Spillegalskap kan sees i hjernen

Lidelsen kan skyldes et avvik i hjernen snarere enn svak viljestyrke.

Published
Spillegalskap skyldes en defekt i hjernen, indikerer ny studie. (Foto: Colourbox)
Spillegalskap skyldes en defekt i hjernen, indikerer ny studie. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Klinisk førsteamanuensis Arne Møller, som også er involvert i studien, har tidligere dokumentert at signalstoffet dopamin i langt høyere grad var involvert i de spilleavhengiges valg enn hos de friske. Spillegale et litt for lavt dopaminnivå. Det skaper en trang til å spille, siden det kan øke nivået.

Observerer elektromagnetiske bølger:

For å kunne se dypt inn i hjernen har forskerne tatt i bruk en såkalt MEG-skanner, som registrerer de elektromagnetiske signalene fra ulike hjerneområder. Vanlig EEG-skanning fanger bare opp signalene på overflaten av hjernen.

MEG-skanneren på Aarhus universitet er helt ny og den eneste av sitt slag i Danmark.

Spillegale kan bruke tusenvis av kroner på poker eller spilleautomater, selv om kontoen er tom og det ikke er penger til mat. De spiller uten å tenke på konsekvensene.

Manglende selvkontroll er et av hovedproblemene blant mennesker som er avhengige av spill. Men en ny oppsiktsvekkende studie, publisert i tidsskriftet PNAS, viser at dette skyldes avvik i hjernen.

– Vi har vist at personer som lider av spillegalskap, har mindre selvkontroll enn friske mennesker, og at dette er relatert til endringer i hjernen, sier Kristine Rømer Thomsen som som ph.d.-student ved Center for Integrativ Neurovidenskab ved Aarhus universitet.

Kan ikke stoppe

Forskerne lot personer som lider av spilleskap, utføre en oppgave som går ut på å holde seg selv under kontroll. Under forsøket ble de bedt om å trykke på en knapp hver gang det dukket opp et kryss på dataskjermen foran dem – med mindre krysset fulgte en sirkel.

De spillegale hadde større problemer med oppgaven enn friske kontrollpersoner.

Deltakerne utførte oppgaven mens en MEG-skanner kartla hjerneaktiviteten deres. Forskerne var særlig interessert i kommunikasjonen mellom to spesifikke hjerneområder, som man vet er med på å definere selvbevisstheten – det hjerneforskere kaller selvet – og som trolig regulerer selvkontroll.

Ved hjelp av skanneren kunne de kartlegge aktiviteten i disse områdene og hvordan de kommuniserte med hverandre. For de spillegale avslørte forsøket svekket kommunikasjonen mellom disse to områdene: den mediale prefrontale korteks (gyrus cinguli anterior), fremst i hjernen, samt den mediale parietale korteksen (gyrus cinguli posterior), bakerst i hjernen.

– Dette understreker at mangelen på selvkontroll spiller en viktig rolle i utviklingen av avhengighet, enten det dreier seg om rusmidler eller spill. For pasientene må det være en hjelp at vi kan vise at dette er relatert til endringer i hjernen. Det er med på å understreke at det er snakk om en sykdom, sier Kristine Rømer Thomsen.

Hva kom først?

De nye resultatene kaster ikke bare lys over spillegalskap. De hjelper forskerne med å forstå avhengighet.

Tidligere undersøkelser av stoffmisbrukere og alkoholikere har nemlig også vist svekket selvkontroll ved hjelp av nøyaktig samme oppgave og metode. 

Forskerne kan imidlertid ikke si noe om hva som kom først, manglende selvkontroll eller avhengigheten.

– Vi trenger flere studier for å kunne besvare de spørsmålene. Det er imidlertid viktig å påpeke at resultatene våre er uavhengige av tidligere stoffmisbruk. Det tyder på at det er den manglende selvkontrollen som kom først, sier Thomsen.

Referanse:

Altered paralimbic interaction in behavioral addiction, doi: 10.1073/pnas.1302374110

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.