Mindfulness-meditasjon og krig kan virke som motsetninger. Likevel satser det amerikanske militæret stort på at mindfulness kan øke soldatenes prestasjoner og helse.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva er mindfulness?
Mindfulness har røtter i den buddhistiske meditasjonsformen «vipassana», men har de senere årene funnet veien til Vesten i forbindelse med ikke-religiøse problemstillinger som håndtering og behandling av stress.
Mindfulness handler om nærvær i nået og trener opp evnen til å være fullt ut oppmerksom på det man foretar seg her og nå, typisk gjennom meditasjon- eller pusteøvelser.
Formålet er å utvikle en evne til å takle negative og uhensiktsmessige tanker og konsentrere seg om de målene man har satt seg. Dessuten oppnår man en større forståelse for hvordan man reagerer på stress – og hva man kan gjøre for å forbedre situasjonen.
Hva kan militæret få ut av mindfulnesstrening?
Vitenskapelige undersøkelser har påvist mange gunstige effekter av mindfulness. En regelmessig praksis kan forbedre opplevelsen av å mestre livet. Humøret, graden av oppmerksomhet og selvkontroll samt toleransen overfor smerter økes; alt dette gir en klar fordel i militære sammenhenger.
Mindfulnessteknikkene er testet på krigsveteraner med posttraumatisk stress syndrom (PTSD), og de foreløpige resultatene er lovende.
(Kilde: Professor Elizabeth Stanley, Georgetown University)
Hva kan mindfulness brukes til?
Mindfulnesstreningen skal hjelpe soldatene til å kunne reagere mer hensiktsmessig i pressede situasjoner og lære dem å stoppe opp og overveie mulighetene sine før de handler.
I tilspissede situasjoner kan det være helt avgjørende at man kan stoppe opp, bare i en brøkdel av et sekund, og ikke gå på «autopilot» og trykke på avtrekkeren før man har sikret seg at det ikke er en barnehage som gjemmer seg bak døren.
Om CSF-programmet
«Comprehensive Soldier Fitness» (CSF) er et langsiktig, forebyggende program designet av psykologer for å utvikle og bygge opp soldaters psykiske motstandskraft og bedre håndteringen av stress ved hjelp av «positiv psykologi» – en spesiell retning innenfor psykologien.
Positiv psykologi handler om å skape motivasjon og livsglede ved å lære å fokusere på positiv tanker – for eksempel ved å notere ned noe man er glad for i livet sitt.
Programmet ble satt i gang i 2009, og Pentagon har brukt 125 millioner dollar på prosjektet. Planen er at det skal inngå som en obligatorisk del av opplæringen til alle amerikanske soldater.
(Kilde: CSF)
«Krigere i zen» lyder kanskje som noe fra en japansk samuraifilm. Men også det amerikanske militæret har fått øynene opp for at de kan bruke en spirituell metode til å styrke soldatene sine, nemlig mindfulness-meditasjon.
Mindfulness er en livsanskuelse og et begrep som kommer fra buddhismen. Praktiseringen foregår typisk gjennom meditasjons- eller pusteøvelser som øker smertegrensen og graden av oppmerksomhet og selvkontroll.
«Mind fitness»
Det er egenskaper som gir en klar fordel i militære sammenhenger, og derfor har store deler av det amerikanske militæret de senere årene begynt å bruke mindfulness-trening som en obligatorisk del av soldatenes opplæring. I militæret går treningen under navnet «mind fitness» – trening av sinnet.
– Det er en ny tankegang innenfor det amerikanske militæret. Man har begynt å ta konsekvensen av at fiendtlig terreng ikke bare handler om teknologi og våpen, og at det er mennesket som er grunnlaget for et velfungerende militærvesen, forklarer doktorgradsstudent Sita Ramchandra Kotnis fra Institut for Kultur og Samfund, Antropologi og Etnografi, ved Aarhus universitet.
Hun har undersøkt tendensen omkring de mentale treningsmetodene i forbindelse med en doktoravhandling om forskjellige metoder for å optimere mennesket.
Alarmerende selvmordsrate startet bølgen
Mind fitness-bølgen startet i 2007, da det ble avslørt at selvmordsraten blant soldatene var blitt alarmerende høy. 115 soldater hadde begått selvmord i 2007, det største antallet siden militæret begynte å føre statistikk over dette i 1980.
– Alle soldater blir screenet for sykdommer og psykiske lidelser før de kommer inn i militæret. Derfor var selvmordstallene et klart tegn på at det var noe helt galt, og at krigene i Irak og Afghanistan var en stor mental belastning, forteller Kotnis.
Selvmordsstatistikken kastet det amerikanske militæret ut i en krise, og situasjonen ble ikke bedre av at flere vitenskapelige studier viste at soldater har stor risiko for posttraumatisk stress, søvnproblemer, depresjon, svekket hukommelse og dårlig konsentrasjon.
Like viktig som teknologi
Selvmordene rammet også soldater som aldri hadde vært utstasjonert.
– Det var et tegn på at det psykiske presset på soldatene generelt var blitt hardere siden 11. september, da USA erklærte krig mot terror. Våpnene er blitt tyngre, og det er vanskeligere å sette et ansikt på fienden. Som i Vietnamkrigen er det plutselig ikke bare de teknologiske fortrinnene som bestemmer krigens utfall, men også den enkelte soldatens psyke, forklarer Kotnis.
Positiv psykologi
Den sjokkerende statistikken tvang militæret og regjeringen til å handle raskt.
Ett av tiltakene var et stort program under det amerikanske Forsvarsdepartementet, Pentagon. Programmet fikk navnet «Comprehensive Soldier Fitness» (CSF).
Programmet er basert på begrepet positiv psykologi. Det er en metode for å skape motivasjon og livsglede, for eksempel gjennom øvelser hvor man lærer å fokusere på positiv tanker.
Det ga så lovende resultater at militæret allerede i 2009 gjorde deler av det til en obligatorisk del av soldatenes mentale trening, til tross for at det fremdeles er under utvikling.
Annonse
Når bombene hviner om ørene, og adrenalinet suser rundt i kroppen, kan det være vanskelig å bevare roen. Men ved hjelpe av mindfulnesstrening mener det amerikanske militæret at soldatene kan lære å reagere hensiktsmessig, også i pressede situasjoner. (Foto: Colourbox)
Pilotstudie banet vei
Militæret har også fått øynene opp for mindfulness – eller mind fitness, som de kaller det. Teknikkene skiller seg fra positiv psykologi ved å være basert på meditasjon – i stedet for å tenke positive tanker, lærer soldatene å tømme hodet for tanker.
Inspirasjonen kom fra en pilotstudie fra 2007, som ble utført av forskeren Elizabeth Stanley fra Georgetown University i Washington DC.
En avdeling marinesoldater som skulle sendes til Afghanistan, gjennomgikk et åtte ukers mindfulness-program, «MMFT», som Stanley, en tidligere etterretningsoffiser, hadde designet spesielt til det militære.
Soldatene lærte forskjellige øvelser, for eksempel pusteøvelser og meditasjonsteknikker, som lærte dem å holde fokus, oppmerksomhet og nærvær.
Vitenskapelige målinger
Soldatenes mentale helse ble løpende vurdert i løpet av programperioden ved hjelp av spørreskjemaer og samtaler.
Dessuten hadde Stanley alliert seg med en nevropsykolog som utførte kliniske og psykologiske tester, blant annet av reaksjonstid, hukommelse, impulskontroll og følelsesmessige reaksjoner under stress.
– Stanley sikret seg både subjektive og objektive vurderinger. Det var viktig for troverdigheten, forklarer Sita Kotnis.
Hadde stor effekt
Konklusjonen var at mindfulnesstreningen hadde hatt en overraskende stor effekt – på tross av at mange av soldatene og offiserene hadde vært skeptiske til Stanleys «jentemetoder».
Annonse
– Resultatene talte for seg selv. De soldatene som hadde gått helhjertet inn for treningen og praktisert på egen hånd, rapporterte enstemmig om bedre prestasjoner, bedre mental utholdenhet og evne til å holder overblikk over oppgavene sine. Dessuten følte de at treningen hadde gjort dem mer motstandsdyktige overfor stress, forklarer Kotnis.
Ble mindre stressede
– Men enda mer interessant var det at de kliniske målingene av soldatenes såkalte «neuromotorikk», det vil si den elektriske aktiviteten i hjernen og produksjon av for eksempel stresshormonet kortisol, viste at det faktisk også var skjedd en endring i biologisk forstand. Soldatenes hjerner var simpelthen blitt forbedret på noen punkter, selv under den fysisk og mentalt utmattende perioden før utstasjoneringen.
Stanleys studie var akkurat det militæret var på utkikk etter. Det ble derfor snart bestemt at man skulle bruke mer ressurser på dette. Militæret bevilget 1,7 millioner dollar til utvikling og testing av programmet.
Hjernetrimmen møter kritikk
Men ikke alle har vært like begeistrede for sammenkoblingen av militærvesen og mindfulness. Kritikerne kommer primært fra to grupper:
Noen mener det ikke er belegg for at mindfulness virker. Andre mener det er en unik, ikkevoldelig livsanskuelse, og at det er feil og uetisk å bruke den i en militær sammenheng.
– Diskusjonen går høyt i mediene i USA. Det er en interessant historie om møtet mellom to ulike verdener, forteller Kotnis.
Kommer fra buddhismen
Mindfulness er historisk sett tett forbundet til buddhismen, og oppfattes som en ikkevoldsetikk. Derfor mener mange det er feil å bruke metoden til krigføring, til å skape bedre soldater.
– Andre mener mindfullness ikke virker, at det er noe hippieaktig sludder, forteller Kotnis.
Militæret tror på meditasjon
Annonse
Talsmenn for metoden sier at selvmordstallene og problemene med traumatiserte soldater krever handling. De mener de foreløpige resultatene viser at mindfulness kan hjelpe.
– Militæret trenger noe som virker her og nå. Og selv om man fortsatt ikke har full oversikt over effekten av programmene, har man valgt å satse på ideen om å trene soldatenes sinn, forklarer Kotnis.
