Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)
Kanskje var ikke fortidas oppbyggelige gutte- og jente-bøker noen dum idé likevel. Nye resultater antyder nemlig at historiene vi leser kan påvirke både adferden og meningene våre.
Eksperimenter viste for eksempel at deltagere som leste om en persons strabaser for å komme seg til valgurnen, oftere stemte selv. Slike opplevelser kunne også få forsøkspersoner til å endre oppfatningen om homofile.
Men sammenhengen gjaldt bare de som levde seg inn i fortellinga og identifiserte seg med den oppdiktede skikkelsen.
Det å føle andres følelser, tanker og reaksjoner på kroppen, som om de var dine egne, er en kraftfull opplevelse. Og den kommer spontant, uten at du trenger å prøve, sier forsker Lisa Libby i ei pressemelding fra Ohio State University.
- Folk innser ikke engang hva som skjer med dem. Det er en ubevisst prosess.
Stemte selv
Libby og kollegaene gjorde flere eksperimenter for å finne ut mer om hva leseropplevelsene kunne gjøre med folk.
I ett forsøk lot de 82 studenter lese en av flere versjoner av ei fortelling. Historien handlet om en person som må overkomme hindringer som motorstopp, regnvær eller køer for å slippe valgseddelen i urnen.
De ulike versjonene var skrevet i jeg-form eller i tredjeperson (Paul gikk inn i stemmelokalet). Dessuten handlet noen versjoner om studenter ved samme universitet som forsøkspersonene. Andre var om folk som studerte et annet sted.
Etter lesestunden svarte studentene på spørsmål om hvor mye de hadde levd seg inn i historiene.
Resultatene viste at studentene som hadde lest om noen fra sitt eget universitet, i jeg-form, ble mest oppslukt av fortellingene. Og historien hadde en innvirkning. Da presidentvalget ble holdt noen dager senere, møtte 65 prosent av disse deltakerne opp for å stemme.
(Foto: Colourbox)
Av forsøkspersonene som hadde lest om studenter fra et annet universitet stemte bare 29 prosent.
Og det er visst ikke bare valgdeltagelse som kan påvirkes av lesestoff. I et annet forsøk så det også ut til at holdningene kunne endres, bare innlevelsen var på plass.
Større forståelse
Her fikk 70 heterofile mannlige studenter lese litt ulike historier om hverdagen til en medstudent. I én versjon var den fiktive personen også heterofil. I en annen versjon handlet historien om en homofil student.
I en tredje variant var hovedpersonen også homofil, men det ble ikke avslørt før på slutten av fortellinga. Og nettopp dette hadde mye å si.
- Dersom deltagerne visste tidlig at figuren ikke var som dem – at han var homofil – forhindret det dem i å bli oppslukt i historien, sier Libby.
- Men hvis de fikk vite om figurens homosexualitet sent, hadde de like stor sannsynlighet for å leve seg inn i personen som folk som leste om en heterofil student.
Annonse
Det viktigste var imidlertid at variantene også påvirket holdningene til homofile i etterkant, mener forskerne.
De som hadde fått vite om figurens legning sent, hadde mer positive holdninger til homofile etter å ha lest historien enn deltagerne som hadde fått de andre versjonene. De trodde også mindre på stereotyper.
Dermed kan det altså se ut som om personene fra bøkenes verden faktisk kan ha reell påvirkningskraft på virkelige mennesker.
Men det må nok mye forskning til før vi kan si noe sikkert om hvor mye en slik sammenheng kan ha å si. Hvor mye må vi leve oss inn? Hvor like oss må romanheltene være? Hvor lenge varer en eventuell påvirk ing?
Uansett kan forskningen kanskje være en liten strek i regninga for alle som sukker lettet ut når poden skrur av PCen og trekker fram ei bok.
