Å nei! Denne ingeniørjobben er skikkelig døll. Jeg skulle satset på lærerutdanninga i stedet!

Den ubehagelige, gnagende følelsen av anger skulle vel de fleste av oss gjerne vært foruten.

Den kan få de flinkeste til å føle seg forfeilet, og dessuten forringe den ellers fortreffelige smaken av en snickers, bare fordi du kom på at du egentlig foretrekker melkesjokolade.

Likevel kan selvbebreidelsen muligens gjøre nytte. Den kan nemlig få oss til å gjøre en innsats for å rette opp feilene vi har gjort, skriver Stefanie Brassen fra University Medical Center Hamburg-Eppendorf i siste utgave av Science.

Men så legger de ut et et noe forstemmende faktum: Jo eldre vi blir, jo slankere blir sjansene for å kunne begynne på nytt. Selv om det alltid går et tog, blir det lenger mellom avgangene. Og noen ruter har vi rett og slett mistet.

Teoriene sier derfor at det burde være en fordel å angre mindre, jo eldre vi blir. Og det er nettopp dette forskerne nå har funnet beviser for. De konkluderer med at en slik egenskap nettopp karakteriserte vellykkede eldre.

Engasjerer oss mindre

Det er flere nye studier som antyder at alder ofte kommer i følge med flere positive følelser og mindre sinne og andre negative emosjoner, skriver Brassen og kollegaene.

Dette kan skyldes smarte skift i livsstrategier, etter hvert som det blir trangere mellom lysene på bursdagskaka. Livslang erfaring med følelser hjelper nok også på gjennomføringa av en slik regulering av temperamentet.

Vi engasjerer oss rett og slett mindre i vår egen anger, sier teoriene. Men hvordan er det i praksis?

Forskerne rullet 21 unge, 20 friske eldre og 20 deprimerte eldre inn i en hjerneskanner for å finne ut mer.

Pengespill

Inne i maskinen fikk deltagerne spille et spill om penger. I hver omgang kunne de åpne ei og ei av sju luker. Bak hver dør fantes enten penger eller en djevel. Dukket djevelen opp, var spillet over og alle pengene tapt.

Spillerne kunne selv bestemme når de ville stoppe. Men når omgangen var over ble alle lukene åpnet. Dermed fikk deltagerne se hvor langt de kunne ha gått, og dermed hvor mye de kunne ha tjent på å åpne flere luker.

I løpet av forsøket viste det seg at en av gruppene med testpersoner skilte seg fra de andre:

De friske eldre.

Andre strategier

Da de unge og de deprimerte eldre fikk vite at de hadde gått glipp av penger, kunne forskerne se lignende reaksjoner i hjernen deres. Aktiviteten økte i ventral striatum, en hjerneregion som er involvert i følelsen av anger, og i et annet område som styrer med regulering av følelser.

Deltagerne i disse gruppene hadde også en tendens til å ta større sjanser i omgangene etterpå.

De friske eldre hadde imidlertid et annet aktivitetsmønster som antydet at disse menneskene følte mindre anger. Denne gruppa endret heller ikke adferden noe nevneverdig i omgangene etterpå.

Resultatene fra målinger av endringer i pulsen og andre fysiske reaksjoner pekte i samme retning.

Kanskje de friske eldre hadde gode mentale strategier for å dempe følelsen av anger? undrer forskerne. Kanskje de minte seg selv om at det hele handlet om flaks eller uflaks, ikke om egen skyld?

I så fall er det ikke umulig at lignende teknikker kan læres av eldre mennesker som ikke klarer å legge en passelig demper på sine selvbebreidelser, spekulerer forskerne.

–

I så tilfelle kan man jo håpe at metoden også er brukbar for flere enn gamlinger som ser hekken til storartete tog stime ut fra stasjonen i TGV-sporet. Damer sent i 30-årene foran butikker med ballettsko og tutuer, for eksempel.

Referanse:

S. Brassen, M. Gamer, J. Peters, S. Gluth, C. Büchel, Don’t Look Back in Anger!, Responsiveness to Missed Chances in Successful and Nonsuccessful Aging, Science Express, 19. april 2012.