Umoralsk overklasse

Mennesker fra de øvre sosiale sjiktene har lettere for lyve, jukse, bryte trafikkreglene og ta for seg av fellesgodene, mener forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: iStockphoto)

Sosial klasse handler om hvor du sitter på samfunnets rangstige. Mye penger, høy utdannelse og en prestisjefylt jobb plasserer deg på de øverste trinnene. Er kassa skrapa, utdannelsen ikke-eksisterende og jobben lite respektert, havner du nede ved bakken.

Men er noblessen der oppe nevneverdig mer noble enn bånnskrapet?

Tvert imot, skal vi tro ikke mindre enn sju eksperimenter, utført av et team av amerikanske og kanadiske forskere.

Alle peker i retning av at overklassen har en lavere terskel både for å lyve, jukse og ta seg til rette.

Grunnen ser ut til å være at de velstilte har en større tendens til å mene som den beryktede aksjespekulanten Gordon Gekko i filmen Wall Street:

Grådighet er bra.

Forstår mindre

Det er ikke første gang forskning har antydet at folk fra overklassen er villig til å tråkke over noen grenser for å sørge for seg selv, skriver Paul K. Piff og kollegaene hans i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Sammenlignet med mennesker fra underklassen, er samfunnets privilegerte ofte mindre oppmerksom på sine medmennesker og har vanskeligere for å forstå hva andre føler. De har vist seg å være mindre sjenerøse og altruistiske, og mer egoistiske i pengespill.

Nasjonale amerikanske undersøkelser har pekt mot at overklassen donerer en mindre andel av inntektene sine til veldedighet enn husholdninger med lavere status.

Dermed kom resultatene av de nye undersøkelsene kanskje ikke som noen overraskelse.

Både i labben og det virkelige livet

Forskerne gikk bredt til verks. De gjorde først observasjoner i naturlige situasjoner i trafikken, hvor sjåførenes sosial klasse relativt godt lar seg bestemme ut ifra hva slags doning folk kjører.

Her viste det seg at overklassen hadde en større tendens til å trenge seg foran i kryss, eller å peise forbi fotgjengere på vei ut i et overgangsfelt.

I et annet eksperiment fikk folk fra ulike samfunnslag lese om ulike scenarier der hovedpersonen tok eller utnyttet noe uten å ha rett til det. Deltagerne måtte vurdere om de selv kunne ha gjort noe lignende.

Studien viser at folk i dyre biler har en større tendens til å trenge seg foran i kryss, eller å peise forbi fotgjengere på vei ut i et overgangsfelt. (Foto: iStockphoto)

Også i disse eksperimentene hadde de velstilte en større tilbøyelighet til å omfavne uetiske valg.

Deltagere i nok et forsøk skulle forhandle lønn med en jobbsøker på jakt etter fast og langvarig ansettelse. Forsøkspersonene måtte velge om de ville fortelle kandidaten at stillinga som var utlyst faktisk ville forsvinne relativt snart.

Resultatene viste at mennesker fra overklassen oftere ville unngå å fortelle sannheten, og dermed lure jobbsøkeren.

I enda en test fikk folk med ulik bakgrunn rulle terninger på en datamaskin og samle opp poeng. Så skulle de rapportere hvor mange poeng de hadde fått. Deltagerne visste at en høyere poengsum økte sjansene for å vinne en premie.

Igjen hadde overklassefolk en større tendens til å jukse, ved å melde inn flere poeng enn de egentlig hadde fått.

Så hvorfor har de høye klassene en slik lav moral?

Grådighet forklarer

Det er ikke nødvendigvis slik at menneskene på toppen av den sosiale stigen har en innebygd større evne til umoral enn de lavere klassene, mener forskerne.

De er bare mer tilbøyelig til å omfavne grådighet.

I forbindelse med at forsøkspersonene gjorde ulike tester, målte forskerne i de fleste forsøkene også hvilke holdninger deltagerne hadde til griskhet. Det viste seg at nettopp overklassefolk hadde en større tendens til å mene at grådigheten kunne rettferdiggjøres.

I et annet forsøk testet forskerne faktisk om endringer i holdningen til griskhet kunne endre ulikhetene i moral mellom de høye og de lave klassene. Og det kunne den.

Når lavklassefolk gikk igjennom forberedelser hvor de måtte beskrive positive trekk ved grådighet, ble de like uetiske som menneskene på de høye trinnene av den sosiale stigen.

Og dermed kommer vi så klart til det virkelig interessant spørsmålet: Hvorfor har de øvre sjiktene en tendens til å se det positive i å være grisk?

Fordi jeg fortjener det

Flere ressurser og mindre avhengighet av andre mennesker skaper fokus på en selv, og dette kan igjen gi opphav til sosiale verdier som fremhever grådighet som noe positivt, skriver forskerne.

Overklassefolk kan i tillegg føle at de har ressursene som trengs for å avverge ubehageligheter knyttet til uetiske handlinger.

Det er også mulig at flere fra overklassen har økonomiutdannelser som fokuserer på å maksimere egeninteressen.

Dessuten har kanskje overklassen egne fortolkninger av virkeligheten som gir dem en følelse av å ha visse rettigheter, samtidig som fokuset dreies bort fra hvilke konsekvenser handlingene deres har for andre.

Det er likevel viktig å huske at det finnes mange unntak på begge sider, påpeker forskerne.

Kriminal- og voldsstatistikkene levner ingen tvil om at umoral også finnes blant de lavere klassene. Og det er ikke vanskelig å finne eksempler på overklassemennesker som handler ut ifra både sjenerøsitet og høye etiske mål.

Budskapet er uansett ikke til å ta feil av:

Tro ikke at plasseringa på den sosiale rangstigen automatisk gir deg samme posisjon på en hver viktig skala.

Referanse:

P. K. Piff, D. M. Stancato, S. Côté, R. Mendoza-Dentona & D. Keltnera, Higher social class predicts increased unethical behavior, PNAS Early Edition, 27. februar 2012.

Powered by Labrador CMS