På øverste stolrad i en stor kinosal står jeg klar. Og en, to, tre!

Jeg sparker fra og seiler opp, høyt opp mot taket i salen sammen med alle de andre som er på flyvekurs. Smilende og svevende for egen maskin over stolradene.

Du har kanskje ikke hatt akkurat den drømmen, men sjansen er stor for at du har hatt din egen variant av flyvedrømmen, en av våre aller mest vanlige drømmer.

En forskning.no-leser har undret seg over at ulike folk kan ha så like drømmer, og sendte spørsmålet til Spør en forsker.

Norrøne drømmer

For å komme til bunns i leserspørsmålet har forskning.no tatt en prat med ekteparet Lisbeth Holter Brudal og Paul Jan Brudal.

De har skrevet boken Drømmens psykologi - Ny forståelse og praktisk bruk av drøm.

- Vi finner beskrivelser av drømmer helt tilbake til det gamle testamentet og norrøn litteratur, sier Lisbeth Holter Brudal. Hun er dr.philos og spesialist i klinisk psykologi.

- Det hører med til den menneskelige natur å drømme, legger hun til.

Tester av hjernebølger har dokumentert at alle mennesker drømmer, også de som ikke husker drømmene sine.

- Og vi vet at det er noen drømmer som går igjen hos mange mennesker, sier Brudal.

Det er for eksempel mange som opplever å fly eller falle mens kroppen sover søtt.

- Det er også vanlig å drømme at man kommer inn i et hus og finner noen nye, spennende rom i det huset. Mange drømmer også om tenner, at man mister eller får nye tenner, sier forskeren.

Det er kanskje ingen overraskelse at vi har like drømmer, men hvor kommer disse drømmene våre fra? 

Medfødte symboler

Lisbeth Brudal sier at det finnes allmenne symboler som mennesker er født med og kan hente opp i spesielle livssituasjoner, som det å falle eller fly. 

- Hvis du står foran en viktig avgjørelse kan det hende at du engster deg, og at du da drømmer at du hopper og faller. Eller at du tenker at du skal ta sjansen, og da kan du få en flyvedrøm, sier hun.

Psykologspesialist Paul Jan Brudal legger til at vi mennesker har mye av den samme bakgrunnen.

- Vi fødes og vokser opp, og opplever mye av det samme. Natur, sol og måne, dyr og vær. Når vi konstruerer drøm, trekker vi dermed på de samme erfaringene, sier han.

Listbeth Brudal trekker frem at drømmer har en funksjon i hverdagen vår, og at de kan hjelpe oss igjennom kriser eller perioder hvor det skjer mye nytt i livet vårt.

Noen av disse periodene er slike som mange går igjennom i løpet av livet. Og når vi opplever det samme, kan vi også drømme om det samme.

Gravide drømmere

Det er for eksempel dokumentert at mange gravide husker drømmene sine mer enn enn de gjør ellers i livet. 

- Dette er fordi man er i en så spesiell livsperiode hvor det skjer så mye med en, forteller Lisbeth Brudal.

Gravide kan ofte drømme om fødsler, fordi dette naturlig nok er noe de tenker mye på.

- Dette med at vi husker drømmer bedre i visse perioder i livet er en form for tilpasning som vi er født med. Det kan være viktig noen ganger å huske drømmer, fordi vi blir kjent med oss selv gjennom drømmene, sier Brudal.

- En drøm er et psykisk arbeid, og når man er i spesielle livssituasjoner, som krise, sorg eller utfordring, mobiliseres det ubevisste til hjelp for å komme igjennom utfordringene, legger hun til.

Husker det ekstreme

De fleste av oss har mange flere drømmer enn det vi husker når vi våkner. 

Paul Jan Brudal mener at de mest vanlige drømmene, altså de flere av oss opplever, ikke nødvendigvis er de vi drømmer oftest, men i stedet de vi husker best.

- Mange av drømmene våre er hverdagslige greier som vi bare koker opp av opplevelsene vi har hatt, så de husker vi kanskje ikke så godt. 

- De vi husker er gjerne litt angstpreget, som det å falle eller å dø. Og det å fly er så positivt som bare det, og derfor husker vi det, sier han.

Når kroppen påvirker

Psyken vår trekker altså frem symboler og minner mens kroppen sover, men hva med kroppen vår, fysiologien, kan den også gi oss like drømmer?

Den søvnfasen hvor vi drømmer mest kalles REM. Det er en forkortelse for Rapid Eye Movement, fordi øynene beveger seg raskt når vi er i denne søvnfasen.

Ved REM-søvn er hjernen vår like aktiv som i våken tilstand, men skjelettmusklene våre er paralysert.

Da kan vi få en annen kjent drøm, den hvor man føler at man vil røre seg, men ikke “kommer av flekken”.

- Det er et godt eksempel på fysiologisk årsak til drøm, sier Paul Jan Brudal.

Han tror derimot ikke at ting som mat og fordøyelse kan påvirke drømmeverdenen.

- Noen vil si at du har dårlige drømmer fordi du for eksempel har spist middag sent, men det tror jeg ikke noe på. Da er det det psykologiske som spiller inn.

Det er mange mysterier knyttet til vår drømmeverden, og i en tidligere forskning.no-artikkel ble fysiologiske årsaker trukket frem som en mulige grunn til mareritt. 

Denne teorien er at noen mareritt kan skyldes en form for fysiologisk feil i hjernen som gjør overgangene mellom søvnfasene vanskeligere.

• Les mer: Hva er mareritt, og hvorfor får vi dem?

Like drømmer, ulik betydning

Selv om bildene i hodene våre kan være like, betyr det ikke nødvendigvis at drømmene dukker opp av samme grunn.

Følelsen vi har i drømmen er nemlig viktigere enn hva drømmen i seg selv handler om, mener Lisbeth Brudal. 

- Følelsen er det som skaper drømmen. Vi pleier derfor å skille mellom at drømmen har et symbol, for eksempel en ring, og følelsen som vi knytter til ringen i drømmen. 

Generell drømmetydning har derfor ikke de to drømmeforskerne noen tro på.

- Hvis du både kan mye om drøm og kjenner personen godt, kan du gjette på hva drømmen betyr i den situasjonen personen er i akkurat nå. 

- Hvis du ikke kjenner mennesket i det hele tatt, er det risikosport å begynne å tolke drømmene deres, sier Paul Jan Brudal.

Også hvis du vil forstå dine egne nattlige tankespinn bør du se litt forbi hva som skjer, og fokusere mer på hva som er følelsen i drømmen, i følge ekteparet Brudal. 

Fido i drømmeland

Vi mennesker er ikke de eneste i dyreverdenen som opplever nattlige tankespinn.

Det er ingen tvil om at det foregår ett eller annet bak disse lukkede øyene. (Video: ahthom85/Youtube)

Mange hundeeiere har for eksempel lagt ut videoer på Youtube av sine pelskompiser som klynker, bjeffer og sparker med bena i søvne.

En god del av videoene viser ganske lik oppførsel hos de drømmende bjefferne, betyr det at hunder også har vanlige drømmer som går igjen hos flere artsfrender? 

- Vi kan tro at drømmene deres er relatert til de opplevelsene de har hatt, men det er umulig å si, forteller Inger Lise Andersen.

Andersen er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), på Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

Inntil noen finner opp en maskin som oversetter alle bjeff, mjau og pip til ord vi kan forstå, er det ikke lett for forskerne å få tilgang til dyrenes drømmeverden.

- Vi vet at pattedyr har positive og negative følelser sånn som oss, og sånn sett er det rimelig å anta at dyrenes drømmer også er bearbeiding av opplevelser, uten at jeg kan dokumentere det, sier forskeren.