Forelskelse er på mange måter et ideal i den vestlige verden. Single drømmer om den, folk i parforhold drømmer seg tilbake til den. Og de forelskede – de er i en annen verden, med fnising og dyp stirring i hverandres øyne.

Men videnskab.dk-leser Inger Holm Hansen har spurt seg: «Er det mulig for et menneske å aldri, gjennom et helt liv, noensinne bli forelsket?»

Psykologen: Det er mulig

Asger Neumann er klinisk psykolog og ekstern førsteamanuensis ved Aarhus universitet i Danmark. Det finnes forskjellige forklaringer på forelskelse innenfor psykologi, forteller han: evolusjonspsykologi, utviklingspsykologi og eksistensialistisk tankegang.

De tre forklaringene har imidlertid en ting til felles: at det er utmerket godt mulig å gå gjennom livet uten forelskelse.

Vi har vetorett

Evolusjonspsykologien har to forklaringer på forelskelse:

1. en funksjonell, der forelskelse er noe som sikrer artens videreføring
2. en hjerneforskningsbasert, hvor tiltrekning og tilknytning henger sammen med utskillelsen av bestemte stoffer i hjernen

Neumann forteller at den tiltrekningen vi opplever mot et annet menneske, ifølge evolusjonspsykologien er et fysiologisk grunnvilkår. Men det betyr ikke at man er dømt til å forelske seg.

– Hjerneforskere sier at vi ikke har en fri vilje, men at vi har vetorett. Kanskje kan vi ikke unngå å oppleve tiltrekning, men vi kan velge å la være å forfølge den, forklarer Neumann.

Forhold til voksne styrer forelskelse

Så kan man selvfølgelig spørre: Hvorfor skulle man nedlegge veto mot å forelske seg? Det har utviklingspsykologien en forklaring på.

– Evnen til å forelske seg baserer seg på prosessen vi knytter oss til andre med. Hvordan den enkelte gjør det, er ifølge utviklingspsykologien styrt av hvordan man knyttet seg til voksne omsorgspersoner da man var barn, forteller Neumann.

Det finnes to overordnede former for tilknytning:

• Sikker tilknytning, som bunner i en relasjon der barnet har opplevd at behovene ble møtt fra den voksnes side. Når barna blir voksne, kan de binde seg til andre med en positiv forventning.
• Usikker tilknytning bunner i en relasjon der barnets behov ikke ble oppfylt. Når barna blir voksne, får de problemer med å knytte seg til andre på en god måte fordi det ikke er positive forventninger forbundet med tilknytning. Evnen til tilknytning kan imidlertid bli bedre livet igjennom hvis man har positive opplevelser.

Usikker tilknytning kan deles opp i ambivalent og unnvikende. De ambivalente forelsker seg raskt, men blir usikre når de ikke får samme reaksjon tilbake. De unnvikende kan derimot, ifølge Neumann, godt unngå å forelske seg.

– De mekanismene som skal sikre at man kan knytte seg til et annet menneske, er ikke satt i verk fra barndommen, og derfor er det noen med unnvikende tilknytning som har svært vanskelig for å bli forelsket, forklarer Neumann.

Forelskelse gir tilværelsen mening

En annen forklaringsmodell på forelskelse innenfor psykologien er den eksistensialistiske. Her forstår man forelskelse som en slags løsning på noen av de eksistensielle utfordringene mennesker må forholde seg til, som ensomhet, meningsløshet og uavhengighet.

– Ifølge eksistensialistene kan forelskelse gi livet mening, og intimiteten kan være med på å håndtere ensomheten. Har man en svært tett tilknytning til familien sin, kan det bety at man ikke har behov for å forelske seg, ut fra denne tankegangen, forklarer Neumann.

Sosiologen: Det er mulig …

Poul Poder er førsteamanuensis ved Sociologisk Institut på Københavns Universitet. Han forteller at forelskelse, innenfor sosiologien, betraktes som en romantisk forestilling – om en særlig attraksjon og relasjon mellom to mennesker – som er særlig framherskende i den vestlige verden.

– Sosiologen Francesco Alberoni ser forelskelsen som en to-personers utgave av en sosial bevegelse, kjennetegnet ved en følelse av brudd med fastlåste strukturer og en kollektiv rus, slik man for eksempel ser det i politiske eller religiøse bevegelser. Alberoni tror ikke man søker og opplever forelskelsen hvis man er fornøyd med tilværelsen sin, forteller Poder.

– Mangeltilstander og misnøye setter i gang forelskelse, slik det også er med politiske og religiøse bevegelser, utdyper han.

… men ikke sannsynlig

Ut fra Alberonis perspektiv er det altså mulig å gå gjennom livet uten å forelske seg – hvis man er fornøyd med tilværelsen sin. Men også andre sosiologiske perspektiv gjør at man kan unngå å forelske seg.

– Selv om man er misfornøyd med tilværelsen sin, er det jo ikke sikkert man møter en annen person som utløser den omveltende hengivelsen, forklarer Poder.

– Men det er ikke mange i den vestlige kulturen som vil innrømme at de aldri har vært forelsket. Falling in love-fortellingen er så sterk og idealisert i den vestlige kulturen at de fleste ønsker å leve opp til det. Har man ikke vært forelsket, har man ikke egentlig levd, vil de fleste i den vestlige kulturen mene, sier Poder.

Det er altså et press for å forelske seg. Derfor tror Poder at de fleste vil si at de har opplevd forelskelse, selv om det kanskje ikke er tilfellet.

– Det er fullt mulig å ikke erfare forelskelsen. At vi synes vi bør, og at vi ønsker det, er jo ikke noen garanti for at det faktisk skjer. Det er som kjent forskjell på ideal og realiteter, legger han til.

Filosofen: Vil være en sjeldenhet

Anne Marie Pahuus er filosof. Hun forteller at forelskelse hører til lengslenes felt innenfor filosofien.

– Forelskelse er et sted hvor virkelighet og forestilling smelter sammen og bringer mennesket ut i 'det lille vanviddet'. Store filosofer som Platon, Schopenhauer og Sartre har vært opptatt av dette. Filosofene har visst lenge – også før Freud – at mennesket ikke er et fornuftig vesen med selvkontroll, men drevet av en søken etter det individet mangler, en søken etter fullkommenhet, forteller Pahuus.

Sosiologen Poul Poder fortalte at forelskelsen som begrep betraktes som noe utpreget vestlig innenfor sosiologien. Filosofiene vil ikke være enige, forteller Pahuus.

– Man finner nok flere filosofer som ser forelskelsen og tiltrekning som følelser som eksisterer overalt og som tross forskjellige uttrykk har en felles tone og opplevelsesdimensjon. Mennesker overalt på jorden er til alle tider blitt grepet av lidenskap, av ønsket om å smelte sammen med en annen person, sier Pahuus.

Forelskelsens allmenngyldighet betyr også at Pahuus ut fra et filosofisk perspektiv betrakter det som usannsynlig at man kan gå gjennom livet uten å forelske seg.

– Å være så trofast mot hverdagen at man aldri forestiller seg og lengter etter en mer fullkommen verden å smelte sammen med, vil jeg oppfatte som en menneskelig sjeldenhet. Selv i den rene kampen for overlevelse, som er en svært redusert form for menneskelig liv, må man forestille seg at lengselen – også forelskelse – kan dukke opp, i hvert fall for et øyeblikk, forklarer Pahuus.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.