Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I Norge har nesten én av fire norske elever så dårlige matematikkunnskaper fra ungdomsskolen, at de kan få problemer med å fullføre videregående skole og å greie seg i arbeidslivet, viser undersøkelser. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Er mattestykker morsomme gåter som du gleder deg til å løse? Eller gir tallene deg vondt i magen og svette håndflater?
Hører du til siste kategori kan du ha matteangst – en spesiell form for skrekk som knytter seg nettopp til behandling av tall og ligninger, og som angivelig rammer nærmere 60 prosent av befolkningen.
Og nå mener altså amerikanske forskere at tallskrekken er en helt håndgripelig form for angst.
Etter å ha fMRI-skannet 46 barn som løste addisjons- og subtraksjonsoppgaver, konkluderte teamet med at hjernen til de matteredde viste helt spesielle aktivitetsmønster.
- Den samme delen av hjernen som reagerer på skremmende situasjoner, som å se en edderkopp eller en slange, viser også en økt respons hos barn med mye matteangst, sier Vinod Menon i en pressemelding fra Stanford University.
Vet lite
Menon og kollegaene mener det har vært alt for lite forskning rundt tallskrekken.
- Det er forunderlig at til tross for at fenomenet først ble identifisert for over 50 år siden, så har ingen giddet å spørre hvordan matteangst manifesterer seg i form av nevrologisk aktivitet, sier han.
For å finne ut av dette rekrutterte Menon 28 gutter og 18 jenter i sju- til niårsalderen. Ungene måtte svare på et tilpasset spørreskjema som var lagd for å avsløre hva slags forhold de hadde til matematikk.
Så ble barna delt inn grupper etter hvor engstelige de følte seg i møtet med tall og regnestykker. Medlemmene i gruppene for høy og lav matteangst skåret ellers likt på tester av IQ, arbeidsminne, leseferdigheter, regneferdigheter og generell angst.
Ulik aktivitet
Da barna ble hjerneskannet, viste det seg derimot at hjernene til ulike barn reagerte forskjellig på matematikkoppgavene de ble satt til å løse.
De som hadde skåret høyt på matteangst, hadde høyere aktivitet i amygdala, hjernens hovedsenter for angst. Det samme gjaldt for en del av hippokampus som styrer med innlæring av nye minner.
Samtidig sank aktiviteten i flere hjerneregioner som har å gjøre med arbeidsminne og behandling av tall. Det så faktisk ut som om det nettopp var den høye aktiviteten i skrekksenteret som slo ut hjernens problemløsningsfunksjoner.
Kanskje forsterker problemene hverandre: Matteangsten gjør deg dårligere rustet til å løse regnestykkene, noe som igjen gir deg større grunn til å frykte tall og ligninger.
- Du kan ikke bare ønske dette vekk som om det ikke eksisterte. Våre funn stadfester matteangst som en genuin type stimulus- og situasjonsspesifikk angst, sier Manon.
Han og kollegaene mener det er viktig å kunne oppdage og forsøke å behandle denne formen for skrekk i tidlig alder.
Annonse
- Forskning har vist at matteangst har en negativ effekt på matematikkferdigheter, noe som har en uheldig innvirkning på karrierevalg, sysselsetting og profesjonell suksess, skriver forskerne i Psychological Science.
–
Det virkelig store spørsmålet er så klart hvordan denne skrullete skrekken har utviklet seg i utgangspunktet. Ble våre forfedre forfulgt av differensialligninger?
