Hvem lider egentlig mest: en fødende kvinne eller en mann som får et skikkelig spark i testiklene? En av verdens ledende eksperter forteller om vår opplevelse av smerte og hvordan man måler den.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta
Forskerne har utviklet metoder for å måle smerter fordi det sier noe om utviklingen av en skade eller lidelse – og gir et mål for om en medisin har effekt.
Man bruker allerede vår mentale evne til å holde ut smerter i behandlingen av for eksempel kroniske smerter; på fagspråk heter det «coping».
Vi har mange smertereseptorer omkring kjønnsorganene for å forhindre skader. Av samme årsak knekker vi sammen så snart ballen eller foten har truffet oss i skrittet – som det fremgår tydelig av videoene.
Noen ganger havner mennesker i diskusjoner det er utrolig vanskelig å finne en vinner av: Var The Beatles større enn Rolling Stones? Er et maleri av Claude Monet vakrere enn en solnedgang?
Man finne neppe et svar med to streker under, men det er jo lov å spørre, og det gjør våre lesere. Kevin Korsbakke lurer på om det gjør mest vondt å føde et barn eller få et hard spark i testiklene. Og like viktig: Hvordan måler man egentlig smerte?
Ingen traumer på fotballbanen
På Aalborg universitet sitter en av verdens ledende forskere i nettopp opplevelsen av smerte – men selv han har problemer med å gi et klart svar. Ifølge Lars Arendt-Nielsen er smerteopplevelsen nemlig helt individuell og påvirket av særlig tre faktorer:
Intensitet – grovt sagt: hvor mye har vi lyst til å skrike?
Smertens kvalitet – kan også kalles «type». Å sette tungen på en iskald jernstang føles annerledes enn å sparke lilletåen inn i bordbeinet.
Konteksten: i hvilken situasjon blir vi utsatt for smerte.
– Du blir for eksempel ikke traumatisert av å få en støvel i skrittet under en fotballkamp. Men hvis du blir torturert og sparket i skrittet av en bøddel mens du ligger naken på et kaldt betonggulv, er konteksten en helt annen, og det påvirker opplevelsen av smerte, forteller Arendt-Nielsen, som er professor på Center for Sanse-Motorisk Interaktion.
All smerte kan oversettes til elektriske støt
Arendt-Nielsen mener at en fødsel med komplikasjoner kan få angsten til å snike seg inn og gjøre opplevelsen av smerte verre. Men ellers er det vanskelig å sammenligne en fødsel og et spark i skrittet uten å spørre en rekke personer om en rekke detaljer.
Når forskerne på Aalborg universitet skal finne ut hvor vondt noe gjør på et menneske, samler de sammen et vell av opplysninger som kan kaste lys over smertens intensitet og kvalitet.
Intensiteten måler man for det første ved å be personen om å rangere styrken på en skala fra null til ti. En slik skala er ganske upålitelig i seg selv, blant annet fordi noen former for smerte går fort over, mens for eksempel en fødsel kan vare i timesvis.
Derfor har forskerne funnet opp en metode som «oversetter» personens opplevelse til noe objektivt og målbart, for eksempel ved å utsette personen for elektrisk støt.
– Vi kan skru opp strømstyrken helt til folk sier intensiteten tilsvarer det de opplevde. Det kalles «cross-modality matching» og er heller ikke helt objektivt, men det er det beste vi har, forteller Arendt-Nielsen.
Er en fødsel knusende eller stikkende?
Kvaliteten av smerte er like vanskelig å måle objektivt som intensiteten. Men man prøver ved hjelp av et spesielt spørreskjema som ble utviklet av smerteforskere allerede på 1970-tallet: The McGill Pain Questionaire.
Forsøkspersonene skal blant annet sette adjektiver på smerten: pulserende, jagende, sønderrivende, varm, knusende, stikkende.
– Noen smertetyper er kortvarige, andre er knyttet til ødelagte nerver, og man kan se at ordene skifter med typen. Det gjør det mulig å si noe om opplevelsen folk har av smerte, sier Arendt-Nielsen.
Gener og mentalitet påvirker også opplevelsen av smerte
Smerte er subjektivt og blir også påvirket av genene våre. Forskerne fra Aalborg har allerede vist at rødhårede har et annerledes smertesystem enn andre mennesker – og en rekke tidligere forsøk har understreket at kvinner generelt har lettere for å føle smerte enn menn.
Annonse
Dessuten er noen flinke til å se bort fra smerte: – I en periode hadde vi forsøkspersoner med svært høy smerteterskel. Senere fant vi ut at mange av dem var taekwondoutøvere som er vant til å bli sparket og kastet rundt.
– Smertereseptorene fungerer normalt, men de kunne undertrykke smerten mentalt. Det viser at den mentale eller psykologiske modulasjonen er en enormt viktig faktor, forteller Arendt-Nielsen.
Et litt ekstremt eksempel kan du se i denne videoen, med mennesker som tilsynelatende kan tåle selv svært harde slag og spark uten å bli påvirket:
Uten smerte, ingen overlevelse
Det er altså ingen som har noe sikkert svar på spørsmålet vårt. I stedet kan man spørre seg om hvorfor noen ting i det hele tatt skal være så vondt. Evolusjonen fjerner så mange dårlige egenskaper, så hvorfor ikke fjerne smerter?
Ifølge Lars Arendt-Nielsen har viktige områder som skrittet, hos både menn og kvinner, et vell av smertereseptorer nettopp for å gjøre oss oppmerksomme på at det skjer noe usedvanlig.
De fleste menn har prøvd å få et slag eller spark i skrittet – og det gjør altså virkelig, virkelig vondt. Men er verre enn å føde et barn? (Skjermbilde fra YouTube-videoen Sports Science: «World Record Kick to the Groin Part 1» – finn den lenger nede i artikkelen)
– Det skjer ofte at man blir skadet i områder uten smertefølsomhet. Vi kan se på barn som mangler smertesansen at de ofte biter tungen av seg, brekker bein og vrir ledd – så jo færre smertereseptorer du har i et område, dess mer skader du det. Og produksjonsområdene våre forsøker vi fra naturens side å passe godt på, sier han.
Vil det si at et spark i skrittet gjør like vondt på en kvinne som på en mann?
– Det er ikke undersøkt i kontrollerte forsøk, men kvinner har samme tetthet av smertefølsomhet som menn i det området.
Et annet indisium på at menn og kvinner kanskje føler smerte på noenlunde samme nivå ligger på YouTube. Her kan du se et klipp med en mannlig programleder som får hjelp til å oppleve smerten ved en fødsel – og det lykkes visst ganske godt:
