Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det spiller ingen rolle hvordan du trener. Du kan sykle, løpe eller hoppe tau – så lenge når opp på 80–90 prosent av makspulsen. (Foto: Colourbox)
Trening også bra for bok-hukommelse:
Andre studier har vist at trening også bedrer evnen til å huske lange tallrekker og navn på hovedsteder, forteller Kasper Skiver. Hvis du vil lære mer, kan du altså også sette deg ned og lese en bok – og så ta en løpetur etterpå.
Det er en annen type kunnskap enn den de danske forskerne har undersøkt. Danskene har forsket på «kroppslig hukommelse».
Denne kunnskapen er vanskelig å lære fra seg – tenk for eksempel på å lære å sykle. Skulle du forklare hvordan man sykler, får du problemer. Man lærer nemlig bare å sykle hvis man prøver det selv.
Kroppslig kunnskap kalles også for «implisitt kunnskap». Kunnskap man får fra andre mennesker eller bøker kalles «eksplisitt kunnskap».
Hjernen din blir bedre til å huske en bevegelse hvis du like etter treningen får opp pulsen i noen få minutter. Det viser ny forskning fra Institut for Idræt ved Københavns Universitet i Danmark.
– Driver man intens fysisk aktivitet, for eksempel sykling, etter å ha lært en motorisk oppgave, presterer man bedre i samme oppgave syv dager senere, forteller Kasper Skiver, doktorgradsstudent ved Københavns Universitet.
Øvde seg på å tegne figur
Forsøket som førte til den oppsiktsvekkende konklusjonen, involverte 48 unge menn. De ble delt opp i tre sammenlignbare grupper.
Alle skulle lære seg å tegne en enkel figur på en dataskjerm. Dessuten fikk de en egen oppgave – avhengig av hvilken gruppe de var i.
Den første gruppen skulle drive intervalltrening på en ergometersykkel i et kvarter, like før de øvde seg. De skulle opp på 80–90 prosent av makspulsen.
Den andre gruppen drev intervalltrening like etter øvelsen.
Den tredje gruppen gjorde ikke noe annet enn øvelsen.
– Vi tok høyde for alder, kroppsmasseindeks og fysisk form – altså oksygenopptaket. Det innebar at vi fikk tre svært homogene grupper uten statistiske forskjeller, sier Kasper Skiver.
Viser effekt etter en uke
Mennene kom tilbake til laboratoriet uken etter og gjentok øvelsen foran dataskjermen.
– Like etter øvelsen mestret de tre gruppene bevegelsen like godt. Men det begynte å vise seg en forskjell da de skulle gjenta bevegelsen etter en time, et døgn og en uke.
– Særlig etter en uke kunne vi se en tydelig forskjell, påpeker Skiver.
Får man pulsen opp på 80–90 prosent av maksimumet etter at man har øvd seg på en bevegelse, husker man den ti prosent bedre etter en uke.
Det krever mye trening å kunne treffe en fotball helt riktig. Men du blir bedre til å huske det du har trent på hvis du like etterpå driver intens, fysisk aktivitet. (Foto: Colourbox)
Gjør man det før øvelsen, husker man den seks prosent bedre.
– Endringene kan virke minimale. Men dette er bare effekten av trening i 15 minutter. Vi valgte sykling fordi alle deltakerne kunne sykle. Det er nemlig viktig at man ikke må lære noe for å utføre treningen. Det vil konkurrere med det man egentlig skal huske, forteller Skiver.
Kan hjelpe ved gjenopptrening
Ikke bare idrettsfolk kan ha glede av de nye resultatene.
Annonse
– Vi mangler fremdeles en del forskning, men vi håper at resultatene kan hjelpe personer som skal trenes opp etter en ulykke eller et slag. Eller barn med medfødt hjerneskade, sier Skiver.
Det vil imidlertid ta noe tid før forskerne vet hvordan vi kan bruke resultatene i praksis. Forskerne vet nemlig ikke hvordan effekten oppstår.
Forskerne har også tatt blodprøver fra forsøkspersonene. Nå skal de undersøke om kroppen under treningen produserte stoffer som gjorde det lettere å lære.
