Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sammenhengen mellom depresjon og inflammasjon er historien om høna og egget. Man mener at betennelsestilstanden oppstår først, men man ved det ikke med sikkerhet. Det skal kommende studier avklare. (Foto: iStockphoto)
Forskergruppens medlemmer:
Professor og overlege Børge Nordestgaard
Lege og doktorgradsstudent Marie Kim Wium-Andersen
Lege og doktorgradsstudent David Ørsted
Sivilingeniør og doktorgradsstudent Sune Faldgaard Nielsen
Forskergruppen er tilknyttet Herlev Hospital og Københavns Universitet.
Fakta om CRP:
CRP-nivået stiger ved sykdom
CRP er et protein som det produseres mer av ved usunn livsstil som overvekt, manglende mosjon og røyking. Men nivået stiger også på grunn av hjertekarsykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og kreft. Leveren bruker proteinet til å bekjempe uønskede tilstander eller bakterier i kroppen.
Oppsøker en pasient legen sin med diffuse symptomer, kan legen ta en blodprøve og måle CRP-nivået. Er pasienten syk, kan man som regel se det i form av et forhøyet CRP-nivå. For eksempel stiger nivået voldsomt etter en blodpropp i hjertet.
Depresjon er en folkesykdom:
De typiske symptomene på depresjon er tristhet, tretthet og manglende energi. Noen personer er imidlertid hardere rammet og kan oppleve vrangforestillinger og tanker om selvmord. En depresjon varer normalt 3-12 måneder, men hos 10-30 prosent blir sykdommen kronisk. Over 15 prosent av alle nordmenn vil i løpet av livet utvikle en depresjon.
Betennelse, eller inflammasjon, som på grunn av sykdom eller usunn livsstil gjemmer seg et sted i ditt indre, skader ikke bare den fysiske kroppen. Det ser også ut til å påvirke sinnstilstanden din.
Ved økt nivå av betennelsesproteinet CRP er risikoen for å få en depresjon to til tre ganger større. Det viser en ny, omfattende studie fra forskere fra Herlev Hospital og Københavns Universitet.
– Risikoen for inflammasjon stiger ved usunn livsstil, overvekt og kroniske sykdommer. Budskapet vårt til befolkningen er at man skal unngå å komme i en situasjon hvor man har en forhøyet mengde betennelsesprotein i kroppen.
Det sier lederen av forskningsprosjektet, Børge Nordestgaard, som er professor ved Københavns Universitet og overlege ved Herlev Hospital i Danmark.
Resultatene, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Archives of General Psychiatry, er basert på opplysninger fra i alt 73 000 personer.
Forskerne har kartlagt hvor mange deltakere som har hatt en skjult betennelsestilstand i kroppen ved hjelp av blodprøver fra de to befolkningsstudiene Herlev-Østerbro-undersøkelsen og Østerbro-undersøkelsen. Via blodprøvene har de målt deltakernes nivå av CPR helt tilbake til 1991.
Dessuten har forskerne brukt personregistrene for å følge deltakernes kjøp av antidepressive medisiner. Registrene har også gitt forskerne adgang til opplysninger om innleggelse på sykehus på grunn av depresjon.
Depresjon under lupen
Personer med CPR-nivå over 3 mg per liter utgjorde omtrent 21 prosent av deltakerne. De hadde en større tendens til å få en kraftig stressreaksjon, økt bruk av antidepressiv medisin samt flere innleggelser på grunn av depresjon – sammenlignet med deltakere med CPR-nivå under 1 mg per liter.
– Dette gir mer kunnskap om depresjon. Det viser at det er et samspill mellom kropp og sinn, og at sykdom i det ene systemet kan skape ubalanse i det andre. Og det er egentlig ikke så merkelig, hvis man tenker seg om, sier Børge Nordestgaard. Det er kjent at overvektige personer generelt har et høyt CRP-nivå, påpeker han.
Mekanismen er fremdeles ukjent
At det er en sammenheng mellom depresjon og inflammasjon er altså tydelig, men den bakenforliggende mekanismen er fremdeles ukjent.
Ifølge lege Marie Kim Wium-Andersen, som har deltatt i studien som et ledd i sitt doktorgradsprosjekt, ser det ut til at betennelsesmolekylene påvirker noen av de signalstoffene og reseptorene i hjernen som bestemmer sinnstilstanden vår og regulerer humøret vårt.
– Vi kan ikke dokumentere det entydig, sier hun, og understreker at det i prinsippet godt kan være omvendt – altså at det er depresjonen som utløser en betennelse. En tredje mulighet kan være at det er en grunnleggende sykdom i kroppen som utløser både betennelse og depresjon.
– Dette må man undersøke i kommende studier. Det eneste vi med sikkerhet kan si, er at det er en sammenheng mellom de to tilstandene. Å forstå sykdommens biologiske årsak er et av de viktigste skrittene mot å kunne forebygge og behandle tilstanden, sier Wium-Andersen.
Betennelse i hjertet kan utløse depresjon
Professor i psykiatri Poul Videbech fra Aarhus universitet sykehus mener at de nye resultatene er svært interessante.
– Det er et virkelig spennende emne. Flere studier fra mange forskergrupper rundt i verden antyder at betennelse er koblet til depresjon. Betennelsen ser ut til å påvirke produksjon av serotonin i hjernen – det et signalstoff som styrer humøret vårt, forteller Videbech.
Annonse
Ved autoimmune sykdommer, som for eksempel leddgikt, forekommer depresjon langt hyppigere enn man skulle tro. Det kan indikere en sammenheng.
Hans egen forskergruppe vil undersøke sammenheng mellom depresjon og hjertesykdommer. Man har lenge visst at depresjon og hjertesykdom henger sammen, og studier tyder på at betennelse i hjertet spiller en rolle. Det kan være en missing link.
– Det ville være veldig interessant hvis vi klarer å dempe betennelse ved hjelp av de antidepressive midlene som kalles SSRI. Kanskje kan giktmedisin, som demper betennelse, kan ha en antidepressiv effekt.
– Hvis man gir det sammen med antidepressiv medisin, så ser begge deler ut til å virke bedre. Betennelse er ekstrem interessant, både når det gjelder hjertesykdommer og psykiske sykdommer, avslutter han.
