinnelige kjønnshormonet, og høyt stressnivå kan gjøre kvinnen ufruktbar, sier Rantala.
Med andre ord kan kvinnens skjønnhet hjelpe mannen til å finne kvinner som er fruktbare.
Verken tykt eller tynt
For fettprosenten var sammenhengen annerledes.Både for mye og for lite fett i ansiktsvevet ble oppfattet som lite attraktivt.
Forskerne mener det kan avspeile et mer generelt helsebilde, nemlig at det både er usunt å være for tynn og for tykk. Kroppsvekt henger også sammen med fruktbarhet, som er lavere hos både undervektige og overvektige kvinner.
Skjønnhet er et vidt begrep
Annonse
Det er klart at det er mange andre ting som spiller inn i skjønnhetsbegrepet vårt. Det er faktorer som ungdommelighet, kroppsproporsjoner, symmetri og lukt.
– Men ansiktet er viktig; og viktigere enn kroppsform, sier Rantala. – Studien vår viser at hvis en kvinne ønsker å se attraktiv ut, bør hun forsøke å holde stressnivået nede.
Referanser:
Markus J. Rantala mfl: Facial attractiveness is related to women's cortisol and body fat, but not with immune responsiveness, Biology Letters (2013), DOI: 10.1098. Sammendrag