Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Krydderurten rosmarin – som ofte blir brukt til lammekjøtt – har ukjente egenskaper. Lukten gjør oss raskere i hodet, mener forskere. (Foto: Colourbox)
Rosmarin
Rosmarin (Rosmarinus officinalis) er en av mange tradisjonelle medisinplanter som inneholder eteriske oljer.
Den eteriske oljen 1,8-cineol finnes i mange aromatiske planter. Blant annet eukalyptus, laurbær, malurt og salvie.
Det er fremdeles uklart hvordan oljene påvirker oss.
Rosmarin er siden oldtiden blitt hyllet for sine medisinske egenskaper.
Nå har hjerneforskere fra Performance and Nutrition Research Centre på Northumbria University i England faktisk vist at hjernens prestasjonsevne blir forbedret når vi har en rosmarinoljekomponent i blodet.
Det er snakk om stoffet 1,8-cineol, som blir tatt opp i kroppen via nesa eller lungene – altså når vi puster inn oljene fra rosmarin.
– Hvis det er riktig, er det ganske spennende. Folk i den alternative bransjen som arbeider med aromaterapi, har lenge hevdet at de eteriske oljene påvirker folks sinnstilstand.
–De vil nok sette pris på vitenskapelig evidens. Det høres ut som en naturlig prestasjonsfremmer, sier førsteamanuensis Anna Jäger, som forsker i naturmedisiner ved Institut for Medicinalkemi, Københavns Universitet.
20 mennesker testet
De engelske forskerne testet 20 menneskers kognitive prestasjoner mens de ble utsatt for forskjellige nivå av rosmarinaroma.
Forsøkspersonene ble utsatt for tester som undersøkte hvor raskt og presist hjernene deres arbeidet. Samtidig tok forskerne blodprøver som viste hvilken mengde av 1,8-cineol deltakere hadde absorbert.
Resultatene tyder på at en høy konsentrasjon av stoffet gjør at hjernen fungerer bedre. Rosmarinduften får oss ikke til å ta inn flere sanseinntrykk, men det vi tar inn, behandler vi raskere og mer presist.
– Vi vet allerede at rosmarin endrer blodgjennomstrømningen i hjernen , forteller Ulf Simonsen, som er professor i farmakologi ved Aarhus universitet.
Danske forskere: Må etterprøves
Anna Jäger har lest de engelske forskernes sammendrag og har en kritisk innvending: Forsøket burde ha involvert flere forsøkspersoner.
– De trenger svært signifikante data for å kunne konkludere slik de gjør, sier Jäger.
Ulf Simonsen er enig:
– Fremgangsmåten virker grei. Men studien er liten, og resultatene må etterprøves. Det er imidlertid svært vanlig at man starter med noen få pasienter når man skal teste en hypotese.
Slik når rosmarinduften hjernene våre
1,8-cineol er et såkalt terpen. Det er en av de karbonforbindelsene som utgjør størstedelen av de eteriske oljene i planter. Veien fra rosmarinplanten til hjernen er kronglete:
Vi lukter på rosmarinen, som sender ut 1,8-cineol.
Stoffet når slimhinnene i nese og lunge, og derfra trenger det inn i blodbanen.
Med blodet føres det opp til hjernen.
Annonse
Terpener er små, fettoppløselige organiske molekyler, og derfor blir de lett overført fra blodet til hjernen.
Kan føre til Alzheimer-medisin
Blant forskere er det for øyeblikket stor interesse for de mekanismene rosmarin kan starte i hjernen.
– Interessen for dette er stor. Håpet er at man kan finne midler som kan brukes til behandling av Alzheimers demens, hvor nettopp den kognitive funksjonen svekkes, forteller Ulf Simonsen.
