Annonse

Psykisk syke kan også slanke seg

Alvorlig psykisk syke kan slanke seg, på tross av medisiner som øker appetitten.Ofte glemmer man den fysiske helsen i psykiatrien, mener professor.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Psykisk sykes overvekt har ofte blitt bortforklart med medisinbruk, men livsstil spiller en like stor rolle. Nå viser det seg at pasientene kan slanke seg – akkurat som alle andre overvektige. (Foto: Colourbox)

Weight-Loss Intervention in Persons with Mental Illnes

  • 291 alvorlig psykisk syke personer deltok i undersøkelsen.
  • Omkring 90 prosent var medisinert.
  • Det maksimale vekttapet kom senere enn hos friske personer. Til gjengjeld la ikke deltakerne på seg igjen i løpet av de 18 månedene studien varte.

Det er god grunn til å ta opp kampen mot fedme for folk med alvorlige psykiske lidelser.

For eksempel har personer med schizofreni og alvorlige depresjoner tre ganger så høy dødelighet som resten av befolkningen.

Gjennomsnittlig levealder for alvorlig psykisk syke er 15–20 år lavere enn for resten av befolkningen. De fleste dødsfallene skyldes hjerte/kar-sykdommer som blant annet oppstår på grunn av fedme, forteller Bent Nielsen, som er psykiatriprofessor og forskningsleder ved Syddansk Universitet.

Psykisk syke lever usunt

Det er mange årsaker til at fedme er et større problem for alvorlig psykisk syke enn for andre. Hovedsynderen er livsstilen.

– De røyker for mye, drikker for mye, trener for lite og har som følge av sin psykiske sykdom ofte et økt stressnivå. Stress øker mengden av hormonet kortisol, som også er forbundet med fedme, sier Nielsen.

Dessuten får mange antipsykotisk medisin, som påvirker de reseptorene i hjernen som styrer appetitten. Medisinen er med på å fjerne metthetsfølelsen.

– Medisinene gjør det vanskeligere å slanke seg, men de andre faktorene er like viktige. Vi er i gang med en studie nå, som viser at schizofrenirammede som aldri har fått medisin, også er overvektige, sier han.

Det er kombinasjonen av medisin og livsstil som gjør at så mange alvorlig deprimerte har metabolsk syndrom, MeS.

Det er en samlebetegnelse for forstyrrelser i metabolismen, med blant annet:

  • nedsatt glukosetoleranse
  • insulinresistens
  • diabetes
  • høyt kolesterol
  • magefett
  • høyt blodtrykk.

Dette syndromet fører til høy risiko for hjerte/kar-sykdommer.

Målrettet hjelp virker

En ny studie fra USA viser imidlertid at det er mulig for personer med alvorlige psykiske lidelser å slanke seg, tross medisinbruken.

Forskningen ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The New England Journal of Medicine og er utført av en gruppe forskere fra Massachusetts Medical Society.

– Studien viser at det er mulig å slanke seg på vanlig måte, med diett, selv om medisinene påvirker appetitten og ofte reduserer evnen og lysten til å røre på seg, forklarer professor Arne Astrup, som er leder på Institut for Human Ernæring ved Københavns Universitet.

Undersøkelsen tok for seg 279 personer med en alvorlig psykisk sykdom, som schizofreni, alvorlig depresjon og bipolar lidelse. Deltakerne var tilknyttet psykiatriske rehabiliteringssentre i Maryland, USA, og den gjennomsnittlige BMI-en var på 36,3, i kategorien fedme.

Sunnere mat til pasientene

For å få folk til å slanke seg, satset forskerne på bedre kosthold og mer mosjon.

Målet var å redusere mengden av brus, godteri og fet mat og samtidig sikre at deltakerne fikk minst fem porsjoner frukt og grønt daglig. Forskerne hjalp rehabiliteringssentrene med å planlegge sunnere mat til pasientene deres.

Dessuten gikk forsøksgruppen til vektkontrollmøter og fikk hjelp til å drive mosjon i løpet av de 18 månedene som studien varte. Etter et halvt år skrudde forskerne ned støtten.

Kontrollgruppen fikk bare grunnleggende informasjon om helse, ernæring og mosjon.

Lovende resultater

Etter halvannet år hadde forsøksgruppen gått ned 3,2 kg mer enn kontrollgruppen. Dessuten hadde 37,8 prosent av deltakerne i forsøksgruppen slanket seg fem prosent eller mer av startvekten, sammenlignet med 22,7 prosent i kontrollgruppen.

Professor Bent Nielsen fra Syddansk Universitet mener konklusjonen er pålitelig, blant annet fordi innsatsen ble redusert etter de første seks månedene. Det springende punktet er imidlertid om vekttapet blir bevart i årene etter de første 18 månedene.

– Det er velkjent at mange ofte legger på seg kiloene igjen etter å ha fått hjelp. Selv om halvannet år er en ganske lang periode, ville jeg gjerne se forskning på hvordan de klarer seg etter fem år, sier han.

Mangler fokus på sunn livsstil

Han er enig i at målrettet hjelp er essensielt for å få psykisk syke til å slanke seg. I Danmark havner imidlertid gruppen ofte mellom to stoler.

I en ny rapport, som fortsatt ikke er publisert, gjennomgår Nielsen, sammen med lege Bjarne L. Hansen, eksisterende forskning om håndteringen av psykisk syke og risikoen de har for å få hjerte/kar-sykdommer.

Nielsen mener det er et stort problem at kroppen og sinnet er adskilt i helsevesenet.

– Det psykiatriske personalet tar seg ikke av livsstilssykdommer. De har fokus på det psykiske og det sosiale. Og pasientenes egen lege har ikke tid til det, for han har bare ti minutter til hver person, forklarer han.

Regnes for håpløse

Bent Nielsen er bekymret for håndteringen av fedme og livsstilssykdommer hos personer som er psykisk syke.

– Det er flere danske undersøkelser som viser at de blir behandlet langt mindre enn andre dansker, selv om de har for høyt blodtrykk eller kolesterol. Det er mye man kan gjøre for denne gruppen, men det gjøres ikke, sier han.

Han mener det bør komme inn andre faggrupper i behandlingsforløpet. Det kunne for eksempel være ernæringsfysiologer og idrettseksperter, noe som også foreslås i det amerikanske forskningsprosjektet.

– Mange av barrierene ligger ikke hos pasientene, men hos personalet. Psykisk syke personer blir ofte stigmatisert, og mange tror at de ikke er i stand til å ta slanke seg. Men man kan faktisk gjøre en god del, hvis man tror på det, avslutter han.

Referanse:

A Behavioral Weight-Loss Intervention in Persons with Serious Mental Illness», N Engl J Med (2013), DOI: 10.1056

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS